Korpsfest Lago di Garda

terje tjelle

Av Terje Tjelle / terje@escape.no

Velkommen til Korpsfest Lago di Garda!

Dette er vår egen korpsfestival i vakre Nord-Italia! For alle oss som har spilt i korps vet vi hvor viktig det er med korpsturer. Slik var det for 40 år siden når jeg spilte i korps, og slik er det den dag i dag. Korps reiser mer enn noen gang på korpsturer, og utlandet står ofte høyt opp på ønskelisten.

MANGE KORPS velger vakre ITALIA og til vår korpsfestival KORPSFEST LAGO DI GARDA.
I vakre naturomgivelser ved Gardasjøen nord i Italia gjennomføres denne i tidsrommet 18. – 30. juni hvert år.

gardasjoen

Noen korps er store, noen små, noen har drill tropp, noen er paradekorps, noen sliter med rekrutering, noen er nye korps på tur for aller første gang, andre er over 100 år med lange tradisjoner på det aller meste, noen har akkurat byttet dirigent, noen har ikke dirigent, noen sliter med økonomien og atter andre har en ordnet og god økonomi…

Felles for alle er at de ønsker å gi barna og ungdommene i korpset en fantastisk korpsopplevelse når man reiser på tur sammen.

Korpsfest Lago di Garda 3 Terje Tjelle

Jeg er utrolig stolt når jeg får ta med meg korps til vår korpsfestival ved Gardasjøen i slutten av juni hvert eneste år. KORPSFEST LAGO DI GARDA er virkelig en KORPSFEST når det gjelder festivaler som er beregnet på skolekorps for barn og unge i alderen 7 – 20 år.

Korpsfest Lago di Garda 2 Terje Tjelle

Og bare de to siste årene har vi hatt gleden av å være vertskap for 17 korps fra så å si hele Norges land.

Vi i Escape er opptatt av å formidle OPPLEVELSENE når korps reiser på tur. Vi benytter alltid hyggelige turisthoteller eller leilighetshoteller med meget gode fasiliteter.

Det er stort sett Norwegian eller SAS som flyr alle våre festivaldeltagere til Italia, og vi bruker gode og sikre busser hvor sikkerheten har høy fokus.

Korpsfest Lago di Garda 5 Terje TjelleOg snakker vi om korps og korpsturer har jo KONSERTENE en sentral plass i våre programmer.

Det er VIKTIG at korpsene får komme til de aller beste piazzaene hvor de kan holde sine konserter, som her hvor vi har festivalarrangementet vårt på selveste Piazza Bra, rett foran Arena di Verona.

Kristiansund skolekorps har reist med oss flere ganger når gjennom de siste årene, og er et fantastisk korps å ha på tur. De stiller med høye forventninger og et åpent sinn hver eneste gang de er på tur…

Korpsfest Lago di Garda 4 Terje Tjelle

I år gikk turen til KORPSFEST LAGO DI GARDA i Italia. Det er virkelig en stor glede å ha med seg en så positiv gjeng på tur.
Før man reiser ligger det mange måneders arbeid med skreddersømmen av programmet. Her er det viktig med en god reisekomité og en god kommunikasjon underveis. Vi benytter alltid anledningen til å besøke gruppene våre i planleggingsperioden, slik at vi sammen kan finne frem til gode løsninger innenfor de rammene man har å rutte med.

Korpsfest Lago di Garda 5 Terje Tjelle

I Kristiansund skolekorps har jeg de siste årene jobbet tett med Nora som er tur-sjef for denne herlige gjengen. Med seg på laget har hun en dyktig turkomité sammen med drill-sjef Gro og dirigent Merethe.

Skal man lykkes med en god korpstur er forarbeidet og skreddersømmen avgjørende. Her legger man grunnmuren for det som skal bli en VELLYKKET TUR!

Takk til dere i Kristiansund skolekorps med Nora i spissen.

Opplevelser og gode minner er viktige når man er på korpstur…

Her foran den vakre Arena di Verona i Verona by.

Korpsfest Lago di Garda 6 Terje Tjelle

Er man i Italia på besøk er det også mange som reiser på dagstur til Venezia. Fantastiske Venezia, denne eventyrbyen.

Venezia Italia

Velkommen til Korspfest Lago di Garda!

Vi sees!

Korpshilsener Terje

Vårens vakreste eventyr i Englands vakreste by!

Tove Kjellerød Reiseleder    Av Tove Kjellerød / Reiseleder for Escape Travel

Hvis jeg fikk velge ett reisemål i året og ett arrangement å delta på, ja, så var jeg ikke i tvil. Det måtte ha blitt sangfestivalen i York i England, The Scandinavian Chorus Festival som er det offisielle navnet. I år med hele 7 norske kor fra alle deler av landet, fra nord til sør.

Dagene er pakket med begivenheter, konserter ute og inne, byvandringer og matopplevelser, shopping og sosialt samvær på puber og hotell. Kor som synger i vilden sky; øver, opptrer og hygger seg, hver på sin måte og med sin stil.

Allerede første dag om kvelden var alle samlet til uhøytidelig konkurranse i Guildhall, storstua fra middelalderen, bombet under krigen og gjenreist. Brukt som rettssal, kommunestyresal, teater og nå, for oss, som konsertsal. Taket løftet seg, kor etter kor sang med toner fra hjertet. Fantastisk! Selveste Lord Mayor of York ledet juryen som for øvrig besto av proffe musikk-kjennere. Å vinne her er en ære, denne gang tildelt Tønsberg Sangforening. Barnekoret Lahko, i sine bunader, med sine originale opptredener og vakre sang gav tilhørerne gåsehud og fikk ekstra dommer-hyllest. Høyst fortjent!

Utekonserten neste dag på King`s Square var i år truet av regn og mørke skyer. Hvem som stod bak at vi fikk opphold hele tiden under de 2,5 timene, skal være usagt, men ikke før døde siste tone hen, så åpnet himmelen seg. Takk værgud.

Kor

Med lunsj, en øl og litt shopping unnagjort var det tid for øving før den store konserten i Central Methodist Church om kvelden. Vi var også i år heldige å få med oss York Philarmonic Male Voice Choir, et enestående mannskor som synger bakoversveis på tilhørerne. Når starten går med at alle i kirken synger God Save The Queen og Ja, vi elsker, ja da er tonen satt. For en kveld det ble. DSC00001

Søndag neste dag og de fleste korene var med til gudstjeneste. Jeg var heldig og fikk med meg flotte Nabokoret, et damekor fra Eiksmarka i Bærum til Holy Trinity Church. Vi ble som ventet tatt imot med åpne armer av sognepresten og resten av menigheten. Damene sang med kirkens vakre akustiske forhold under gudstjenesten og prosten som var på besøk hadde forberedt talen sin rundt oss som var gjester. En opplevelse var det.

