Edinburgh på tre dager

 Av Jaye Smith / jaye@escape.no

Flyet er i ferd med å lande på rullebanen i Edinburgh, og når jeg titter ned, kjenner jeg den velkjente kriblingen, åh som jeg gleder meg til å komme tilbake  nok en gang

Dette er fjerde gangen i løpet av 9 måneder jeg har besøkt denne herlige byen. Og for hver gang jeg er her oppdager jeg stadig nye restauranter, nye steder å shoppe (bort fra Princes Street), nye turområder og ikke minst nye steder for kor og korps å spille eller synge.

800x600_Edinburgh

Det første jeg gjør, etter å ha sjekket inn på hotellet, er å løpe ned til favorittpuben min for litt fish & chips og litt kaldt å drikke. Cafe Royal heter den, og ligger utenfor allfarvei. Puben ligger på 19 W Register St.  Jeg sier utenfor allfarvei, men det er bare omtrent 100 skritt fra hovedgaten Princes Street, nær ikoniske Balmoral Hotel. Man må bare vite hvor den ligger. Puben er ofte full, men ikke av turister. Pass bare på å komme utenfor lunsjtider eller rett før arbeidstiden er over. Kom hit hvis du vil ha en sen lunsj eller tidlig middag.

God og mett, og med godt mot kan du gjerne ta turen langs Princes Street, retning Edinburgh Castle til Charlotte Street. Ta til høyre så har du to valg – enten ta til høyre og høyre igjen på Rose Street. for å besøke flere puber, eller gå et kvartal til og sving til høyre inn på George Street. for å shoppe. Uansett hvilken av disse to gatene du velger, så havner du til slutt på St. Andrews Square hvis du fortsetter å gå østover.  Nå er du i området i Edinburgh som heter New Town – bygd i 1772!  

800x600_Edinburgh_6

Neste dag tar jeg på meg gode sko, følger Royal Mile (i motsatt retning av Edinburgh Castle) og går til toppen av Arthur’s Seat i Holyrood Park, det høyeste punktet i Edinburgh. Med sine 250 meter over byen er den relativ lett å gå. Her får du en fantastisk panoramautsikt over Edinburgh. På veien dit går jeg forbi to viktig bygg – Det skotske parlamentet og The Palace of Holyroodhouse. Parliamentbygget er et atypisk, omdiskutert skotsk byggverk og slottet er det offisielle bostedet til kongefamilien i Edinburgh. Kong Harald V bodde her i 1994.

I tillegg går jeg forbi White Horse Close. Her må man stikke innom en tur. Det ligger på 27 Canongate ved enden av Royal Mile. White Horse Close har muligens de mest pittoreske samlinger av bygninger i Gamlebyen.  Mange går helt uvitende forbi denne perlen.

Når vi først er inne på tema «Close», bestill gjerne en sightseeing tur på «The Real Mary Kings Close» for å bli bedre kjent med begrepet Close.  Du kan bestille online eller gå forbi salgskontoret deres som ligger på The Royal Mile.  

800x600_Edinburgh_7

Jeg kjenner at jeg begynner å bli sulten, og ser på klokka. Det begynner å nærme seg middagstid. Skottland er kanskje ikke mest kjent for sitt kjøkken, men her finner man alt fra pub mat til Jamie Oliver’s Italian restaurant eller The Dome for mer klassisk mat. Jeg trasker til Rose Street, et godt utgangspunkt for å finne ut hvor jeg skal spise. Jeg har lyst på italiensk i dag, og setter meg ned på Jamie Oliver’s. Anbefaler restauranten hans, her er det god mat til alle. Hvis du er ute etter mer skotsk mat, prøv Rose Street Brewery, de har en restaurant i annen etasje. Haggis er i sesong hele året!

800x600_Edinburgh_5

Kvelden kommer, og natten begynner å våkne til liv. Her finner man en god del puber som spiller levende musikk, typisk skotsk (men uten sekkepiper da). For min del går jeg til stamstedet mitt, The Jazz Bar. Her får man levende jazz av meget høy standard, og ofte ser du eieren av baren bak trommer på husbandet. Stedet åpner ganske tidlig, men fylles opp først etter midnatt.

Dag tre og siste dag i denne flotte byen. De fleste fly hjem går på kvelden, og det gjøre mitt også! Derfor er det en perfekt dag for en utflukt utenfor Edinburgh. Jeg sjekker ut av hotellet og bagasjen kan jeg oppbevare her frem til jeg reiser hjem. Nå kommer det vanskelig valget, hva skal jeg gjøre? Det er så mye å finne på. Reiser jeg vestover havner jeg i Glasgow, Skottlands største by med mange museer, barer og restauranter. Reiser man hit må man sjekke ut House For an Art Lover. Fremtidens arkitektur og design for 110 år siden. I nord, ca en times kjøretid ligger Stirling Castle og Wallace Monument. På vei dit kjører vi via Falkirk. Her må man stoppe opp for å se på The Kelpies, 30 meter høye hestehode-skulpturer! Praktfullt! Jeg velger å ta turen østover, til Holy Island i Berwick, England. Jeg kjører til Holy Island i lavvann, og må sørge for å komme tilbake til fastlandet før tidevannet kommer. På Holy Island rager The Parish Church of St. Mary the Virgin stolt. Vikinger invaderte øya i år 793 e.kr. De ødela og plyndret. I dag finner vi en skriftlig beklagelse for invasjonen fra Nidarosdomen ved alteret til St. Mary. Kirken er blitt bygget på to ganger, i det 12. og det 13. århundret. I 1860 var det siste gangen den ble restaurert og lite har skjedd siden. Her kommer flere av våre kor for å synge.

Nå har jeg vært her i et par – tre timer, så jeg kjører tilbake igjen til hotellet, henter bagasjen og drar til flyplassen. I luften igjen, lener jeg meg tilbake og reflekterer jeg over alt det jeg har fått opplevd på bare tre dager. Og med dette begynner tankene å svirre etter ny Edinburgh tur.

Les mer om kortur til Edinburgh

 

 

 

 

MiddelhavSCRUISE med Norwegian Epic


Av Ingun Melleberg / ingun@escape.no 

På cruise i Middelhavet

Cruiseeksperten Heidi, og førstegangscruiseren Ingun, har nettopp cruiset langs Middelhavet med NCLs Norwegian Epic fra Barcelona til Roma. Heidi og Ingun fra Escape har akkurat kommet hjem fra en herlig vårtur. Fra 4 grader ved avreise lørdag morgen til noe mye mer fristende. Gaudis praktfulle Barcelona hilste frosne nordboere med sol fra skyfri himmel og over 20 grader. Etter en bedre tapasmiddag i El Raval, en vandring i det herlige mylderet av smug i Barrio Gotic og en sving på strandpromenaden La Barceloneta, sa vi «hasta luego» til Catalonias stolthet. Cruiselivet ventet!

Bloggbilde_NCL_4

Epic ønsket oss velkomne

Skipet Norwegian Epic taklet både cruisespesialister og nybegynnere, skulle det vise seg. En av NCLs største skip rommer over 4000 forventningsfulle cruiseturister fra hele verden. For førstegangscruiseren var det imponerende velsmurt og tilrettelagt ombordstigning til tross for horder av mennesker. Dette kan de! Vel om bord gledet det å se at Epic nylig er oppgradert: innredningen og fargene i fellesområdene er fresh og dempet, lugarene likeså. Og for to klesglade shopping-entusiaster på tur, masser av smart lagringsplass. Bra jobbet!

Bloggbilde_NCL_3

Hvem reiser på cruise er ikke rett spørsmål

Hvem reiser ikke på cruise er mer dekkende. NCL har et godt tilbud til alle. Og ingen blåhårede damer med permanent og gåstol i sikte. Vi ser unge par med og uten barn, familier med tenåringer, middelaldrende og eldre fra mange nasjonaliteter i skjønn forening. Barna elsker bassengområdet med rutsjebaner og klatreveggen. De elsker barneklubbene der aktivitetene er tilpasset alderen. Det er aldri kjedelig ombord for noen, forresten! Rederiet sørger for dagsprogram som fenger, om du vil delta. Om du vil sitte ute å lese en bok i fred og ro mens de nautiske milene passerer sakte men sikkert forbi, gjør du det. For deg som vil ha mer privatliv og ekstra god standard og størrelse på lugaren din, finnes Haven, en egen del av skipet der ingen andre passasjerer har tilgang. Det beviser at kun egne ønsker og økonomi setter grenser. Vil du ha det, så kan du få det.

