Gjennom Kazakhstan, Kirgisistan og Kina

Ipek yolu – Den store silkeveien

Vi inviterer til en tur som er noe av en ekspedisjon. Ikke de store fysiske anstrengelsene, men lange transportetapper og til tider enkle fasiliteter. Dette er turen for den som vil oppleve hjertet av Asia, møte vår tids mennesker og deres liv, en gammel historie, en vei gjennom stadig vekslende natur, hvor man ser verden i brede panoramaer og på lang sikt.

Dette er en av de STORE reisene! Velkommen!

Last ned reiseprogram
  • Pris fra 44 900,-
  • Første tilgjengelige avreisedato 08.06.2018 (1 avreisedatoer)
  • Varighet 21 dager
Reiseleder
Gunnar Skjolden

Avreiser

Ditt utvalg
  • Avreisedato 08.06.2018
  • Avreisested Oslo
  • Tilgjengelighet Få tilgjengelige
  • Dager 21 dager
  • Priser fra 44 900,-

Hør Gunnar Skjolden fortelle om denne spennende turen:

« – Der borte, i kanten av horisonten, er de edle, runde formene av sanddyner som jeg aldri blir trett av å se på. Bak dem, stille som i graven, ligger det ukjente utstrakt.

Sven Hedin (1865 – 1952)

– Det går så mange historier… Det fortelles at da keiserne av han-dynastiet i Kina på hundretallet før Kristus hadde etablert et sterkt rike, var de allikevel truet av horder i nord, horder som hadde hester. Kineserne fryktet krigere til hest. De sendte delegasjon etter delegasjon mot vest, til Ferghana i nåværende Uzbekistan og kanskje helt til Syria for å skaffe hester, «himmelske hester». De hadde med gaver og varer for salg, og folk i vest ble særlig fascinert av den glatte, skinnende silken. Eller stiftet romerne først bekjentskap med silke da de ble blendet av parternes faner og flagg i slaget ved Carrhae, 53. f. Kr?  Handel fulgte, og på Jesu tid var det en jevnlig kommunikasjon og stor handel mellom India, Sørøst-Asia, Sri Lanka, Kina, Midtøsten, Afrika og Europa. Sjøruter og landruter var nøye bundet sammen, og produkter, tanker og teknologier begynte å spre seg på tvers av kontinentene, fra Korea til Uppsala, fra Vietnam til Atlanterhavet. Interkontinental handel og kommunikasjon ble vanlig og var beskyttet av de for tiden herskende «stormakter». I den ene ende Kina og India, i den annen ende Romerriket. Underveis behersket persere og partere og andre karavaneveiene, tok skatt, sørget for husvære, godsterminaler, uthvilte dyr. En kjede av samkvem. Få, om noen, handelsmenn reiste hele veien mellom Vesten og Orienten over land. Trafikken var så stor, og handelen så intens, at etterspørselen etter silke var i ferd med å tømme statskassen i Roma, under keiser Augustus, eller var det Tiberius, ble det utstedt forbud mot import av silke.

Men trafikken fortsatte. Omtrent på samme tid begynte buddhistiske og hellenistiske ideer å følge Silkeveien og trenge inn i Kina. Silkevei-trafikken nådde klimaks under det bysantinske riket i Europa og tang-dynastiet i Kina, som hadde hovedstad i Xian, ofte sett som Silkeveiens ende. Så fortsatte trafikken med muslimske ideer som motor og formål. Den mongolske ekspansjonen på 12 – 1300-tallet ødela byer, og reiste nye, og Silkeveiens traseer ble holdt åpne. Men så kastet mingdynastiet mongolene ut av Kina og lukket landet. Samtidig la de store oppdagerne ut på handels- og kristningstokt med skip på Det indiske hav. Silkeveien ble mindre viktig.

Silkeveien var ikke en, det var mange traseer. Den legendariske karavaneruten brakte Østen til Vesten gjennom et sett av veier som begynte i Kina, gikk gjennom Sentral-Asia og Persia og endte i Roma. Den forvandlet eksotiske luksusvarer til nødvendighetsartikler for ivrige forbrukere i det romerske imperiet, og skapte dermed det første massemarked. Ruten delte seg i forskjellige grener som til sammen dannet den definitive lenken mellom verdensriker.  I århundreder har nå sjøveien vært viktigere for handel mellom Asia og Europa, men i kjølvannet av olje- og gassledninger, utvikles nå jernbaner og landeveier til frakt og handel over kontinentene.

Vår utrolige reise vil ta oss gjennom tre land: Kazakhstan og Kirgisistan, med gresskledde bakker, halvnomader med saueflokker, innsjøer og dype daler inn i de mektige Tien Shan, Himmelfjellene, der breer ligger dypt inn mellom tinder og høye topper, og skaper smeltevannselver som kaster seg ut i dramatiske kløfter. Dramatiske landskaper, og kontakt med sentral-asiater som er stolte av sin kultur og hegner om den, samtidig med at det vet at det tjueførste århundre stiller krav til omstilling. Kirgiserne hadde ikke noe skriftspråk før russerne gav dem et på 1880-talllet. Deres skalder og fortellere har brakt deres historie fra generasjon til generasjon. Ikke engang sovjeterne klarte å knekke kirgisernes kultur. Som transittland for Silkeveien opplevde Kirgisistan forflytninger av folkegrupper, marsjerende armeer, handelskaravaner som spredte kulturer og tanker over steppene og inn i fjelldalene.