De andre reiselederne fortalte at Skjervøykoret hadde sluppet seg løs og sunget fantastisk der de var. Og i løpet av ettermiddagen fant Odins Ravner, et flott mannskor, tonen med damene fra Bærum. De forberedte et felles innslag til fellesmiddagen på Royal York Hotel samme kveld. Det ble suksess!

DSC00033

Og det ble en minnerik aften. Mannskoret Over Enga tok tidlig regi med glimt i øyet og gode historier. Det store blandakoret Heimklang fra Trondheim fylte ballsalen med lystig og velklingende sang. Alle deltok og gav til beste i det store fellesskapet. Mat på bordet og øl og vin i glasset, vi kunne holdt på til den tidlige morgen.

Og neste år? Blir nok en ny Yorkfestival for den som vil være med.

The York Minster Cathedral with City signs in front

 

 

 

 

Edinburgh på tre dager

 Av Jaye Smith / jaye@escape.no

Flyet er i ferd med å lande på rullebanen i Edinburgh, og når jeg titter ned, kjenner jeg den velkjente kriblingen, åh som jeg gleder meg til å komme tilbake  nok en gang

Dette er fjerde gangen i løpet av 9 måneder jeg har besøkt denne herlige byen. Og for hver gang jeg er her oppdager jeg stadig nye restauranter, nye steder å shoppe (bort fra Princes Street), nye turområder og ikke minst nye steder for kor og korps å spille eller synge.

800x600_Edinburgh

Det første jeg gjør, etter å ha sjekket inn på hotellet, er å løpe ned til favorittpuben min for litt fish & chips og litt kaldt å drikke. Cafe Royal heter den, og ligger utenfor allfarvei. Puben ligger på 19 W Register St.  Jeg sier utenfor allfarvei, men det er bare omtrent 100 skritt fra hovedgaten Princes Street, nær ikoniske Balmoral Hotel. Man må bare vite hvor den ligger. Puben er ofte full, men ikke av turister. Pass bare på å komme utenfor lunsjtider eller rett før arbeidstiden er over. Kom hit hvis du vil ha en sen lunsj eller tidlig middag.

God og mett, og med godt mot kan du gjerne ta turen langs Princes Street, retning Edinburgh Castle til Charlotte Street. Ta til høyre så har du to valg – enten ta til høyre og høyre igjen på Rose Street. for å besøke flere puber, eller gå et kvartal til og sving til høyre inn på George Street. for å shoppe. Uansett hvilken av disse to gatene du velger, så havner du til slutt på St. Andrews Square hvis du fortsetter å gå østover.  Nå er du i området i Edinburgh som heter New Town – bygd i 1772!  

800x600_Edinburgh_6

Neste dag tar jeg på meg gode sko, følger Royal Mile (i motsatt retning av Edinburgh Castle) og går til toppen av Arthur’s Seat i Holyrood Park, det høyeste punktet i Edinburgh. Med sine 250 meter over byen er den relativ lett å gå. Her får du en fantastisk panoramautsikt over Edinburgh. På veien dit går jeg forbi to viktig bygg – Det skotske parlamentet og The Palace of Holyroodhouse. Parliamentbygget er et atypisk, omdiskutert skotsk byggverk og slottet er det offisielle bostedet til kongefamilien i Edinburgh. Kong Harald V bodde her i 1994.

I tillegg går jeg forbi White Horse Close. Her må man stikke innom en tur. Det ligger på 27 Canongate ved enden av Royal Mile. White Horse Close har muligens de mest pittoreske samlinger av bygninger i Gamlebyen.  Mange går helt uvitende forbi denne perlen.

Når vi først er inne på tema «Close», bestill gjerne en sightseeing tur på «The Real Mary Kings Close» for å bli bedre kjent med begrepet Close.  Du kan bestille online eller gå forbi salgskontoret deres som ligger på The Royal Mile.  

800x600_Edinburgh_7

Jeg kjenner at jeg begynner å bli sulten, og ser på klokka. Det begynner å nærme seg middagstid. Skottland er kanskje ikke mest kjent for sitt kjøkken, men her finner man alt fra pub mat til Jamie Oliver’s Italian restaurant eller The Dome for mer klassisk mat. Jeg trasker til Rose Street, et godt utgangspunkt for å finne ut hvor jeg skal spise. Jeg har lyst på italiensk i dag, og setter meg ned på Jamie Oliver’s. Anbefaler restauranten hans, her er det god mat til alle. Hvis du er ute etter mer skotsk mat, prøv Rose Street Brewery, de har en restaurant i annen etasje. Haggis er i sesong hele året!

800x600_Edinburgh_5

Kvelden kommer, og natten begynner å våkne til liv. Her finner man en god del puber som spiller levende musikk, typisk skotsk (men uten sekkepiper da). For min del går jeg til stamstedet mitt, The Jazz Bar. Her får man levende jazz av meget høy standard, og ofte ser du eieren av baren bak trommer på husbandet. Stedet åpner ganske tidlig, men fylles opp først etter midnatt.

Dag tre og siste dag i denne flotte byen. De fleste fly hjem går på kvelden, og det gjøre mitt også! Derfor er det en perfekt dag for en utflukt utenfor Edinburgh. Jeg sjekker ut av hotellet og bagasjen kan jeg oppbevare her frem til jeg reiser hjem. Nå kommer det vanskelig valget, hva skal jeg gjøre? Det er så mye å finne på. Reiser jeg vestover havner jeg i Glasgow, Skottlands største by med mange museer, barer og restauranter. Reiser man hit må man sjekke ut House For an Art Lover. Fremtidens arkitektur og design for 110 år siden. I nord, ca en times kjøretid ligger Stirling Castle og Wallace Monument. På vei dit kjører vi via Falkirk. Her må man stoppe opp for å se på The Kelpies, 30 meter høye hestehode-skulpturer! Praktfullt! Jeg velger å ta turen østover, til Holy Island i Berwick, England. Jeg kjører til Holy Island i lavvann, og må sørge for å komme tilbake til fastlandet før tidevannet kommer. På Holy Island rager The Parish Church of St. Mary the Virgin stolt. Vikinger invaderte øya i år 793 e.kr. De ødela og plyndret. I dag finner vi en skriftlig beklagelse for invasjonen fra Nidarosdomen ved alteret til St. Mary. Kirken er blitt bygget på to ganger, i det 12. og det 13. århundret. I 1860 var det siste gangen den ble restaurert og lite har skjedd siden. Her kommer flere av våre kor for å synge.

Nå har jeg vært her i et par – tre timer, så jeg kjører tilbake igjen til hotellet, henter bagasjen og drar til flyplassen. I luften igjen, lener jeg meg tilbake og reflekterer jeg over alt det jeg har fått opplevd på bare tre dager. Og med dette begynner tankene å svirre etter ny Edinburgh tur.