Cruiseopplevelser og kulinariske godbiter

De gode opplevelsene er like rundt hjørnet. Mange elsker cruise for den deilige maten, og det er et stort pluss på Epic. Med nye menyer av året, går ingen sultne noengang. Over 20 spisesteder tilfredsstiller forhåpentligvis de flestes behov, også de som vil variere og ikke spise på samme sted hver dag. Vil du ha ekstra oppgradering på måltidene, finnes flere spesialrestauranter om bord med ekstra fokus på kvalitetsmat. På Epic er det blant annet den franske Le Bistro, Teppanyaki-restaurant og den nye, brasilianske Moderno der delikate kjøttstykker serveres på spyd. Så mye du vil ha, på brasiliansk vis. På disse restaurantene betaler man tillegg for å spise. For deg som vil ha det lille ekstra. Det får du!

Bloggbilde_NCL_6

Gallakjole/smoking og spise til fastsatte tider?

Niks – ikke med NCL og Norwegian Epic. Med Freestyle Cruising er alt egentlig opp til deg. Dette konseptet er genialt for deg som foretrekker å ta dagen som den kommer, spise hva du vil, hvor mye eller hvor lite du vil og slippe å pynte deg til den store gullmedaljen. Er du C eller D-menneske og fysen på noe midt på natten? Ingen problem. Kanskje du liker å kle deg elegant og i lekker kjole, gjør det – alt er jo opp til deg. Du bestemmer! Det er genialt, det er lettvint og ukomplisert.

Bloggbilde_NCL_1

Alene på cruise uten å betale dobbelt?

Nå kan du! NCL har fire skip, inkludert Epic, med egne enkeltlugarer i egne seksjoner med egne felles lounger på skipet. Du betaler såklart kun for deg selv og synes du det er stusselig å spise alene, er alt tenkt på for deg. I loungene settes det opp oppslag om å spise sammen for den som vil, felles aktiviteter for den som vil. Igjen, alt er opp til deg – frihet er herlig!

FullSizeRender (29)

Feel free er NCLs slagord

For riktig å forene det gamle gode og det mer nye, hippe, har NCL og den verdenskjente, amerikanske artisten Pitbull gått sammen og laget en fengende og rytmisk låt med samme navn. Pitbull er gudfaren til NCLs nyeste skip, Norwegian Escape. Det gamle, gode står evigunge Rolling Stones for. Feel free er nemlig basert på deres hit, om noen synes noen av taktene høres velkjent ut.

God tid i land

Det er ikke bare på skipet livet er til for å nytes. Mange havner, mange opplevelser på egen hånd eller kanskje med nye cruisevenner? Eller utflukter til interessante steder i regi av skipets dyktige ansatte? Valget er ditt.

Vi legger til kai i Napoli, så nær byen at det bare er å rusle inn til himmelsk pizza og vakker, historisk arkitektur og stemning. Herfra går også ferge til billedskjønne Sorrento og/eller Capri.

FullSizeRender (38)

Vi to velger oss øyliv og Capri når Epic legger til kai. Bare 45 minutter så får hydrofoilen deg over til øya som klinger så perfekt i alles ører. Vi blir ikke skuffet, Capri leverer varene. En liten, men bratt tur opp med funicolar, kabelbanen, så er havnen plutselig under deg. Her oppe er utsikten upåklagelig. Grønn, frodig vegetasjon i kontrast til lysegrå kalksteinsklipper og grotter. Det bugner av solmodne, knallgule sitroner og hager der appelsiner og vakre blomster vokser og trives i perfekt samspill. Middelhavet rundt kan ikke helt bestemme seg – blått, turkist eller grønt i ulike sjatteringer. Bebyggelsen klatrer oppover de steile, bratte, grønne åssidene. De supersmale gatene går på kryss og tvers og kantes med designerbutikker for velfylte bankkontoer, koselige kafeer og gelateriaer med en smak av himmelen, som passer alles lommebøker. Mmm, frisk limoncello-sorbet eller silkemyk sjokoladeis? Utsikten er rent betagende og vi forstår fullt ut hvorfor Capri er en favoritt som har vært med i manges drømmer i uminnelige tider.

FullSizeRender (49)

Fra Napoli fortsetter Epic mot Roma og havnebyen Civitavecchia, den siste havnen for oss på denne turen. Tre netters cruise er over for denne gangen.

Disse betraktningene er ført i pennen av førstegangscruiseren som herved kan avlive mytene om at cruise er kun for noen. Det tar ikke lang tid før cruiselivets mange fordeler synker inn. Så mange cruisepassasjerer tar ikke feil.

Vi hjelper deg med ditt drømmecruise

LEKTERCRUISE i frankrike

Frankrike i sakte fart på et unikt lektercruise…

Blogg_Lektercruise_Frankrike_4

Langt er ikke alltid best eller nødvendig. Med litt nye øyne og om bord i en moderne lekter, kan du få unike opplevelser bare et par timers flyreise fra Norge.
Frankrike er manges favorittreisemål – og det er mange grunner til det. Sjarm og småbystemning i landsbyene, utsøkt matkultur med vekt på de beste råvarene og vin i verdenstoppen frister.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_5

NÆRT OG PERSONLIG

Et lektercruise er en perfekt ferieform, der opplevelsene er mange og varierte. I sakte fart seiler vi med en liten og spesialbygget lekter, på elver og kanaler der større båter ikke kommer til. Du kommer ekstra nært både natur, kultur og historie underveis. Med kun tolv lugarer, blir du godt kjent med andre livsnytere. Her slapper du av og stresser ned – mens mannskapet om bord sørger for det du fortjener og ønsker.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_2

OPPLEVELSER

Hver eneste dag venter nye spennende utflukter og opplevelser. Ønsker du mer, er det sykler om bord slik at du kan komme deg frem på to hjul på egen hånd. Eller egne eskapader til fots – det er mange muligheter til å ta noen avstikkere.
Lektercruise er perfekt for familier og vennegjenger i alle aldre. Er dere mange nok kan dere ha båten alene.

Blogg_Lektercruise_Frankrike

NYT KVALITETSMAT OG DRIKKE

Det er høy kvalitet på måltidene om bord og all drikke er inkludert. Mat i Frankrike er lidenskap, pasjon og omtanke. Råvarene er alltid de beste. Underveis er det ingen mangel på store matopplevelser. De franske ostene betyr himmelsk smak med ymse aromaer. På cruiset i Champagne, får vi en perlende champagnesmaking og smaker på Brie de Meaux, som bare smelter i munnen. Lektercruiset i Bourgogne går i Dijon-sennepens hjemland. Vinene i både Alsace og Bourgogne verdsettes i høyeste grad.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_6

MALERISKE LANDSKAP

Vakre landskap og omgivelser er en selvfølge på alle cruisene. Kanskje spesielt i Provence, som med sitt spesielle lys, enger av solsikker og røde valmueenger har inspirert mange av våre største kunstnere.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_3

ALT ER INKLUDERT

Du bor seks netter i en utvendig lugar. I tillegg til mat og drikke, er både fly fra Norge, transport t/r båten, utflukter og norsk reiseleder med i prisen. Dette er ferie på første klasse i liten skala – helt uten stress.

Blogg_Lektercruise_Frankrike_7


SE HVILKE LEKTERCRUISE VI TILBYR I FRANKRIKE

Eva-Marias Rigatips – for både kor, korps og deg



Av Eva-Maria Sundqvist / eva-maria@escape.no

Fantastiske Riga – alltid noe nytt

Hvis du ikke har vært i Riga anbefaler jeg at du tar en tur! Har du vært der tidligere, finnes det alltid noe nytt å oppdage. Fantastisk arkitektur, grønne parker, en sjarmerende gamleby, god mat, kultur, historie, spa, og shopping. Som prikken over i’en, gjør de rimelige prisene at du kan nyte turen med god samvittighet.

Blogg_Riga_Panorama-gamla-stan

Riga er kjent for sine godt bevarte middelalderbygninger og den vakre gamlebyen står på UNESCOs verdensarvliste. En av de mest fotograferte er House of Blackheads, som ble bygget på 1300-tallet for å bli brukt til fest for byens kjøpmenn.