Så klyver veien over fjellene, gjennom Torugart-passet, og ned til en ny sivilisasjon. Kashar, et kraftfullt møte mellom kinesisk og uighur kultur. Etter å stryket oss og bunkret opp litt i Kashgar, fortsetter vi ut i Taklamakan-ørkenen, «Ørkenen hvor den som reiser inn, aldri kommer ut igjen». Oppdagere som T.G. Montgomerie og William Johnson som på 1860-tallet ville kartlegge den verden som grenset mot britisk India, Sven Hedin, og Sir Aurel Stein, som var mest opptatt av å finne skatter fra tidligere sivilisasjoner langs Silkeveien og ta dem med til Europas museer, fikk føle den nådeløse naturen og elementenes spill. I dag går asfalterte veier i ørkenens ytterkanter, og midt igjennom, men til tider vil vi også benytte firhjultrekkere der karavaner tidligere slet seg fram.

Skriv ut

Dag til dag program

Dag 1

Fredag 8. juni: Avreise

Vi reiser fra Oslo Gardermoen med Turkish Airlines ved lunsjtid, skifter fly i Istanbul, og flyr til Bishkek, der vi ankommer i tidlige morgentimer neste morgen.

Dag 2

Lørdag 9. juni: Bisjkek – Ala Archa  - Bisjkek (50 + 50 km, et par timers kjøring)

Etter en rolig formiddag skal vi utforske Bisjkek og omegn. Opprinnelig lå her en festning bygget av uzbekiske prinser som ville beskytte Silkeveien. Byen ligger i en dal i Tian Shan-fjellene, så på godværsdager er bybildet preget av fjell – og av at byen ble bygget av tsar-tidens russiske arkitekter, med brede bulevarder flankert av vannkanaler, monumentalbygg med marmorfasader, og boligblokker i sovjet-stil. Byen roser seg av sitt ungdommelige folkeliv. Her er også et historisk museum med introduksjon til land og folk, og vi skal vandre langs Eke-aleen til et friluftsgalleri for skulptur. Vi skal se monumentet over Manas, en kirgisisk sagahelt som forente førti stammer til å stå imot arvefienden, uigurene. Bisjkek har også en flott basar.

Fire – fem mil sør for Bisjkek ligger Ala Archa nasjonalpark, et fredet areal på om lag 200 km2 som er et yndet utfluktsmål for Bisjkeks innbyggere. Her er breer og fjell, det høyeste er Semenova Tian-Shanski som reiser seg 4.895 m over havets overflate. Vi skal ikke klatre, vi holder oss rundt 1500 meters høyde, og vandrer eller går på litt, etter ønske og dagsform. – En introduksjon til Kirgisistans praktfulle natur.

Dag 3

Søndag 10. juni: Bisjkek – Chon Kemin (300 km – 5 timers kjøring)

På formiddagen fortsetter vi å utforske Bishkek, tidligere kalt Frunze, etter den sovjetiske general som la store deler av Sentral-Asia inn i Samveldet.

Litt ut på dagen kjører vi til Chuy-dalen øst for Bisjkek, der vi finner Burana-tårnet, en minaret reist av konger av en turkumen stamme på slutten åttehundretallet. Dette var et landemerke på Silkeveien. Tidens tann har kuttet toppen, men det reiser seg fortsatt 25 meter over landskapet, og har naturligvis sine legender å fortelle. – Herfra opp i Chon Kemin-dalen, en nasjonalpark som ligger godt over 1000 meter over havet. Meget variert flora og fauna, inkludert snøleopard, lever i parken, men kan vel være vanskelig å få øye på. – Overnatting i et hyggelig gjestehus.

Dag 4

Mandag 11. juni: Chon Kemin – Karakol (280 km, 5 timers kjøring)

Vi kjører ut av dalen og langs nordbredden av Issyk Kul-sjøen, verdens nest største fjellsjø. Issyk Kul betyr «den varme sjøen». Til tross for dyp på opptil 668 meter og en beliggenhet på over 1600 meter over havets overflate, fryser sjøen ikke om vinteren. Dypt inne i Tian Shan, Himmelfjellene, var den som en oase for slitne reisende på Silkeveien, og innbyr vår tids reisende til en dukkert… . Det lokale museet har en interessant friluftsutstilling av petroglyffer, «helleristninger».

Dag 5

Tirsdag 12. juni: Karakol (2 – 3 timers kjøring)

På formiddagen laster vi til russiske militærkjøretøyer for å utforske Altyn Arashan-kløften, en mil inn i fjellene fra byen Karakol. Plutselig åpner kløften seg, sies det, og åpenbarer enger av blomster og planter omkranset av tette skoger, og snøkledde Palatka (5260 moh) hever seg over landskapet. Vi skal ikke klatre, men vi skal gå litt for å virkelig å oppleve landet. På ettermiddagen utforsker vi byen Karakol, opprinnelig Przhevalsk, oppkalt etter den russiske oppdageren Nicholay Przhevalsky som døde her i 1888 mens han forberedte en ekspedisjon til Tibet. Vi skal se hans grav og et museum viet hans minne. Vi skal også se både byens russisk–ortodokse kirke og moskeen, begge bygget av kineserne som et goodwill-prosjekt på tidlig 1900-tall. Alt er i tre, uten bruk av jernspiker.