Les mer om kortur til Edinburgh

 

 

 

 

MiddelhavSCRUISE med Norwegian Epic


Av Ingun Melleberg / ingun@escape.no 

På cruise i Middelhavet

Cruiseeksperten Heidi, og førstegangscruiseren Ingun, har nettopp cruiset langs Middelhavet med NCLs Norwegian Epic fra Barcelona til Roma. Heidi og Ingun fra Escape har akkurat kommet hjem fra en herlig vårtur. Fra 4 grader ved avreise lørdag morgen til noe mye mer fristende. Gaudis praktfulle Barcelona hilste frosne nordboere med sol fra skyfri himmel og over 20 grader. Etter en bedre tapasmiddag i El Raval, en vandring i det herlige mylderet av smug i Barrio Gotic og en sving på strandpromenaden La Barceloneta, sa vi «hasta luego» til Catalonias stolthet. Cruiselivet ventet!

Bloggbilde_NCL_4

Epic ønsket oss velkomne

Skipet Norwegian Epic taklet både cruisespesialister og nybegynnere, skulle det vise seg. En av NCLs største skip rommer over 4000 forventningsfulle cruiseturister fra hele verden. For førstegangscruiseren var det imponerende velsmurt og tilrettelagt ombordstigning til tross for horder av mennesker. Dette kan de! Vel om bord gledet det å se at Epic nylig er oppgradert: innredningen og fargene i fellesområdene er fresh og dempet, lugarene likeså. Og for to klesglade shopping-entusiaster på tur, masser av smart lagringsplass. Bra jobbet!

Bloggbilde_NCL_3

Hvem reiser på cruise er ikke rett spørsmål

Hvem reiser ikke på cruise er mer dekkende. NCL har et godt tilbud til alle. Og ingen blåhårede damer med permanent og gåstol i sikte. Vi ser unge par med og uten barn, familier med tenåringer, middelaldrende og eldre fra mange nasjonaliteter i skjønn forening. Barna elsker bassengområdet med rutsjebaner og klatreveggen. De elsker barneklubbene der aktivitetene er tilpasset alderen. Det er aldri kjedelig ombord for noen, forresten! Rederiet sørger for dagsprogram som fenger, om du vil delta. Om du vil sitte ute å lese en bok i fred og ro mens de nautiske milene passerer sakte men sikkert forbi, gjør du det. For deg som vil ha mer privatliv og ekstra god standard og størrelse på lugaren din, finnes Haven, en egen del av skipet der ingen andre passasjerer har tilgang. Det beviser at kun egne ønsker og økonomi setter grenser. Vil du ha det, så kan du få det.

Cruiseopplevelser og kulinariske godbiter

De gode opplevelsene er like rundt hjørnet. Mange elsker cruise for den deilige maten, og det er et stort pluss på Epic. Med nye menyer av året, går ingen sultne noengang. Over 20 spisesteder tilfredsstiller forhåpentligvis de flestes behov, også de som vil variere og ikke spise på samme sted hver dag. Vil du ha ekstra oppgradering på måltidene, finnes flere spesialrestauranter om bord med ekstra fokus på kvalitetsmat. På Epic er det blant annet den franske Le Bistro, Teppanyaki-restaurant og den nye, brasilianske Moderno der delikate kjøttstykker serveres på spyd. Så mye du vil ha, på brasiliansk vis. På disse restaurantene betaler man tillegg for å spise. For deg som vil ha det lille ekstra. Det får du!

Bloggbilde_NCL_6

Gallakjole/smoking og spise til fastsatte tider?

Niks – ikke med NCL og Norwegian Epic. Med Freestyle Cruising er alt egentlig opp til deg. Dette konseptet er genialt for deg som foretrekker å ta dagen som den kommer, spise hva du vil, hvor mye eller hvor lite du vil og slippe å pynte deg til den store gullmedaljen. Er du C eller D-menneske og fysen på noe midt på natten? Ingen problem. Kanskje du liker å kle deg elegant og i lekker kjole, gjør det – alt er jo opp til deg. Du bestemmer! Det er genialt, det er lettvint og ukomplisert.

Bloggbilde_NCL_1

Alene på cruise uten å betale dobbelt?

Nå kan du! NCL har fire skip, inkludert Epic, med egne enkeltlugarer i egne seksjoner med egne felles lounger på skipet. Du betaler såklart kun for deg selv og synes du det er stusselig å spise alene, er alt tenkt på for deg. I loungene settes det opp oppslag om å spise sammen for den som vil, felles aktiviteter for den som vil. Igjen, alt er opp til deg – frihet er herlig!

FullSizeRender (29)

Feel free er NCLs slagord

For riktig å forene det gamle gode og det mer nye, hippe, har NCL og den verdenskjente, amerikanske artisten Pitbull gått sammen og laget en fengende og rytmisk låt med samme navn. Pitbull er gudfaren til NCLs nyeste skip, Norwegian Escape. Det gamle, gode står evigunge Rolling Stones for. Feel free er nemlig basert på deres hit, om noen synes noen av taktene høres velkjent ut.

God tid i land

Det er ikke bare på skipet livet er til for å nytes. Mange havner, mange opplevelser på egen hånd eller kanskje med nye cruisevenner? Eller utflukter til interessante steder i regi av skipets dyktige ansatte? Valget er ditt.

Vi legger til kai i Napoli, så nær byen at det bare er å rusle inn til himmelsk pizza og vakker, historisk arkitektur og stemning. Herfra går også ferge til billedskjønne Sorrento og/eller Capri.

FullSizeRender (38)

Vi to velger oss øyliv og Capri når Epic legger til kai. Bare 45 minutter så får hydrofoilen deg over til øya som klinger så perfekt i alles ører. Vi blir ikke skuffet, Capri leverer varene. En liten, men bratt tur opp med funicolar, kabelbanen, så er havnen plutselig under deg. Her oppe er utsikten upåklagelig. Grønn, frodig vegetasjon i kontrast til lysegrå kalksteinsklipper og grotter. Det bugner av solmodne, knallgule sitroner og hager der appelsiner og vakre blomster vokser og trives i perfekt samspill. Middelhavet rundt kan ikke helt bestemme seg – blått, turkist eller grønt i ulike sjatteringer. Bebyggelsen klatrer oppover de steile, bratte, grønne åssidene. De supersmale gatene går på kryss og tvers og kantes med designerbutikker for velfylte bankkontoer, koselige kafeer og gelateriaer med en smak av himmelen, som passer alles lommebøker. Mmm, frisk limoncello-sorbet eller silkemyk sjokoladeis? Utsikten er rent betagende og vi forstår fullt ut hvorfor Capri er en favoritt som har vært med i manges drømmer i uminnelige tider.

FullSizeRender (49)

Fra Napoli fortsetter Epic mot Roma og havnebyen Civitavecchia, den siste havnen for oss på denne turen. Tre netters cruise er over for denne gangen.