Det er perfekt å bare rusle rundt i smug og på små torg. Når du trenger en pause, finnes det mange hyggelige uteserveringer og restauranter.

Bloggbilde_Riga_Gamla-stan-uteservering

Byen har noen av de største og mest imponerende samlinger av Art Nouveau (Jugend) arkitektur i Europa. Den ene husfasaden er mer utsmykket enn den andre. I kvartalet rundt Albertagaten ligger spesielt mange flotte bygninger.

Blogg_Riga_Art_Nouveau_building_in_Riga_copyright_IR_Ainars_Meiers

Prisene i Riga er lavere enn i Norge, så om du liker å shoppe kan du gjøre mange kupp her. Byen tilbyr et bredt spekter av moderne kjøpesentre, små kunsthåndverksbutikker og boder med håndarbeidselgende damer.
Gå heller ikke glipp av et besøk på markedet Centraltirgus som består av fem store zeppeliner-hangarer Det er først og fremst et matmarked, men det finnes også en hel del annet.

Blogg_Riga_Central-Market

Når du er i Riga så burde du også sette av litt tid til en spabehandling eller to. Her kan du skjemme bort deg selv og nyte opplevelsen.

Blogg_GreenhouseSpa_WE06_D0021
Badebyen Jurmala ligger bare 25 kilometer fra Riga, dit drar du enkelt med tog (cirka 1/2 time).
Trebygninger med mye snekkerglede dominerer bybildet. Noen hus har fortsatt et stort behov for en ansiktsløftning, men de fleste er allerede vakkert renovert og malt i duse farger. Jurmala har vært et kursted siden tidlig 1800-tallet. Da oppdaget man at gjørmen var helsebringende og vannet rik på gunstige mineraler. Velstående russere valfartet hit for å få sin dose av alt det sunne.

Blogg_Riga_Jurmala-2

Riga er kun 1,5 time unna, og det er flere selskaper som flyr direkte hver dag.
Riga gir deg fine opplevelser til en rimelig penge, og ikke minst gode konsertmuligheter for kor og korps.

LES MER OM ESCAPE MUSIKKREISER

Vennetur og Teambuilding i Kautokeino

Av Line Støber Taraldsen / line@escape.no

line-180x180

KAUTOKEINO MED SNØSCOOTERKJØRING, JACUZZI OG UTENDØRS DRIVE-IN-KINO MÅ VEL VÆRE DEN ULTIMATE TEAMBUILDING, VENNETUR ELLER FIRMATUR!

Etter en kort flyreise til Alta over hvitkledde, snødekkede fjell og vidder, var forventningene til helgens opplevelser skyhøye. Leiebilene stod utenfor lille Alta flyplass og ventet på oss, selvsagt med motorvarmer og god bagasjeplass til alt vintertøy. Vi hadde jo lest at det hadde vært under 40 minus rett før vi dro, så ulltøyet, boblebuksen og lue med øreklaffer var pakket ned, sammen med en liten knert til å holde varmen innvendig.

Bloggbilde_Kautokeino_vidda

Bilene ble lastet og ferden over Finnmarksvidda tok til. Vi syntes det var litt merkelig at det var så mye trær, men det var kun før oppstigning til selve vidda. Skiltene med eksotiske stedsnavn fòr forbi på høyre side, og tungt lastede trailere fòr forbi i en voldsom fart på venstre side. Det virket unektelig som de hadde voldsomt hastverk til å komme seg tilbake fra Kautokeino og vidda…  Var det et dårlig tegn?

Bloggbilde_Kautokeino_14

Etter en god stund ønsket noen i reisefølget et lite avtrede, og vi bestemte oss for å stoppe på nærmeste bensinstasjon/rasteplass! Men det fant vi fort ut at det eksisterte ikke. Her var det ikke engang et lite tre å stille seg bak, så avtredet måtte pent vente til ankomst hotellet.
Og etter et par timers kjøring var vi fremme ved Thon Hotel Kautokeino. Nå skulle eventyret begynne.

Foto: Thon Hotels

Foto: Thon Hotels

Vi ble møtt av resepsjonist Dine Fenger, kledd i tradisjonelle klær fra området. Hun var en meget blid og hyggelig velkomstkomitè, sjekket oss lett inn og ordnet med alle papirer til morgendagens snøscooteropplevelser. Etter en liten tur opp for å inspisere rommene, samlet vi oss i den hyggelige pianobaren med en fantastisk utsikt over Kautokeino i nordlys. Her traff vi lokale helter som var veldig glade for at vi sørfra gadd å bruke tid på å reise til Kautokeino på opplevelser. De fortalte gladelig om han Mikkel de kjente, som helt sikkert kunne guide oss på morgendagens scootertur – han Mikkel fra Farmen, du vet. Vi takket pent nei, da vi helt klart mente at det klarte vi fint på egen hånd. Noe som kanskje i etterkant var et dumt valg!?

Bloggbilde_Kautokeino_5

Før middag ville vi besøke isbaren – og det var en opplevelse. Alt var laget i is, til og med glassene. Fantastisk! Baileys med is fikk en helt annen betydning. Dog måtte votter og lue beholdes på, men det var bare kledelig sjarmerende å slippe og tenke på frisyren og ulakkerte scooternegler.

Bloggbilde_Kautokeino_isbar

Middagen ble inntatt i restauranten på hotellet. Fantastiske lokale råvarer og et lekkert utvalg – fra femretters til reinsdyrpizza. Og etter en god middag kjente de fleste at egentlig burde sengen prøves ut.

Tidlig frokost. Og hvilken frokost! Det var altså så mye snadder at vi mest hadde lyst til å bli sittende og småspise frem til lunsj. Reinsdyrtunge, lun hjemmelaget leverpostei, egen eggekokk, nydelig smoothie og masse annet.

Bloggbilde_Kautokeino_frokost

Vi smurte med oss matpakke og pakket sekken for scootereventyret. Gradestokken viste «kun» minus 22, og det var et lokk av kuldedis over området, så påkledningen minnet mest om Michelinmannen.

Bloggbilde_Kautokeino_1

Scooterne stod klare, løypekart og instruksjoner ble delt ut og vi dro avgårde som en litt villfaren reinflokk. Endelig – hvite vidder, reinsdyr, sametelt og opplevelser. Første strekningen skulle gå til Juhls Sølvsmie – et stykke oppover elven. Vi kunne ikke misse huset, sa resepsjonisten, det er et veldig spesielt bygg. Men det gjorde vi selvsagt. Etter å ha kjørt i 30 minutter – uten sikt – da visiret på hjelmen iset igjen, så fant vi ut at vi måtte ha kjørt for langt. Vi snudde og fulgte løypen tilbake, noe bekymret da en pil med påskriften Finland, pekte mot høyre.

Bloggbilde_Kautokeino_19

Fart, spenning, lek, flott natur og moro! Etter fire timers kjøring (uten matpause – da det ikke fristet til picnic i 22 kalde), var vi ganske frosne, og hotellets peis fristet mer til matpakkespising. Da kom utfordringen vi ikke tenkte på da vi sa nei takk til han Mikkel…Hvor er hotellet? Hvor kjører vi opp fra elven? Hvor er egentlig byen?
I følge GPSen på telefonen, som kun virket av og til på grunn av kulden, skulle vi bare være et par minutter unna. Men vi så ikke noe hotell. Vi så egentlig veldig lite. Igjenfrosset visir og kuldedis gjorde at søringene følte seg svært små nede på elven. Etter mange avkjøringsforsøk, kapitulerte vi og kjørte et lite stykke på veien (som ikke er lov – må vite). Og der, foran oss, stod hotellet i all sin prakt. Scooterne ble parkert og Michelinmennene (og damene) vraltet inn foran peisen. Nydelig! Iskald matpakke og iskald øl smakte fortreffelig. Og kinnene fikk en stadig mer sunn rødfarge.

Bloggbilde_Kautokeino

Etter at kroppen var tint opp og matpakken fortært, var det på tide å se litt mer av byen (eller stedet er kanskje rettere ord). På med boblebuksen igjen og avgårde mot den eneste puben som finnes. Øynene på innehaveren ble store når gruppen gjorde sin ankomst på Maras Pub. Det virket ikke som det var helt vanlig at en gjeng søringer datt innom en lørdags ettermiddag. Han var fra Bulgaria av alle steder, og hadde funnet ut at en pub i Kautokeino – det vil jeg drive med.
Fransk rødvin, Isbjørnøl og hjemmelagde vårruller var slett ikke feil. Vi traff flere av de lokale gutta der også, ikke alltid like lette å forstå, men det gjorde ikke noe.

