Jeg er en operaelsker!


180x180Leif-Eriksen_1
Av Leif Eriksen leif@escape.no

Å være operaelsker kan være en kombinasjon av flere ting. Du elsker musikkformen, men opera er også teater, flotte regier og kostymer – for meg tror jeg det alltid har ligget der. Jeg gikk på kino som ungdom og så «Porgy and Bess» av G. Gershwin og dermed var det gjort. Den Norske Opera ble flittig benyttet og første gang jeg inviterte min kone ut, var nettopp til DNO og vi så «Barbereren i Sevilla» av Rossini. Dermed ble til at vi ofte reiste til Oslo hver uke for å se forestilling. For meg har det aldri betydd så mye hvor jeg ser en forestilling, jeg er like forventningsfull hver gang jeg går inn i et operahus.

Bloggbilde_-Arena_di_Verona

Det er alltid hyggelig å oppleve Arena di Verona og operafestspillene der. Jeg pleier å si at liker du ikke opera når du går inn, kan du lett være operaelsker når du går ut. Opplevelsene både innenfor murene og utenfor gjør at det blir en spesiell opplevelse. Der er operaoppsetningene storslagne, musikken er topp, det er gode sangere og du hører godt uansett hvor du sitter.

Bloggbilde_-Latvijas-Nacionala-opera

Mer intimt blir det i mindre operahus, og operaen i Oslo er et godt eksempel på god akustikk. De store operahusene rundt i Europa, som Covent Garden i London, Bastilleoperaen i Paris, La Scala i Milano og Staatsoper i Wien, er jo bare bygningen og interiøret nok til en stor opplevelse. I tillegg er det alltid gode produksjoner og rollene er besatt av gode sangere. Det er mange gode operahus i Europa: Zurich, Berlin, Dresden, Berlin, Napoli (Europas eldste), for å nevne noen. Du kan allikevel ikke komme utenom New York og The Metropolitan Opera. Der har de alltid topp sangere og storslagne produksjoner.

Bloggbilde_-rigoleto-janaitis-2331

Mitt første besøk der var i 1984, og jeg fikk høre Luciano Pavarotti for første gang. Han sang sammen med Joan Sutherland i forestillingen «Il Trovatore» (Trubaduren) av G. Verdi og det var hennes avskjedsforestilling på The Met. Jeg satt som fjetret, husker jeg tok til tårene flere ganger.
Siden har The Met vært det største, nok til å kunne reise over bare for en forestilling. Jeg elsker derfor å lage turer til New York, med flere forestillinger på The Met inkludert. Min siste forestilling på The Met var «Il Trovatore» av G. Verdi, med Anna Netrebko, Dimitri Hvorostovsky, Yonghoon Lee og flere andre toppsangere i hovedrollene. Den sitter i kroppen enda.

Bloggbilde_-opera

Det var stort å høre «De tre tenorer», Pavarotti, Domingo og Carreras da de hadde sin første konsert sammen i Roma.

Min favoritt-operakomponist er G. Verdi. Han skrev 27 operaer og de fleste har vært mine yndlingsverk fra tid til annen. Men det er mange andre fantastiske komponister også: Bellini, Donizetti, Rossini, Massenet, Puccini og naturligvis Mozart. For mange er Wagner den største, men for meg er han litt for tung i musikken.

Når du starter å lytte til opera skal du være nøye med hva du ser og hører første gang. «Carmen» av Bizet og «La Boheme» av Puccini, er to jeg varmt kan anbefale. Av Verdi er «La Traviata» god å starte med, men om du vil begynne med noe du garantert har hørt noe fra, så er det «Aida» av G. Verdi.

Bloggbilde_-verona_heading

Jeg liker opera best når den settes opp i kostymer og kulisser som det var opprinnelig ment. Jeg liker ikke at det moderniseres verken i handling eller utseende. Derfor blir nyskrevne operaer for intetsigende for meg, og de moderniserte uaktuelle.

Når jeg i tillegg har vært så heldig å bli kjent med mange verdensstjerner innen operakunsten, og blitt personlig venner med flere, ja da kribler det ekstra godt før en forestilling hvor de er med.
Etter en biltur i Norge med verdensstjernen Cecilia Bartoli, var hun så glad for den opplevelsen at hun inviterte min kone og meg til New York for å overvære forestillingen «Figaros bryllup» av W. Mozart. Vi ble tatt med backstage etter forestillingen, hvor vi traff hele stjernegalleriet med henne, Renee Fleming og Bryn Terfel i spissen og dirigenten James Levine.

Bloggbilde_-shutterstock_38143156

Mye kan nevnes, men jeg ønsker å dra frem operahus som «La Fenice» i Venezia, «Le Ciel» i Barcelona og de flotte operahusene i Valencia og i Madrid.
I Italia er det operahus i hver by, jeg snuser alltid før jeg kommer til et nytt sted, og operahuset i Parma er kjent for å ha det mest kritiske operapublikum. Har du slått igjennom der, kommer du inn overalt.

Det er naturligvis mange forestillinger som kan nevnes. «Norma» av Bellini, «Lucia di Lammermoor» av Donizetti, «Don Carlo», «Nabucco», «Rigoletto» og «Maskeballet» av G. Verdi, «Tosca» og Turandot» av G. Puccini, «Tryllefløyten» , «Figaros bryllup» av W. Mozart, «Wilhelm Tell» og Barbereren i Sevilla» av G. Rossini…

Bloggbilde_-rigoleto-janaitis-1605

Slik kan jeg fortsette, og har du lyst til å høre noe lettere kan du begynne i operettenes verden. Skal jeg komme inn på det blir det brått flere sider….

 

Bli med Leif Eriksen på fantastiske operaturer