Disse betraktningene er ført i pennen av førstegangscruiseren som herved kan avlive mytene om at cruise er kun for noen. Det tar ikke lang tid før cruiselivets mange fordeler synker inn. Så mange cruisepassasjerer tar ikke feil.

Vi hjelper deg med ditt drømmecruise

Ølsafari i fatterns fotspor, Tsjekkia

420x420_Petter_nome
Av Petter Nome

Ølkultur, bryggekunst og historie

I august 1915 ble faren min født i den vesle byen Saaz, i det som dengang var Böhmen og Mähren i keiserriket Østerrike Ungarn. Fatter fortalte om ungdomsårene da han hver sensommer jobbet med innhøsting på humlemarkene, – og som barn var jeg null interessert. Både tid og sted var lysår unna.
Ikke ante jeg da at Saatz (nå Zatec) er verdens mest berømte humleby, ligger i hjertet av området som skapte pilsenerølet og at jeg mer enn 100 år etter fatterns fødsel skulle lede en gruppe ølentusiaster gjennom hans barndoms gater.

Bloggbilde_Bryggeriporten-Pilsner-Urquell

Ja, jeg gleder meg vilt til å reise til Tsjekkia!

Både til å se hvor far vokste opp og til å oppleve et av de områdene i verden som har hatt størst betydning for øl og bryggekunst.
Det begynte med brygging i klostrene allerede på 500-tallet og det første offisielle klosterbryggeriet ble åpnet i år 993. På 12- og 1300- tallet poppet det opp bryggerier i by etter by og nesten fra første stund begynte man å eksportere til andre land. Hjertet i det hele var byen i Plzeñ, i dag kjent som Pilsen.

Og nettopp pilsen er symbolet på tsjekkisk ølkultur

Det gyldne, klare ølet med høyt og luftig skum. Øltypen som kom til å erobre verden og i dag står for 70-80 prosent av alt øl som drikkes. Så utbredt har pilsen blitt, at mange nå stempler den som kjedelig. Men pils er ikke bare standard industriøl. Tsjekkisk ølkultur er rik og variert og byr også på mørkere øltyper som glinser av rav, kobber eller det sortest kull.
Øl består av maltet korn, gjær, vann og humle. Humle er aromaen som utvinnes fra hunnkonglen på denne hurtigvoksende slyngplanten. Humle gir aroma og bitterhet til ølet.

Bloggbilde_Oel_Praha

Og nettopp Saaz-humlen har status som edelhumle

og handles inn av bryggerier over hele verden. Den har et mildt preg av urter, jord og krydder, men er mindre bitter en europeiske humletyper flest. Selvsagt er den verdt en festival!
Intet folkeslag i verden drikker mer øl enn tsjekkerne. Men øl er ikke bare drikke; det er kultur, folklore, bugnende matfat, livlig samvær og gode minner. Dette vet tsjekkerne alt om. Vi er heldige som skal få oppleve det.

Petter Nome er direktør for Bryggeri- og Drikkevareforeningen og har frontet oppsvinget for mikrobryggerier i Norge. Han var tilknyttet NRK i 25 år som programleder og TV produsent og har bl.a. jobbet som industriarbeider, sjømann og kommunikasjonssjef. Petters far ble født i den tsjekkiske humlebyen Saatz (Zatec) og hadde sin første jobb som humleplukker for tsjekkiske bryggerier.

LES MER OM PRAHA OG PILSEN MED ØLFESTIVAL

Reisebrev fra Filippinene

Gunnar-SkjoldenAv Gunnar Skjolden / gunnar@escape.no

Det fjerneste Østen, Filippinene, ut mot Stillehavet

En gruppe fra Escape Travel var der i påsken og er kommet hjem med sterke inntrykk. Filippinene er Asia, men også noe annet. Mer enn tre hundre år som spansk koloni og femti år under USA har satt dype spor. «Tre hundre år i kloster og femti år i Hollywood». Filippinerne skaper fiesta ut av det meste, og turister blir involvert i det som skjer. «More fun in the Philippines» er deres turistslagord, og så blir til og med landfredag en opplevelse av lokale tradisjoner. Vi så Filippinene fra risterrassene i nord via hovedstaden Manila til et deilig strandhotell på Panglao ved Cebu i sør.

Turdeltaker Liv Valstrand har stilt noen bilder til disposisjon. Hun var så heldig å komme opp på pressetribunen under korsfestelsestablået i San Pedro Cutud i byen San Fernando i Papagena. Vi andre så nok vel så mye til hverandres paraplyer mot solen, men en storskjerm var til god hjelp.

Bloggbilde_Filippinene1_2

Risterrassene i Ifugao-regionen på nord-Luzon er mer enn 2000 år gamle og står på UNESCOs verdensarv-liste.

Bloggbilde_Filippinene2_2

Filippinene opplever en sterk flukt fra landsbygda mot de store byene. Eldre folk kler seg i tradisjonelle antrekk for å bli fotografert når turister kommer forbi.

Bloggbilde_Filippinene3_2

De som angrer på noe, gjør bot ved å dekke ansiktet og piske seg til blods – så blodet skvetter! På underlig vis glir de inn i gatebildet, i 35C.

Bloggbilde_Filippinene4_2

Korsfestelsesscenen ble spilt første gang i 1962, da en lokal «klok mann» lot seg korsfeste etter en drøm om at det ville gi ham kraft til å bli en fullbefaren healer. Senere er dette gjentatt i et par generasjoner i grenda San Pedro Cutud, og samler tusener som ser på dette med forundring.

Bloggbilde_Filippinene5_2

Ved midnatt påskeaften samles alle i kirken i Lucban (og de fleste andre kirker, vil vi tro) til våkenatt for den døde Kristus, innen alle lys tennes, brassbandet spiller opp på kirkebakken, og statuer av den oppstandene og hans mor bæres i prosesjon i byen – denne gangen i stille regn.

Kirken påskeaften.

Bloggbilde_Filippinene7_2

… og påskemorgen feires med fyrverkeri! It is more fun in the Philippines!

Vi skreddersyr din reise i Asia.
Du kan også velge å delta på en gruppetur med reiseleder

LEKTERCRUISE i frankrike

Frankrike i sakte fart på et unikt lektercruise…

Blogg_Lektercruise_Frankrike_4

Langt er ikke alltid best eller nødvendig. Med litt nye øyne og om bord i en moderne lekter, kan du få unike opplevelser bare et par timers flyreise fra Norge.
Frankrike er manges favorittreisemål – og det er mange grunner til det. Sjarm og småbystemning i landsbyene, utsøkt matkultur med vekt på de beste råvarene og vin i verdenstoppen frister.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_5

NÆRT OG PERSONLIG

Et lektercruise er en perfekt ferieform, der opplevelsene er mange og varierte. I sakte fart seiler vi med en liten og spesialbygget lekter, på elver og kanaler der større båter ikke kommer til. Du kommer ekstra nært både natur, kultur og historie underveis. Med kun tolv lugarer, blir du godt kjent med andre livsnytere. Her slapper du av og stresser ned – mens mannskapet om bord sørger for det du fortjener og ønsker.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_2

OPPLEVELSER

Hver eneste dag venter nye spennende utflukter og opplevelser. Ønsker du mer, er det sykler om bord slik at du kan komme deg frem på to hjul på egen hånd. Eller egne eskapader til fots – det er mange muligheter til å ta noen avstikkere.
Lektercruise er perfekt for familier og vennegjenger i alle aldre. Er dere mange nok kan dere ha båten alene.