Bloggbilde_Kautokeino_0

Etter noen timer var det stemning for å prøve utendørsstampen på hotellet. Iskaldt å gå ut, men du verden så godt å sette seg i det varme vannet. Og når hotellet i tillegg kjørte filmen Veiviseren på en stor isvegg ute, med både joiking og naturscener, var lykken komplett. For et fantastisk opplegg! Servitøren passet på at vi ikke behøvde å gå så mange ganger ut av stampen, og vi ble vel egentlig sittende til vi så ut som skrukkeskinn hele gjengen.

Foto: Thon Hotels

Middagstid! Igjen en nydelig meny å velge fra. For denne dagen var samenes nasjonaldag. Flott pyntet lokalbefolkning samlet seg på hotellet for et festmåltid, og det var god stemning. Men kvelden kom fort etter alle dagens bravaser, så det ble fort stille på søring-gjengen.

Søndagen kom med et fantastisk vær, minus 10 og strålende sol. Det var egentlig det været vi skulle hatt dagen før. Og plutselig kunne vi se hvor vi hadde virret frem og tilbake for å finne hotellet. Det var kun 500 meter lenger ned mot elven! Og Juhls sølvsmie – ja den lå jo der vi hadde snudd når vi trodde vi hadde kjørt for langt!
Vi skyldte på visiret på hjelmene, for stedsansen vår er det ikke noe galt med, nei.

Bloggbilde_Kautokeino_20

Bloggbilde_Kautokeino_sentrum

Etter en kort tur i sentrum, som bestod av to bensinstasjoner, en klesbutikk, politi, Coop og Vinmonopol i samme bygg og for ikke å glemme Pub Maras, så var det på tide å reise hjemover igjen. Og turen gikk via Juhls Sølvsmie, som vi denne gangen fant – med bil. Fantastisk byggverk!

Bloggbilde_Kautokeino_3

Bloggbilde_Kautokeino_2

Vi var alle enige om at dette hadde vært en formidabel tur! Fantastiske naturopplevelser, hyggelig samvær, flott hotell og nydelig mat! Den skal gjentas! Og for ordens skyld, på sommerstid kan man leie ATV og kjøre innover vidda.

Ollu giitu, Kautokeino!

VIL DU DRA MED VENNER ELLER PÅ FIRMATUR TIL KAUTOKEINO MED SNØSCOOTERKJØRING OG MYE MER?
KONTAKT FIRMAREISER, VI SKREDDERSYR TUREN FOR DEG!

Krakow – en verden av i går?

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Som ung historiestuderende, en tid med masser av…. ja tid, fikk jeg en bok stukket i hånden av en medstudent, med beskjed om å lese den. Det var den østerrikske jøden og forfatteren Stefan Zweigs bok «Verden av i går» En europeisk kulturhistorie og skildring i en og samme bok. Manuskriptet lå på nattbordet da Zweig begikk selvmord i 1942. Her satt man på Wienercafèerne i forrige århundreskifte. Man møtte kultureliten som Gustav Mahler, Auguste Rodin, pedagogen Rudolf Steiner, zionisten Teodor Herzl og mange andre.

Blogg_Krakow_3

Jeg fikk lyst til å reise tilbake i tiden til den nostalgiverden boken portretterer. Jeg kom til å tenke på Krakow, da jeg gjenleste «Verden av i går». Når du lytter til klezmermusikken på restaurant i det jødiske kvarteret, når du ser Auschwitz ufattelige industrialiserte umenneskelighet, når du passerer betongen på vei til den velbevarte middelalderby.

Blogg_Krakow_Auschwitz4

Kinoene viser Schindlers liste og andre europeiske filmer. Du syns du har sett det før. De minus 15 om vinteren, hvor folk i alt fra dyrepels til billige polske vinterjakker, skynder seg gjennom mørket, det fantastiske vårværet, hvor kafèene fylles og kelnerne serverer kaffen – ved bordene naturligvis.

Blogg_Krakow_2

Kulissene er perfekte til historiske filmer – stedene, kirkene, bevertningen på restauranter og kafèer, bakgårder, kirkene, det jødiske kvarter som i sannhet er en imponerende kulisse. Men det er ikke Hollywoodstemning, souvenirboder eller turister som preger det historiske Krakow. Det er innbyggerne. De passer liksom inn i kulissene: Korrekte, høflige studenter, pensjonistene med barnebarna, det arbeidende folk. De føler seg spesielt verdige ved å bo i denne perlen, kongebyen og det polske rikes hovedstad, før Polen forsvant fra Europakartet i 1796, for å gjenoppstå i 1918 med det litt vulgære Warszawa som hovedstad. Her finnes slottet, her finnes byen, her finnes historien og tragediene. En kulisse og en levende by på et og samme sted. Det er Krakow i all sin enkelhet.

Blogg_krakow_1

Polen er ikke vakkert. I det store landet er det ikke mange perler. Krigen tok mye fra Polen, og kommunismens arkitektoniske ublide hånd kanskje enda mer. Men Krakow består, og er på et vis større enn selve Polen.

Opplev hele spekteret – Nostalgien, skjønnheten, betongen, musikken, nostalgien og den ufattelige tragedien.

Blogg_Krakow_Fotolia_34771912

SE ALLE SPENNENDE STORBYTURER

Hvorfor ble jeg forelsket i Serbia?

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Ungdommens nostalgi – I SERBIA?

Da jeg var 18 år (i det salige herrens år 1993), var jeg som så mange unge på interrail. Det var krig i Bosnia og Serbia var paria og underlagt handelsboikott. Vi, tre gutter, hadde fått et transittvisum gjennom Serbia. Fra Bulgaria skulle vi gjennom Serbia for å komme videre til Makedonia og Albania. Som ung og eventyrlysten handlet det om å oppsøke nye horisonter. Albania var dengang Europas mystiske land – Europas Nord-Korea, selv om Stalinstatuene ble veltet et par år i forveien.

Vi kom aldri til Albania. I Nis i det sørlige Serbia hadde vi togskifte videre mot Makedonia. Klokken var tre på natten. Informasjon fantes ikke. Vi vekslet en bulgarsk vodka til tre fantastiske hamburgere i en bod på stasjonen. Vodkaen var kjøpt for 5 kroner i Bulgaria, så vi var godt tilfredse. Endelig kom det et tog. Vi presset oss om bord og sovnet mellom to togvogner oppå ryggsekken, der hvor delene er i konstant bevegelse for å møte dumper og svinger.

Blogg Tog beograd

Neste morgen våknet vi i Beograd. Etter tre uker på farten var lommeboken slunken. Men hvilket slaraffenland som møtte oss!
Serberne tørstet etter D-mark. For 20 D-mark fikk vi på det svarte markedet 160 millioner dinarer. Vi forstod raskt hvorfor. Inflasjonen var 20% om dagen, så etterspørsel etter hard valuta var særdeles høy. Vi campet i utkanten av byen ved en restaurant, (noe som kostet enda en flaske bulgarsk vodka), ignorerte at vi kun hadde 24 timer i landet og gikk på oppdagelsestur. Beograd, med 2 millioner mennesker, var tom for trafikk! Som på de tidligere bilfrie søndager, kunne vi gå på seksfelts veier i sentrum. Turister var det heller ingen av! Som i ingen! Men det var jo ikke monstre som bodde i dette isolerte landet. Vi møtte studenter som snakket perfekt engelsk og diskuterte alt fra Dostojevskij til europeisk politikk. De litt eldre snakket nesten alle tysk, og mintes reiser med deres lille yugobil. Et land som var gått fra en europeisk kulturnasjon til en nasjonalistisk isolert pariastat på få år. Våre D-mark nådde langt – veldig langt. Som i weimarrepublikken kunne vi spise og drikke fyrstelig tre mann for 20 kroner. Kanskje det var prisen, men også brødet, kjøttet, salaten og osten smakte himmelsk. Det var også ufrivillig økologisk mat! Fabrikkene til kunstgjødselen var som alt annet gått i stå. Etter fire dager fant politiet vårt telt. Vi lovet å reise neste dag og ga bort vår siste flaske bulgarsk vodka.