Blogg_Lektercruise_Frankrike

NYT KVALITETSMAT OG DRIKKE

Det er høy kvalitet på måltidene om bord og all drikke er inkludert. Mat i Frankrike er lidenskap, pasjon og omtanke. Råvarene er alltid de beste. Underveis er det ingen mangel på store matopplevelser. De franske ostene betyr himmelsk smak med ymse aromaer. På cruiset i Champagne, får vi en perlende champagnesmaking og smaker på Brie de Meaux, som bare smelter i munnen. Lektercruiset i Bourgogne går i Dijon-sennepens hjemland. Vinene i både Alsace og Bourgogne verdsettes i høyeste grad.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_6

MALERISKE LANDSKAP

Vakre landskap og omgivelser er en selvfølge på alle cruisene. Kanskje spesielt i Provence, som med sitt spesielle lys, enger av solsikker og røde valmueenger har inspirert mange av våre største kunstnere.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_3

ALT ER INKLUDERT

Du bor seks netter i en utvendig lugar. I tillegg til mat og drikke, er både fly fra Norge, transport t/r båten, utflukter og norsk reiseleder med i prisen. Dette er ferie på første klasse i liten skala – helt uten stress.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_7


SE HVILKE LEKTERCRUISE VI TILBYR I FRANKRIKE

Hvorfor forelsker man seg i Armenia?



Av Sven Erik Rise

Armenia – et land jeg aldri blir ferdig med

Det fins 200 land i verden.  Til nå har jeg vært i halvparten av dem.  Jeg har utforsket, lært språk, lest historien, lært om myter og tradisjoner og spist maten. Hvert eneste besøk har vært en berikelse. Noen av landene fortjener mer enn ett besøk. Noen fortjener stadige gjensyn, mens andre blir man raskt mett på.  Så er det ett land jeg aldri blir ferdig med – nemlig Armenia eller Hayastan som armenerne kaller det selv.

Blogg_Armenia_3

Hvem hadde trodd at det var der jeg skulle finne paradiset. Jeg trodde det i hvert fall ikke selv. Ikke før jeg hadde lest alt som var å finne om Armenia og om den grufulle skjebnen som rammet dette flotte, vakre og stolte folket fra 1915 -1922 – Et folkemord der samtlige 2 millioner armenere ble slaktet av de ottomanske styresmaktene og der kun et fåtall klarte å unngå tyrkernes etniske rensning. 90 % av Armenia ble okkupert av Tyrkia. I dag utgjør den armenske republikken kun 10 % av det opprinnelige Armenia. Heldigvis er dette de 10 vakreste prosentene. Heldigvis har armenerne klart å beholde sin styrke og sin stolthet, sine tradisjoner, sin fantastiske kultur, sine myter og ikke minst sin enestående gjestfrihet.

Armenia garni

Gjestfrihet er alltid forbundet med spesielt nydelig mat og drikke som er av ypperste kvalitet. Armenernes garrejour – altså øl hører med til verdens eldste brygg.  Men det som er enda eldre – og som faktisk er verdens eldste, er intet mindre enn den armenske vinproduksjonen. De armenske druene refereres på folkemunne som gledens druer. De kommer i mange varianter i landet der den første vinen i verden ble laget for mer enn 6000 år siden. Nær landsbyen Areni fant arkeologene først en urgammel skinnsko gjemt i en hule. Denne ble datert tilbake til 3500 år f.Kr.  Ved å fortsette studiene i den samme hulen kom arkeologene borti en vinpresse, gjæringsutstyr, drikkebegere, visnede vinranker, drueskinn og frø.

Blogg_Armenia_4

«Dette er den tidligste, mest pålitelige bevis for vinproduksjon. For første gang har vi et komplett arkeologisk bilde av vinproduksjon som dateres 6100 år tilbake i tid»,   sier arkeolog Gregory Areshian ved University of California, Los Angeles (UCLA).

Vindruene ble tydeligvis presset av føttene til vinmakerne, deretter oppbevart i krukker i et klima som vil slå knock-out på de fleste fancy vinkjellere. Denne hulen er perfekt for dette formålet.

Det er dermed på det rene at vinproduksjon først fant sted i Armenia, og at nabolandet Georgia må nøyte seg med andreplassen i dette henseende. Armenia er landet der Noah ankom med arken i følge fortellingen om syndefloden i Bibelen. Ja, arken landet sågar på armenernes hellige og myteomspunnete fjell, Ararat, etter førti dager og førti netter på vei over vannmassene som lavet ned da himmelens sluser ikke var til å stoppe. Da vannet trakk seg tilbake befant arken seg på Araratfjellet. Noah slapp dyrene løs, tok med seg vinplanter og aprikostrær og plantet dem i den frodige Araratdalen. Noahs oldebarn, Hayk, er ansett som armenernes stamfar. Derfor kaller de seg selv hay og landet sitt for Hayastan.

Blogg_Armenia_5

Det lille fjellandet Armenia, som ikke er stort større enn Hedmark fylke kan i tillegg til en unik og storslått natur tilby en enorm buffet av kultur, arkitektur, minnesmerker og tradisjoner. Her finnes urgamle kirker og klostre i samme forfatning som de var for mer enn 1500 år siden. Her kan man nyte utsøkte SPAbad i vakre fjellandsbyer, utforske armenernes utsøkte brandy som er i verdensklasse og som Winston Churchill nøt hver eneste dag i resten av sitt liv etter at Stalin hadde skjenket ham noen glass under forhandlingene i Jalta etter 2.Verdenskrig.

Armenias hovedstad, Jerevan, var et eget satsingsområde under Sovjettiden. Arkitektene ønsket å lage et nytt Paris eller et nytt Wien, og dermed ble Jerevan en kombinasjon av en av verdens eldste byer, Paris’ boulevarder og de flotteste kulturbygninger i Wien. Jerev an er byen der man nyter et enormt antall armenske cocktails. De siste årene har cocktailbarer poppet opp på hvert gatehjørne, og man nyter egenutviklede cocktails som gjerne baseres på Armenias mange frukter, fiken, aprikoser, boysenbær, granateple, fersken eller kirsebær. I tillegg kommer vinbarene som spesialiserer seg på både lokalprodusert armensk kvalitetsvin og på importerte sorter fra hele verden.

Blogg_Armenia_6Restauranter med khoravats, den helst spesielle grilltradisjonen i Armenia, med fisk fra Sevansjøen, med dolma og en rekke andre spesialiteter er aldri langt unna i hovedstaden.

Til syvende og sist er det flotteste i dette landet menneskene. Etter å ha besøkt flere folkeslag enn land, der jeg har elsket de fleste, kan jeg med hånden på hjertet si at armenernes gjestfrihet, åpenhet og interesse for besøkende og andre kulturer slår fullstendig knock-out på det meste jeg har opplevd.

Blogg_Armenia_7

Her er veien inn til folks dagligstuer to sekunder unna dersom du er kaffetørst og ikke finner noen cafe. Er du sulten blir det mat. Trenger du hjelp følger de deg dit du får den. Det er alltid vin, vodka og cognac på bordet og det skåles for Armenia, for maten og for gjesten. Stotrer du deg i tillegg fram på 10 gloser armensk er din lykke gjort. Armenia og armenere er en stor glede.

Bli med på en spennende rundreise i Armenia

Eva-Marias Rigatips – for både kor, korps og deg



Av Eva-Maria Sundqvist / eva-maria@escape.no

Fantastiske Riga – alltid noe nytt

Hvis du ikke har vært i Riga anbefaler jeg at du tar en tur! Har du vært der tidligere, finnes det alltid noe nytt å oppdage. Fantastisk arkitektur, grønne parker, en sjarmerende gamleby, god mat, kultur, historie, spa, og shopping. Som prikken over i’en, gjør de rimelige prisene at du kan nyte turen med god samvittighet.

Blogg_Riga_Panorama-gamla-stan

Riga er kjent for sine godt bevarte middelalderbygninger og den vakre gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. En av de mest fotograferte er House of Blackheads, som ble bygget på 1300-tallet for å bli brukt til fest for byens kjøpmenn.

Det er perfekt å bare rusle rundt i smug og på små torg. Når du trenger en pause, finnes det mange hyggelige uteserveringer og restauranter.

Bloggbilde_Riga_Gamla-stan-uteservering

Byen har noen av de største og mest imponerende samlinger av Art Nouveau (Jugend) arkitektur i Europa. Den ene husfasaden er mer utsmykket enn den andre. I kvartalet rundt Albertagaten ligger spesielt mange flotte bygninger.

Blogg_Riga_Art_Nouveau_building_in_Riga_copyright_IR_Ainars_Meiers

Prisene i Riga er lavere enn i Norge, så om du liker å shoppe kan du gjøre mange kupp her. Byen tilbyr et bredt spekter av moderne kjøpesentre, små kunsthåndverksbutikker og boder med håndarbeidselgende damer.
Gå heller ikke glipp av et besøk på markedet Centraltirgus som består av fem store zeppeliner-hangarer Det er først og fremst et matmarked, men det finnes også en hel del annet.

Blogg_Riga_Central-Market

Når du er i Riga så burde du også sette av litt tid til en spabehandling eller to. Her kan du skjemme bort deg selv og nyte opplevelsen.

Blogg_GreenhouseSpa_WE06_D0021
Badebyen Jurmala ligger bare 25 kilometer fra Riga, dit drar du enkelt med tog (cirka 1/2 time).
Trebygninger med mye snekkerglede dominerer bybildet. Noen hus har fortsatt et stort behov for en ansiktsløftning, men de fleste er allerede vakkert renovert og malt i duse farger. Jurmala har vært et kursted siden tidlig 1800-tallet. Da oppdaget man at gjørmen var helsebringende og vannet rik på gunstige mineraler. Velstående russere valfartet hit for å få sin dose av alt det sunne.

Blogg_Riga_Jurmala-2

Riga er kun 1,5 time unna, og det er flere selskaper som flyr direkte hver dag.
Riga gir deg fine opplevelser til en rimelig penge, og ikke minst gode konsertmuligheter for kor og korps.

LES MER OM ESCAPE MUSIKKREISER

Colombia – farlig forførende



Av Ingun Melleberg  ingun@escape.no

En liten smakebit av Colombia

Jeg har alltid hatt en drøm om Colombia. Landet som fostret Gabriel Garcia Marquez, som skildrer landet med mildt sagt fargerik penn: Kjærlighet i koleraens tid og 100 års ensomhet er favoritter. Dette landet være noe for seg selv.

Drømmen ble forsterket på en strabasiøs bussreise i Peru noen år tilbake. Jeg satt ved siden av en omfangsrik, røykende bestemor fra Australia iført en gigantisk poncho. Hun kunne fortelle meg at Colombia nå var fullstendig trygt – det var bare å reise. Alene også? Yes, no worries! Kan bestemødre, kan jeg!

Jeg lander i Bogota som ligger høyt opp mot skyene og er verdens tredje høyest beliggende hovedstad. Jeg har ordnet transport siden jeg lander om kvelden, det føles trygt. Etter råd fra en bekjent, bor jeg i Andino-området. Det er shoppingsentre, restauranter, boutique-hoteller, vakre kvinner med dyre merkevesker og har ingen særpreg. Det viser seg snart at Bogota både er trendy og gammeldags på samme tid. Ikke ulik andre byer i Sør-Amerika. Stor, bråkete men sjarmen finnes om du vet hvor du skal lete.

La Candalaria, den gamle koloniale bydelen, er der historien og arkitekturen sjarmerer. Her er det flere museer i verdensklasse, Museo de Oro er et av de aller beste. Det er gull alt som glimrer – hele 55 000 gjenstander prøver å overstråle hverandre. Det er i La Candalaria de lokale rusler rundt og går på kafe eller sitter på en benk. Severdighetene og stemningen her oppleves til fots – flere museer, ærverdige kirker, presidentpalasset og hovedtorget Plaza de Bolivar.

Bloggbilde_Bogota_Candelaria

Morgenen etter tar jeg turen cirka 5 mil utenfor Bogota, til Zipaquira og saltkatedralen som består av – salt. Jeg går under jorden sammen med mange andre som venter. Det er kjølig der nede, lukter litt klamt, men føles ikke klaustrofobisk – den underjordiske katedralen er svær! Helt unik er den, tilsvarende byggverk finnes kun i Polen. En salig og nesten religiøs følelse brer seg underveis, mange er preget av stundens alvor. Her er familier med bestefar i rullestol, hender foldes og korsets tegn gjøres stadig. Her kan du også ta del i gudstjeneste.