Blogg_Beograd

20 år senere:

Via lange omveier kom jeg inn i reisebransjen. Først som reiseleder på de russiske vannveier, deretter etter ekteskap og barn – på kontor i København. En av våre reiseledere, Jelena Stankovic, kom forbi. Jeg fortalte henne at Norwegian hadde åpnet en rute til Beograd. «Vi kan lage en reise til Serbia. Jeg har kontakter på fantastiske hoteller, kan du klare resten? Turen skal være rimelig, for folk tror ikke Serbia er annet enn krig og betong, så vi må lokke med en pris som gjør at de ikke kan si nei. Det skal være musikk, det skal være de beste restaurantene, vin, slivovic, natur, bygdebesøk og mere musikk, og klostre og båttur på Sava og Donau. Jeg har de firestjerners hotellene, du skal være guide og reiseleder, og vi skal vise verden Serbia.»

Blogg_Serbia_2

Da jeg stod med gruppen på Københavns lufthavn, kom to serbere bort. – Vi så at dere har laget en reise til Serbia. Tenk etter 20 år, er det endelig noen som vil vise frem vårt land. Det er fantastisk – tusen takk og hjertelig velkommen.

Jeg forklarte at det hadde vært mange på elvecruise i Serbia og så videre.
– Men dette er en reise til bare Serbia, hele Serbia, ikke bare Beograd, tenk at det er noen som endelig vil vise hele Serbia frem! Velkommen, dere vil bli så godt tatt imot.

Blogg_Serbia

Nå, bør en leser bli skeptisk, hvordan kan alt være så perfekt, alt kan da ikke være fryd og gammen! Ligger Shangri-la virkelig i Serbia? Som mange andre steder var det både positive og litt mindre positive opplevelser. Vinen var for kald eller varm, det manglet te til frokosten en morgen og det er mange trapper til festningen i Novi Sad, det regnet en dag og toalettene på båtturen var ikke verdensklasse. I 2015 flyttet jeg til Norge og begynte i Escape. Vi hadde vår første modige gruppe i september.

BLI MED PÅ TUR TIL SERBIA

Og blir dere ikke fornøyd, så heter jeg Lasse Borch og jeg står inne for Serbiareisen av hele mitt hjerte.
Blogg_Serbia_3

SE OGSÅ ANDRE EUROPAREISER

Kajakkferie i Middelhavet



Av Ingunn Fjæran ingunn@escape.no

Kajakkferie som matcher livsnyteres krav

Det er lite som slår følelsen av å føle seg i ett med elementene. Den eneste lyden som bryter stillheten, er når padleårene taktfast og rytmisk driver deg fremover langs vannet. Når det i tillegg er sommer, sol og vannet nærmest gjennomsiktig klart, er det perfeksjon og nytelse på høyt nivå. Mestringsfølelsen når du klarer din første eskimorulle, gir et adrenalinkick som varer lenge. Det er et faktum at kajakken stammer fra arktis og det kalde nord, men det er jammen mer behagelig å lære seg å beherske den på mer sydlige breddegrader:
I tillegg til å være i aktivitet, bli kjent med andre padlere og dele fremgangen dag for dag, supplerer du det med herlige matopplevelser, godt drikke og et passelig antall dukkerter. Har du padlet litt før eller er du helt fersk? Alt begynner uansett med opplæring i teknikk og sikkerhet. Nybegynnere som mer erfarne begynner i det små. Med lokalkjente og erfarne kajakkguider med, kan gruppen også deles opp etter nivå når det skal padles.

Bloggbilder_Kajakk_2

Kroatia:

I Kroatia enten begynner eller slutter turen i historiske og høyst sjarmerende omgivelser i Dubrovnik, der fergen tøffer over til naturskjønne Sipan. Med det glassklare Adriaterhavet som fristerinne, vet du at det kommer til å bli både snorkling og bading, og det ofte. Underveis er det lagt opp til padling de fleste dagene, men også tid på egen hånd for avslapning eller egne gjøremål.
I kajakken kommer du nært til omgivelsene – det er spennende grotter, vakre strender og øyer som lokker her ute. Når dagen er omme og solen sier takk for seg – nyter du kanskje solnedgangen fra hotellets uteområde, nippende til noe kaldt og leskende. Det blir mange ubeskrivelig vakre solnedganger under oppholdet.

Bloggbilde_Kajakk_Vakre solnedganger
Når turen fortsetter over til den frodige øya Lopud, der livet leves i sakte takt, venter flere gode opplevelser og flere turer i kajakken. På begge øyene er det lagt vekt på at alt skal være ekte og lokalt. Livsnytere bader i sol, sommer og gleder seg over Kroatias autentiske mat. Olivenolje er landets gull og smaker nydelig. Vinen lages lokalt og er en perfekt følgesvenn til måltidene som forberedes med kjærlighet og omtanke. Mat er viktig og råvarene enda viktigere. Gled deg til middagen på Lopud som er hjemme hos en helt vanlig familie. Lite og intimt, interiøret er definitivt mer shabby enn chic og du tror det ikke før du smaker hvor deilig maten smaker. Det er nesten surrealistisk om du er vant til fancy restauranter. Men store smaksopplevelser har ikke noe med interiør, duker og kandelabre å gjøre. Opplest og vedtatt. Her er det så enkelt og lokalt som det går an. Og store porsjoner – her er mer enn nok til alle!

Bloggbilder_Kajakk_1

Kefalonia:

På vestsiden av Hellas ligger Kefalonia som nok har den greske øyverdenens klareste vann. Med base på et familiedrevet hotell for kun voksent klientell, ligger alt til rette for at livsnytere skal kose seg en uke. Her er fine forhold for å padle, og det er nå engang slik at ikke alle perlene øya skjuler oppdages til fots. Men i kajakken kommer du til. Fra strender til grotter, fra klipper til steinformasjoner og mange obligatoriske innlagte badestopp, er det godt å være norsk på Kefalonia.

Bloggbilder_Kajakk

Postkortene lyver ikke, en av de mest fotograferte strendene av alle i Hellas er Myrtos Beach som ligger på en av padlerutene. En skal ikke kimse av postkortstrender og Kefalonia har flere gode kandidater. Ellers går dagene med til å padle sakte men sikkert ulike ruter der alle er like hyggelige å hvile øynene på. En av dagene besøkes en vingård etter en vandringstur blant olivenlunder og aromatiske urter. Etter vandring kommer vinsmaking.

Middag hos en lokal familie. Alt var hjemmelaget, kjøtt fra eget dyrehold og grønnsaker fra hagen.

En av dagene blir det også kokkekurs. På fru Vassos` kjøkken er alle råvarer ferske og kortreiste. Grekerne er pasjonert opptatt av både matlaging og det sosiale rundt forberedelsene. Heldige du som får være med å lære av fruen, kokkekurs i hennes hjem blir en lokal og sosial opplevelse. God appetitt – eller som det heter på disse kanter: kali orexi!

Se utvalget av opplevelsesrike kajakkturer

Italienske mattips og funderinger

Lasse180x180
Av Lasse Borch

Når mat er kunst

På listen over hvilke land som spiser mest frossenmat ligger de nordiske landene på de fire første plassene. I Norge produseres det over 100 000 Grandiosa om dagen. Og på de fleste supermarkeder fyller denne «velintegrerte italieneren» ofte mer enn ferskvarediskene med fisk, kjøtt og grønt.


750_Italia_Mat_13

Rundt 200 000 nordmenn napper med seg en Grandiosa selveste julaften. Skal vi revurdere vår nasjonalrett?
Klimaet, beliggenheten høyt mot nord, regionalpolitikk, tollbarrierer, manglende kafé- og restaurantkultur. Alt sammen konspirerer til at vi ved alt for mange måltider spør oss selv, hva skal jeg nå finne på?
Bli med til stamfaderen for Grandiosaens land – Italia. Her mat er selve eksistensgrunnlaget. Den moderne italienske økonomi er et produkt av matglede. Den italienske gastronomi som har erobret verden, er utviklet på den fattige bondes bord, ikke på Michelinrestauranter.

Det er foredlingen av de gode basisråvarer som industrialiserte Nord-Italia.
Det var jakten på den perfekte kopp kaffe som ga oss espressomaskinen. Den perfekte parmaskinke er hard som sten etter mange måneders oppheng, og må skjæres ultratynt av en avansert påleggsmaskin for å få sin fløyelsbløte, raffinerte smak.

Maskiner som løper opp i 50 000-100 000 kroner for de beste. Noe så enkelt som spagetti krever en avansert og nøye utført maskinell prosess og ikke minst «semolina durum».
Til dette trengs ingeniører og fabrikker, som gir kapital til større fabrikker, som i dag produserer alt fra togsett til Ferrari.

Lurer du på hvorfor pastaen din klistrer seg sammen om du ikke heller olje i vannet, eller går fra hard til slimete bortsett fra i «al dente» stadiet? Sjekk varedeklarasjonen. Med stor sannsynlighet er din pasta ulovlig i Italia. 

Som med øl i Tyskland er det en renhetslov for pasta i Italia. Årtiers arbeid og forskning med å perfeksjonere matvarene blir slettet, når de har vært en tur igjennom den nordeuropeiske matindustriens hender. Her skjærer man alle fordyrende ledd bort.
Durum blir til lavproteinkorn på deigen til pizzaen, tomaten ser ikke mye sol, mozzarellaen er blitt til osteløype og 9 måneders-salamien er blitt til maskinutbenet kjøtt. Fra å være kunst er den italienske maten blitt lavkostmat.
Mutanten Grandiosa kan ikke lengre gjenkjenne sin napolitanske fetter.

Italienere snakker mer om mat enn om været.

En av de største åpenbaringer du kan få er å gå inn i en vanlig Mega Coop i Italia. Her bugner det av mange ulike bemannede ferskvareavdelinger. Hos slakteren og ved fiskedisken blir det utvekslet oppskrifter, tips og ideer. Når du kommer til osten får du som nordmann gledestårer i øynene. Der hvor Grandiosaene ligger på rekke og rad i Norge, er kjøledisken fylt med masse ulike mozzarellaoster. Rekker av parmesan, fåreoster, bløte og harde oster, ferske og lagrede oster. Meter etter meter. Helt uten høye importavgifter. Uten å være forvist til et lite hjørne, og skåret i bitte små stykker for at du skal få råd til å få en liten bit luksus med deg hjem. Her er «luksus» hverdag.

Når du endelig er klar til å gå til bords i Italia, så visk din gastronomiske hukommelse ren. Helt ned til konseptene for hva som er hovedrett og forrett.

Tenk på at pastaen som legges på tallerkenen er et produkt av de beste råvarer og den beste foredling, perfekt kokt av kokken. Olivenoljen like så, og tomaten og basilikumen har fått ekte Middelhavssol.

En typisk italiensk lunsj eller middag består av fire retter, og hvert område har sine spesielle retter. Det er lov å hoppe over en eller to av dem.
Hvor spiser vi? På ristorante, trattoria, osteria, enoteca? Alle stedene kan servere høy- kvalitetsmat.

På øya Murano, rett ved Venezia, snakket jeg med en restauranteier som i all beskjedenhet lovpriste restauranten sin. Jeg spurte om det ikke var verdt å besøke noen av de andre restaurantene, hvor han svarte: «Jeg er den eneste restauranten på øya.»
Jeg nevnte et par andre, hvor han lakonisk svarte: «Det er ikke restauranter, det er trattoriaer.»

En Ristorante er mer formell. Her får du ofte tildelt plasser av en kelner, får fine menyer og det kan være en kuvertpris for å få lov å spise der. Menyen vil typisk ha 10-20 varianter innenfor hvert segment (antipasto, primo, secondo, dolce). Flott vinkart med designede hvitvin- og rødvinsglass.

Trattoria: Mindre formell og mer tradisjonell. Som regel lokale retter med vekt på gode råvarer og ofte store porsjoner. Her er typisk en litt rustikk, gammeldags, koselig stemning. Trattoriaer er ofte familiedrevne. Menyene er enklere og kan bestå av en tavle med dagens retter.

Osteria/Enoteca: Opprinnelig et vertshus hvor du kunne få vin og litt å spise. Mange osteriaer har begynt å fokusere mer på mat. Menyen kan være alt fra et stykke papir med faste retter og varierte dagens retter, til muntlig leverte eller eller skrevet på tavle. De som har bevart fokuset på vin, men også serverer litt mat, kaller seg Enoteca. Denne betegnelsen kan dog også dekke over en vinhandel uten servering.
Du kan få fantastisk mat på alle typer serveringssteder, og vi nordmenn vil sannsynligvis føle oss godt tilpasset i trattoriaerne.

Pizzeria: Her finnes det alltid steinovn. Fokuset er på pizza, men det er ofte også salater, litt antipasti og desserter og kanskje litt pasta. I Italia drikker du som regel øl til pizza.

Antipasto: Det betyr bokstavelig talt før pastaen. Det er også den mest uforutsigbare av rettene og varierer fra fingermat til den helt store smaksorgien av forskjellige delikatesser. Det være seg fisk, kjøtt, ost og grønnsaker, men oftest lekkert servert i små biter, så du får forskjellige smaksopplevelser som skal vekke appetitten. Du kan sammenligne antipasti med tapas, dog avgrenset
til enten kjøtt eller fisk. På restauranter opplever du av og til at antipastoen er en buffet med forskjellige retter.

Primo: Det er her du skal spise deg mett! Pasta og risretter. Noen steder finner du også mais og potetbaserte primi. Italienere har ikke problemer med å spise pasta hver dag. Der finnes hundrevis av pastaformer, og like mange oppskrifter som det er italienske familier. Det viktigste er at den er stilren.
Det skal ikke parmesan eller annen ost på når sopp og fisk er noen av ingrediensene. Kjøttsausen skal heller ikke blandes med alt for mange ting som du finner i kjøleskapet, som gulrøtter, champignon og løk. Det heter ikke spagetti bolognese, men ragout – også i Bologna. Derimot er velsmakende tomater, olivenolje og frisk basilikum meget populære ingredienser.
For en italiener er pasta med en veltillaget tomatsaus et kunstverk, ikke studentmat.

Risottoen er populær omkring Posletten, hvor noe av verdens fineste ris dyrkes. I de seneste år har den gått sin seiersgang i Europa. Mye parmesan og smør er hemmeligheten. Det smaker og metter.

Secondo: Her blir vi nordboere ofte skuffet når det kun ligger et stykke kjøtt og fisk med et salatblad på tallerkenen. Secondoen må ikke forveksles med en hovedrett og kan etter en solid antipasto og primo bli et antiklimaks.

Dolce: Det betyr «søtt» på italiensk. Den mest velkjente desserten er tiramisu, som er et kapittel for seg. Den skal være silkemyk, kremete og søt på den helt riktige måte, og med den riktige blanding av amaretto, kakao og sukker.
Den italienske isen har sammen med tiramisuen vunnet våre hjerter. Men vi har det vanskeligere med pannacottaen – delikatesse eller løs pudding? Italienerne elsker den. Den kokte fløten skal ha den riktige konsistensen og gjerne overhelles med smeltet sjokolade.

 

Først etter desserten får du kaffen (kun espresso etter 12.00) for å runde av måltidet, helst med en grappa for fordøyelsen. Prøver du å bestille kaffen til desserten, vil du på de mindre turiststedene bli møtt av lett undring og spørsmålet «adesso o dopo» nå? Eller etterpå?

Vinen har jeg ikke vært inne på, men det er et kapittel for seg.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig også dårlige restauranter i Italia.

Her er en måte å unngå turistfellene:
Sitter det lokalbefolkning der? Det er alltid et godt tegn.
Unngå også de mest synlige og pompøse stedene, sidegatene har ofte best value for money
Er det bilder av maten utenfor restauranten, så unngå den
Er det folk som aktivt prøver å få deg inn på restauranten,så gå videre
Bruk sosiale medier – Tripadvisor.no, lister, anmeldelser av restauranter.