Bloggbilde_Colombia1

Neste dag flyr jeg til Cartagena. Forførersken, den vakre kvinnen ved havet. Hun er glovarm, fargefull, leken og minst like nydelig som forventet. Enhver dør er et kunstverk, enhver husfasade med små balkonger lokker kameraet opp av veska. Knips, knips –heldigvis stort minnekort. Bittesmå taxier prøver å komme seg rundt innenfor bymurene, men det er smalt og kronglete. Alle er på vei overalt, fortauene har bare plass til en og en. Tempoet er allikevel karibisk og avslappende, her stresses det ikke. Utenfor de trygge bymurene føles det åpne merkelig stort og annerledes. Cartagena er to ulike byer – innenfor og utenfor murene. Utenfor leves et annet liv, og det er slett ikke bare pent. Ingen betviler at det er mange mennesker som mangler det meste i dette landet, også i glansbildet av Cartagena. Slik er realitetene.

Bloggbilde_Cartagena3

Jeg krydrer mitt lille Colombia-eventyr med en solrik og meget avslappende dag ute på Rosarios utenfor Cartagena. Jeg besøker en av de mange paradisøyene som lokker med snøhvit korallsand og gjennomsiktig vann og det stemte perfekt. Sol og bad er aldri feil.

Bloggbilde_Rosarios_Colombia

Bloggbilde_Rosarios_Colombia2

Det som er helt sikkert, er at jeg skal tilbake. Colombia har en enorm variasjon i klima, natur og byer og jeg vil oppleve mer! Kanskje blir det en langtur gjennom jungelen til Ciudad Perdida – den tapte byen som ble gjenoppdaget for bare 40 år siden. Ciudad Perdida sies kun å matches av Machu Picchu på Sør-Amerikas toppliste – det sier ikke lite. Colombia er forførende, ja, farlig, nei. Du må selvsagt ta forhåndsregler som på enhver annen reise i Sør-Amerika.  Som de selv sier: «The only risk is wanting to stay».

Ønsker du å reise til Gabriel Garcia Marquez`hjemland? Ta kontakt med våre turskreddere Eli-Ann Nerhagen (eli-ann@escape.no) eller Torgeir Birkedal (torgeir@escape.no) for tilbud og forslag til reiserute.

Vennetur og Teambuilding i Kautokeino

Av Line Støber Taraldsen / line@escape.no

line-180x180

KAUTOKEINO MED SNØSCOOTERKJØRING, JACUZZI OG UTENDØRS DRIVE-IN-KINO MÅ VEL VÆRE DEN ULTIMATE TEAMBUILDING, VENNETUR ELLER FIRMATUR!

Etter en kort flyreise til Alta over hvitkledde, snødekkede fjell og vidder, var forventningene til helgens opplevelser skyhøye. Leiebilene stod utenfor lille Alta flyplass og ventet på oss, selvsagt med motorvarmer og god bagasjeplass til alt vintertøy. Vi hadde jo lest at det hadde vært under 40 minus rett før vi dro, så ulltøyet, boblebuksen og lue med øreklaffer var pakket ned, sammen med en liten knert til å holde varmen innvendig.

Bloggbilde_Kautokeino_vidda

Bilene ble lastet og ferden over Finnmarksvidda tok til. Vi syntes det var litt merkelig at det var så mye trær, men det var kun før oppstigning til selve vidda. Skiltene med eksotiske stedsnavn fòr forbi på høyre side, og tungt lastede trailere fòr forbi i en voldsom fart på venstre side. Det virket unektelig som de hadde voldsomt hastverk til å komme seg tilbake fra Kautokeino og vidda…  Var det et dårlig tegn?

Bloggbilde_Kautokeino_14

Etter en god stund ønsket noen i reisefølget et lite avtrede, og vi bestemte oss for å stoppe på nærmeste bensinstasjon/rasteplass! Men det fant vi fort ut at det eksisterte ikke. Her var det ikke engang et lite tre å stille seg bak, så avtredet måtte pent vente til ankomst hotellet.
Og etter et par timers kjøring var vi fremme ved Thon Hotel Kautokeino. Nå skulle eventyret begynne.

Foto: Thon Hotels

Foto: Thon Hotels

Vi ble møtt av resepsjonist Dine Fenger, kledd i tradisjonelle klær fra området. Hun var en meget blid og hyggelig velkomstkomitè, sjekket oss lett inn og ordnet med alle papirer til morgendagens snøscooteropplevelser. Etter en liten tur opp for å inspisere rommene, samlet vi oss i den hyggelige pianobaren med en fantastisk utsikt over Kautokeino i nordlys. Her traff vi lokale helter som var veldig glade for at vi sørfra gadd å bruke tid på å reise til Kautokeino på opplevelser. De fortalte gladelig om han Mikkel de kjente, som helt sikkert kunne guide oss på morgendagens scootertur – han Mikkel fra Farmen, du vet. Vi takket pent nei, da vi helt klart mente at det klarte vi fint på egen hånd. Noe som kanskje i etterkant var et dumt valg!?

Bloggbilde_Kautokeino_5

Før middag ville vi besøke isbaren – og det var en opplevelse. Alt var laget i is, til og med glassene. Fantastisk! Baileys med is fikk en helt annen betydning. Dog måtte votter og lue beholdes på, men det var bare kledelig sjarmerende å slippe og tenke på frisyren og ulakkerte scooternegler.

Bloggbilde_Kautokeino_isbar

Middagen ble inntatt i restauranten på hotellet. Fantastiske lokale råvarer og et lekkert utvalg – fra femretters til reinsdyrpizza. Og etter en god middag kjente de fleste at egentlig burde sengen prøves ut.

Tidlig frokost. Og hvilken frokost! Det var altså så mye snadder at vi mest hadde lyst til å bli sittende og småspise frem til lunsj. Reinsdyrtunge, lun hjemmelaget leverpostei, egen eggekokk, nydelig smoothie og masse annet.

Bloggbilde_Kautokeino_frokost

Vi smurte med oss matpakke og pakket sekken for scootereventyret. Gradestokken viste «kun» minus 22, og det var et lokk av kuldedis over området, så påkledningen minnet mest om Michelinmannen.

Bloggbilde_Kautokeino_1

Scooterne stod klare, løypekart og instruksjoner ble delt ut og vi dro avgårde som en litt villfaren reinflokk. Endelig – hvite vidder, reinsdyr, sametelt og opplevelser. Første strekningen skulle gå til Juhls Sølvsmie – et stykke oppover elven. Vi kunne ikke misse huset, sa resepsjonisten, det er et veldig spesielt bygg. Men det gjorde vi selvsagt. Etter å ha kjørt i 30 minutter – uten sikt – da visiret på hjelmen iset igjen, så fant vi ut at vi måtte ha kjørt for langt. Vi snudde og fulgte løypen tilbake, noe bekymret da en pil med påskriften Finland, pekte mot høyre.