Og så er det bare å nyte «la dolce Vita»

Bli med på reiser i Italia med kunnskapsrike reiseledere:

/ JUL I VIDUNDERLIGE ROMA
/ ROMA, VÅREN I DEN EVIGE STAD
/ TOSCANA, MELLOM HIMMEL OG HAV
/ DET GODE LIV I TOSCANA
/ AMALFIKYSTEN – DEN GUDDOMMELIGE KYSTEN
/ OPERAFESTSPILLENE I VERONA
/ RUNDREISE SICILIA
/ GARDASJØEN OG GARGNANO
/ RUNDREISE SORRENTO OG CAPRI – ANTIKKENS PERLER
/ VENEZIA – ADRIATERHAVETS DRONNING

Makedonia – en godt bevart hemmelighet

Lasse180x180

Av Lasse Borch lasse@escape.no


Vi våger å påstå: Hvis Ohridsjøen hadde ligget et mer kjent sted i Europa, hadde den vært på alles lepper! Men siden den ligger i Makedonia er det ikke så merkelig at du ikke har hørt om verken Ohrid eller Ohridsjøen. Det vil vi gjøre noe med og inviterer deg med inn til dette urørte landet.

Byen Ohrid har en meget sjarmerende, historisk gamleby der over 2000 års fortellinger hviler over gamle steinhus og vakre kirker. Det er bare 40 000 innbyggere i hele byen, det moderne livet har for lengst gjort sitt inntog i form av shopping og utallige gode restauranter – med meget hyggelig prisnivå.

Blogg_Makedonia_3En enorm gjestfrihet og livsglede gjør at det er lett å trives her. I tillegg til Ohrid, inkluderer turene overnatting i hovedstaden Skopje.
Makedonia er natur, storby, vinsmaking, middelalder og romersk arkitektur, landsbybesøk og vi byr på en bonus-titt på Kosovo og Albania. Visste du forresten at Makedonia har fostret både Aleksander den Store og Mor Teresa?

BILDEGALLERI
RUNDREISE MAKEDONIA
MAKEDONIA OG ALBANIA

Transilvania – mystikk og magi

Av Line Støber Taraldsen / line@escape.no

line-180x180

Transilvania er mest kjent som det mytiske hjemlandet til blodtørste vampyrer og ulende ulver. Noen tror til og med at stedet er oppspinn, men regionen i det sentrale Romania er i høyeste grad reell, og et meget spesielt sted. Området øst i Karpatene føles fremdeles uoppdaget. Så pakk ned hvitløken og reis på oppdagelsesferd til en av Øst-Europas mest fengslende regioner!
Vlad Tepes

Dracula er ekte….

I hvertfall delvis. Vlad (1431 – 1476), fyrsten som også ble kjent som Vlad Tepes – spidderen eller Dracula, inspirerte Bram Stoker til å skrive vampyrnovellen i 1897. Det sies at navnet Dracula betyr sønn av djevelen. Og Vlad Tepes var en blodtørstig mann. Han hadde sans for tortur og spiddet sine fiender på påler. Pålene ble stilt opp på høydene rundt slottet hans, og det sies at han spiddet opp til 80 000 fiender!
10703797_917660231596266_3782666220201393977_n
Vlad er allikevel en nasjonalhelt i Transilvania, så det er ikke alle som er like glade for hans blodtørstige rykte. Men til tross for motstand fra de lokale beboerne, sies det nå at det planlegges fra myndighetene å lage en slags vampyrturisme med midler fra Europa.

Gå tilbake i tiden

Om du ser bort fra den blodtørstige fyrsten, så vil du oppleve vakker natur, løvtreskoger, frodige beitemarker og helt urørte, enorme blomsterenger.
Transilvania er beskrevet som det siste virkelige middelalderlandskapet i Europa. Det føles som om du går tilbake 100 år. Gjeterne passer dyrene på markene, hestetrukne vogner skramler langs grusveiene.

Lei en bil og reis ut i landsbygda. Det er den beste måten å oppleve det genuine Transylvania på. Og da er det kjekt med en ordbok.
Ungarsk er hovedspråket i Øst-Transilvania. Regionen var ungarsk i over tusen år, helt frem til slutten av 1.verdenskrig, da den ble slått sammen med Romania. Cirka 19% av innbyggerne i Transilvania i dag er av ungarsk avstamning. Halvparten av disse er Székely-folket, som det sies stammer fra Attila-hunnerne.

Saxerne pløyde marken

I det 12. århundre kom tyske handelsmenn for å hjelpe til med å forsvare Transilvania mot tatarer og tyrkere. Gjennom de neste århundrene bygget de syv festningsbyer, kjent som Siebenbürgen, og hundrevis av befestede kirker. Et must er å se den pastellfargede byen Sighisoara og kirkene i Biertan og Viscri, som alle står på UNESCOs verdensarvliste.
Sighisoara romania
Den middelalderske saxsiske arkitekturen overlevde, men 90% av befolkningen flyktet til Vest-Tyskland etter kommunismens sammenbrudd i slutten av 1989.

Brunbjørner

Bjørnesafari

Karpatene kan by på spennende fauna, som ulver, gaupe og Europas største bestand brunbjørn. Rund 5000 bjørner streifer rundt i eike-og bøkeskogene. Stammen blomstret under kommunisttiden, da diktator Nicolae Ceausescu var den eneste som fikk lov til å jakte.
Naturforvaltningen i Transilvania eier flere observasjonshytter hvor du kan se på hvordan de ville bjørnene lever sammen med en ranger. Den mest populære ligger i Strambadalen, nord for Zarnesti. Den beste måten å oppleve dette på er å bestille en guidet tur gjennom et byrå (eks Transylvanian Wolf transylvanianwolf.ro).
Om du heller vil møte dem under andre omstendigheter, kan du oppsøke The Libearty Bear Sanctuary (bearsanctuary.com) ved Brasov. De tar vare på over 70 bjørner som er reddet fra sirkus og fangenskap.

Prins Charles er en stor fan av Transilvania
Han besøkte Transilvania for første gang i 1998 og har etter det kommet stadig tilbake. Prins Charles hevder at han er i familie med områdets mest beryktede mann, Vlad Tepes (Dracula) i 18.ledd, og har fått støtte fra mange kjente britiske forskere.
Han er involvert i bevaringen av landsbyene og har kjøpt og restaurert en håndfull våningshus som besøkende kan leie for en eller flere netter. (transylvaniancastle.com). Gjestehusene som ligger i de fjerntliggende landsbyene Viscri og Zalánpatak er innredet med håndlagde tremøbler og tepper.

Utrolige slott

I Sinaia finner du eventyrslottet Peles. Det ble bygget til Kong Carol I i 1875 som et sommersted. Du kommer enkelt hit med buss eller tog fra Brasov (cirka 1 time).

Bran (slottet til Vlad Tepes) er kun ett av en mengde utrolige slott. 14. hundretallsslottet Bran ser ut som det er tatt rett ut fra din favoritt vampyrnovelle, der det ligger på toppen av en ås, med sine spir og tårn. Men for Vlads riktige fans, er Poenari Castle ved Făgărașfjellet i Wallachia verdt et et besøk. Slottet er i dag en ruin, men like spennende allikevel. Da kan du også få gleden av å kjøre verdens mest spektakulære vei.

romania

Verdens mest spektakulære vei

De fleste veiene i Transilvania er av relativt dårlig standard. Men Transfăgărășan over Făgărașfjellet, som ble bygget som en militær rute på 70-tallet på befaling av Ceausescu, er helt fantastisk. Den snirkler seg gjennom den øde dalen og oppover fjellet mot Bâleainnsjøen. På toppen kjører du gjennom en 900 meter lang tunnel, før du fortsetter gjennom skogene i Wallachiaprovinsen. Veien er kun åpen noen få måneder i året ( juni – oktober) på grunn av heftige snøfall.

transfagarasan verdens mest spektakulære vei romania

Palinca – det lokale brennevinet

Transylvaneren starter gjerne måltidet med en slurk Palinca – et heftig plommebrennevin. Normalt ligger denne på 45% styrke, men dette varierer fra hjem til hjem. Serveres romtemperert mens man roper et hjertelig Noroc! (Skål) eller ‘Egészségére!’ (på ungarsk).

Bilde av royaldrinks.ro

Bilde av royaldrinks.ro

Drikken brukes også til å ønske velkommen til gjester eller til andre hyggelige anledninger. Langs veiene vil du se lokale boder som selger hjemmelaget brennevin. om du ønsker å smake på brandy laget på ulik frukt, kan du ta turen til Teo’s Distillery (delateo.ro) i Sighisoara.

Bad i varme kilder

Du finner en mengde byer i Transilvania som kan tilby terapeutiske varme kilder.  Det varme, salte vannet og den mineralrike gjørmen i innsjøen i byen Sovata sies å kurere barnløshet. Ocna Sibiului ved Sibiu har omtrent samme saltinnhold som Dødehavet, og er bra for leddgikt.

De tøffeste kan dra til Covasna og prøve en mofette, en badstu av vulkanske gasser, hovedsakelig karbondioksid og eggeluktende svovel, som sies å ha effekt på kardiovaskulære lidelser. Pasientene kan stå opp til 20 minutter mens den tunge karbondioksidgassen virvler rundt knærne og absorberes av huden. Det er livsfarlig å inhalere gassen, så hele seansen er under medisinsk oppsyn.

Jacuzzi husbåt Romania

En gruppe reiste først opp til greven som er en god venn av prins Charles, deretter til Donaudeltaet i Romania og testet ut en eksklusiv husbåt med plass til 14 personer….
http://www.hotelplutitorarca.com/

/ LES REISEBREV FRA GREV KALNOKY OG DONAU
/ SE BILDER FRA DRACULAS SLOTT OG TRANSYLVANIA
/ BLI MED TIL TRANSYLVANIA MED REISELEDER TROND ASPAAS

Lektercruise Donau Romania

 

 

Opplev Murano

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Murano-1000 års historie på 2 kvadratkilometer

Når Romerriket ble overtatt av hunnere, langobardene, ble øyene i lagunen rundt Venezia den siste utposten for det vestlige Romerriket. Det var ingenting som tydet på at det vi kjenner som Venezia rundt Grand Canal og Markusplassen, ville dominere Europa. Men under Bysants vinger blomstret nye bystater. Den viktigste lå på øya Torcello, som for 1000 år siden trolig var en av de største byene, men også på Murano og Rialto blomstret bystater. Det var ikke grunnlag for landbruk, så handelen var en nødvendighet for å overleve. Alle kunne handle, og det var ingen føydalherrer som bestemte.

De tre bystatene i lagunen gikk i forskjellige retninger. Endrede vannforhold gjorde Torcello til et myrlendt, malariainfisert helvete og på 1200-tallet var det blitt en spøkelsesøy. Muranos øyer, syv totalt forbundet med broer, ble underlagt Venezia. Fabrikker og sommervillaer ble bygget, kun halvannen kilometer fra Venezia. Det var god plass og grønt på Murano.

I Venezias trengsel kunne en brann i et enkelt glassblåseri koste tusen av mennesker livet og i verste fall rasere hele byen. I 1291 flyttet derfor all glassproduksjon til Murano. Etterhvert utviklet det seg helt spesielle Murano-glass, som ble Venezias viktigste eksportvare. Merkevaren ble så sterk at man forbød arbeiderne å forlate øya. Flukt ble straffet med døden. Marina Fiorano beskriver dette i boken «Glassblåseren fra Murano» – om en glassblåsers flukt til solkongens Frankrike for å redde sin datter. Det produseres fremdeles glass på Murano.
Selv om Murano kun måler to kvadratkilometer, får du følelsen av både en søvnig provinsby og en pulserende storby på samme gang, avhengig av tid og sted. Murano beskrives ofte som en øy, men består egentlig av syv øyer, adskilt av små kanaler, som et mini-Venezia.

Om morgenen er det stille på Murano. Etterhvert kommer skolebarna ut og pendlerne setter seg i vaporettoen, som vannbussen heter. Små båter med friske grønnsaker ligger langs hovedkanalen som mobile grønnsakshandlere.
Vil du bevare stillheten, krysser du Donatoøya, gjennom kolonihagene og til den største av øyene, Sacca Mattia. Her finner du foruten byens fotballbane, bare kaniner og villnis. Du føler deg plutselig langt fra sivilisasjonen. Her regjerer kaninene. Og du kan undre deg over hvorfor ikke hollywoodstjerner og arabiske oljemilliardærer har bygget sine luksusvillaer nettopp her på denne urørte øy. Her finnes ikke vaporettostopp og dagturistene finner neppe veien.

Vil du tilbake til sivilisasjonen igjen, følger du bare kanalen og broen over til Santa Teresa og Mattiaøya, kjent for sitt kloster som Napoleon lukket. Det sies at nonnene på Murano ikke brød seg om standarddrakten og gikk moteriktig kledd. På 1700-tallet som var kjent for det gloriøse forfallet, var det karneval halve året. To tredjedeler av de mange adelsmennene var ugifte, og nonnene gjemte seg bak masker og moteriktig tøy og deltok i festlighetene. Casanova hadde til og med en elskerinne blant nonnene på Murano. Både munker og nonner er borte i dag.

Napoleon syntes Venezia var lite produktivt og dekadent. Karneval, ugifte adelsmenn, nonner, prester og klønete kanaler. Han fylte sand i flere av kanalene, også på Murano, så det ble lettere å komme frem. Du kan kjenne igjen tidligere og igjenfylte kanaler på deres navn, Rio Terra.
96 % av Venezias kunst og rikdom forsvant med Napoleon og Le Grande Arme.
Men Napoleon gjorde også noen smarte trekk. Han flyttet kirkegården ut på øya San Michelle, som ligger mellom Murano og Venezia, slik at de døde kroppene ikke skulle forurense byens brønner. Derfor finner du ikke noen kirkegårder i dag i nærheten av byens kirker.

Følger du kanalen San Donato, finner du glassprodusentene side om side på San Giacomoøya. Her holdes glassblåsertradisjonene i live. Gratis show med etterfølgende tur i butikken er et must.
Er du ikke i shoppingmodus, kan du ta broen over til San Donatoøya. Her er det kolonihager og byens kirkegård. På Murano ligger også lagunens antakelig eldste kirke, Santa Maria e Donato fra 600-tallet. I kirken har Napoleon glemt et mesterverk av Tintoretto og flere andre mesterverk fra renessansen.
I St. Donatus-kirken ligger Donatus av Arezzo begravet. Det sies at han slo ihjel en drage som forgiftet den lokale brønnen. Om det er Napoleon eller St. Donatus metoder for å skaffe rent drikkevann som er den riktige, er uvisst. Men det bølgede mosaikkgulvet er imponerende. Tidens tann har laget bølgene.

På Donatoøya finner du også Muranos største campo. Her kan barna spille fotball og sykle og de gamle muranesere kan diskutere livets gang på øya. På plassens trattoria tar napolitaneren Bruno deg i mot. Han forelsket seg i en muraneser for 40 år siden og ble på øya. Maten er enkel, men laget med kjærlighet og ferske råvarer. Blekkspruten er fantastisk. Hos Bruno består vinkartet av hvit eller rødvin. 4 euro for en halv liter og 7 euro for en liter. Her finner du napolitansk gjestfri servering og en jovial stemning.

 

Vil du på shopping, kan du prøve Muranos lengste hovedgate. Her finner du også byens turistfeller med tvilsom spaghetti Bolognese og annen fast food. Men det finnes også unntak. Hos Lele (Da Lele) serverer den eksentriske eieren fersk sjømat. Lele er fra hovedøya, men forelsket seg også i en «muranese». Han er en stor karismatisk mann, det røde skjegget har blitt grått og gir deg inntrykk av julenissen. Han tar vertsrollen alvorlig og raser mot regjeringen og kolleger som serverer frossen fisk.

Går du inn i smugene, kommer du til den eneste broen som fører til Serenella. Er du sliten i føttene, så hopp på vaporettoen. På øya Serenella bygges og repareres politibåter, ambulansebåter og gondoler. Her er det langt mellom pyntede palass.
På den lokale trattoriaen serveres 3-retters lunsj for 10 euro. Enkel, men god venetiansk mat. Her kommer arbeiderne fra båtverftene og spiser lunsj. Det er kanskje på tide med en aperitivo?
Hemingway, som var en flittig gjest i Venezia og den nesten øde øya, Torcello, anbefalte negronien. Den hadde det som Hemingway satte pris på – styrke, smak og bitterhet. En del Campari, en del Martini Rosso og en del gin, toppet med en liten skive appelsin. Betaler du mer enn 6 euro, har du blitt lurt.
Det finnes også en variant med prosecco i stedet for gin. Nyt den ved fyrtårnet, hvor du kan kikke over til Venezia. Ta deg god tid, mens du tenker over hva du skal spise til kvelden. Blir du lei av Murano, så hopp på vaporettoen til Venezia – og et nytt eventyr kan begynne.

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
FØLG OSS PÅ FACEBOOK