Bloggbilde_Kautokeino_19

Fart, spenning, lek, flott natur og moro! Etter fire timers kjøring (uten matpause – da det ikke fristet til picnic i 22 kalde), var vi ganske frosne, og hotellets peis fristet mer til matpakkespising. Da kom utfordringen vi ikke tenkte på da vi sa nei takk til han Mikkel…Hvor er hotellet? Hvor kjører vi opp fra elven? Hvor er egentlig byen?
I følge GPSen på telefonen, som kun virket av og til på grunn av kulden, skulle vi bare være et par minutter unna. Men vi så ikke noe hotell. Vi så egentlig veldig lite. Igjenfrosset visir og kuldedis gjorde at søringene følte seg svært små nede på elven. Etter mange avkjøringsforsøk, kapitulerte vi og kjørte et lite stykke på veien (som ikke er lov – må vite). Og der, foran oss, stod hotellet i all sin prakt. Scooterne ble parkert og Michelinmennene (og damene) vraltet inn foran peisen. Nydelig! Iskald matpakke og iskald øl smakte fortreffelig. Og kinnene fikk en stadig mer sunn rødfarge.

Bloggbilde_Kautokeino

Etter at kroppen var tint opp og matpakken fortært, var det på tide å se litt mer av byen (eller stedet er kanskje rettere ord). På med boblebuksen igjen og avgårde mot den eneste puben som finnes. Øynene på innehaveren ble store når gruppen gjorde sin ankomst på Maras Pub. Det virket ikke som det var helt vanlig at en gjeng søringer datt innom en lørdags ettermiddag. Han var fra Bulgaria av alle steder, og hadde funnet ut at en pub i Kautokeino – det vil jeg drive med.
Fransk rødvin, Isbjørnøl og hjemmelagde vårruller var slett ikke feil. Vi traff flere av de lokale gutta der også, ikke alltid like lette å forstå, men det gjorde ikke noe.

Bloggbilde_Kautokeino_0

Etter noen timer var det stemning for å prøve utendørsstampen på hotellet. Iskaldt å gå ut, men du verden så godt å sette seg i det varme vannet. Og når hotellet i tillegg kjørte filmen Veiviseren på en stor isvegg ute, med både joiking og naturscener, var lykken komplett. For et fantastisk opplegg! Servitøren passet på at vi ikke behøvde å gå så mange ganger ut av stampen, og vi ble vel egentlig sittende til vi så ut som skrukkeskinn hele gjengen.

Foto: Thon Hotels

Middagstid! Igjen en nydelig meny å velge fra. For denne dagen var samenes nasjonaldag. Flott pyntet lokalbefolkning samlet seg på hotellet for et festmåltid, og det var god stemning. Men kvelden kom fort etter alle dagens bravaser, så det ble fort stille på søring-gjengen.

Søndagen kom med et fantastisk vær, minus 10 og strålende sol. Det var egentlig det været vi skulle hatt dagen før. Og plutselig kunne vi se hvor vi hadde virret frem og tilbake for å finne hotellet. Det var kun 500 meter lenger ned mot elven! Og Juhls sølvsmie – ja den lå jo der vi hadde snudd når vi trodde vi hadde kjørt for langt!
Vi skyldte på visiret på hjelmene, for stedsansen vår er det ikke noe galt med, nei.

Bloggbilde_Kautokeino_20

Bloggbilde_Kautokeino_sentrum

Etter en kort tur i sentrum, som bestod av to bensinstasjoner, en klesbutikk, politi, Coop og Vinmonopol i samme bygg og for ikke å glemme Pub Maras, så var det på tide å reise hjemover igjen. Og turen gikk via Juhls Sølvsmie, som vi denne gangen fant – med bil. Fantastisk byggverk!

Bloggbilde_Kautokeino_3

Bloggbilde_Kautokeino_2

Vi var alle enige om at dette hadde vært en formidabel tur! Fantastiske naturopplevelser, hyggelig samvær, flott hotell og nydelig mat! Den skal gjentas! Og for ordens skyld, på sommerstid kan man leie ATV og kjøre innover vidda.

Ollu giitu, Kautokeino!

VIL DU DRA MED VENNER ELLER PÅ FIRMATUR TIL KAUTOKEINO MED SNØSCOOTERKJØRING OG MYE MER?
KONTAKT FIRMAREISER, VI SKREDDERSYR TUREN FOR DEG!

Krakow – en verden av i går?

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Som ung historiestuderende, en tid med masser av…. ja tid, fikk jeg en bok stukket i hånden av en medstudent, med beskjed om å lese den. Det var den østerrikske jøden og forfatteren Stefan Zweigs bok «Verden av i går» En europeisk kulturhistorie og skildring i en og samme bok. Manuskriptet lå på nattbordet da Zweig begikk selvmord i 1942. Her satt man på Wienercafèerne i forrige århundreskifte. Man møtte kultureliten som Gustav Mahler, Auguste Rodin, pedagogen Rudolf Steiner, zionisten Teodor Herzl og mange andre.

Blogg_Krakow_3

Jeg fikk lyst til å reise tilbake i tiden til den nostalgiverden boken portretterer. Jeg kom til å tenke på Krakow, da jeg gjenleste «Verden av i går». Når du lytter til klezmermusikken på restaurant i det jødiske kvarteret, når du ser Auschwitz ufattelige industrialiserte umenneskelighet, når du passerer betongen på vei til den velbevarte middelalderby.

Blogg_Krakow_Auschwitz4

Kinoene viser Schindlers liste og andre europeiske filmer. Du syns du har sett det før. De minus 15 om vinteren, hvor folk i alt fra dyrepels til billige polske vinterjakker, skynder seg gjennom mørket, det fantastiske vårværet, hvor kafèene fylles og kelnerne serverer kaffen – ved bordene naturligvis.

Blogg_Krakow_2

Kulissene er perfekte til historiske filmer – stedene, kirkene, bevertningen på restauranter og kafèer, bakgårder, kirkene, det jødiske kvarter som i sannhet er en imponerende kulisse. Men det er ikke Hollywoodstemning, souvenirboder eller turister som preger det historiske Krakow. Det er innbyggerne. De passer liksom inn i kulissene: Korrekte, høflige studenter, pensjonistene med barnebarna, det arbeidende folk. De føler seg spesielt verdige ved å bo i denne perlen, kongebyen og det polske rikes hovedstad, før Polen forsvant fra Europakartet i 1796, for å gjenoppstå i 1918 med det litt vulgære Warszawa som hovedstad. Her finnes slottet, her finnes byen, her finnes historien og tragediene. En kulisse og en levende by på et og samme sted. Det er Krakow i all sin enkelhet.

Blogg_krakow_1

Polen er ikke vakkert. I det store landet er det ikke mange perler. Krigen tok mye fra Polen, og kommunismens arkitektoniske ublide hånd kanskje enda mer. Men Krakow består, og er på et vis større enn selve Polen.

Opplev hele spekteret – Nostalgien, skjønnheten, betongen, musikken, nostalgien og den ufattelige tragedien.

Blogg_Krakow_Fotolia_34771912

SE ALLE SPENNENDE STORBYTURER