Dag 6

Onsdag 13. juni: Karakol – Jety Oguz – Kochkor (320 km, 6 timers kjøring)

Vi reiser inn i en sidedal, til Jety Oguz-kløften, med utrolige fjellformasjoner. Mange legender knytter seg til stedet, og til formasjoner som Det knuste hjerte, og Sju okser. Så følger vi sydbredden av sjøen, med mulighet for en dukkert – vannet skal holde drøyt 20 C sommerstid. Videre følger vi elveløp som er forbundet med Issyk Kul mot sørvest, over vidder og åser, til landsbyen Kochkor. Her står husflid høyt i hevd, og kvinnene lager lekre filttepper, til å bygge yurter med, og til andre formål.

Innkvartering i hyggelig familiepensjonat, det er en del av opplevelsen.

Dag 7

Torsdag 14. juni: Kochkor – Son-kul – Naryn (250 km, 5 timers kjøring, avhengig av veivalg)

Veien begynner å klatre, vi skal over Dolon-passet, om lag 3000 m over havet, og når ut på dagen fram til provinshovedstaden Naryn. En kløft skjærer gjennom byen, med en elv i bunnen som etter hvert blir til Syr Darya og løper gjennom Uzbekistan og ut i Det kaspiske hav. Herfra går mer ubeskrivelige veier opp til Sonkul-sjøen, mer enn 3000 moh – den perfekte høyfjellssjø, omkranset av snødekte tinder. Vakkert! Ned til forblåste Naryn igjen, der vi enda en natt innkvarteres i hyggelig i familie-pensjonater.

Dag 8

Fredag 15. juni: Naryn – Tash Rabat – Torugart – Kashgar ( 200 km  - 6 timers kjøring + grenseformaliteter og ca 200 km)

Vi har en tidlig start, og begynner dagen med å kjøre gjennom daler i le av At Bashy-fjellene. Her er god plass – til mennesker og sauer, som beiter på gresskledde bakker med fjell i bakgrunnen. Fremdeles lever mange som halvnomader i dette landskapet. De bærer en sterk kulturstolthet, og betrakter dette området som kirgisernes hjerte. Vi runder den sydlige delen av At Bashy og begynner for alvor klatreturen opp mot Chatyrl Kul-sjøen, Himmel-sjøen, og Torugart-passet. Ganske nær passet besøker vi om mulig Tash Rabat, et billedvakkert karavanserai som tjente som husly for karavaner på Silkeveien, og kanskje var en helligdom for nestorianske kristne eller buddhister i gammel tid. Passet ligger 3.752 meter over havet, ubehagelig høyt for kinesiske grensevakter, så de befinner seg 100 km ned i bakken. Etter innreiseformaliteter er det et par timers kjøretur til legendariske Kashgar, en viktig by på Silkeveien, åsted for russiske og britiske diplomaters og spioners kamper i «det store spillet» om innflytelse i Sentral-Asia, i dag et sentrum for det turkumene uighur-folket, som befolker store deler av Xinjiang-provinsen. De blir vårt vertskap de neste dagene, sammen med et stadig økende antall kinesere.  

« – Provinsen Kashgar – den største og mest strålende byen heter Kashgar. Innbyggerne lever av handel og industri. De har fine frukthager og vinmarker og blomstrende eiendommer. Det vokser store mengder bomull her, og dessuten lin og hamp. Jordsmonnet er fruktbart og gir grobunn for alle livets nødvendigheter. Dette landet er utgangspunkt for mange handelsmenn som skal frakte varer over hele verden.

Marco Polo

Dag 9

Lørdag 16. juni: Kashgar – Karakul – Kashgar (200 km + 200 km, 8 timers kjøring)

Dagstur tilbake til fjellene, veiarbeid fører til at vi trenger tid, det er verd det! Karakul, den svarte sjøen, ligger 3.600 meter over havet, på veien mot Pakistan, omtrent der hvor Pamir-fjellene møter Tian Shan og Kunlun. Sjøen ligger omgitt av tre snødekkede topper, mer enn 7.500 m høye. Sjøen speiler fjellene og himmelen med farver som spenner fra mørk grønn til asur og lyseblått, med hvite lammeskyer som seiler over himmelhvelvingen. Alpin flora, og et par kirgisiske yurt-leirer på bredden av sjøen.

Dag 10

Søndag 17. juni: Kashgar

Søndag og markedsdag i Kashgar. Søndagsmarkedet er et møtested for kulturer, og menn av mange folkeslag samles for å kjøpe og selge storfe og småfe, kyllinger og hester, og fôr og våpen og biler, og kvinnene selger mat og klær. En salig blanding av stammer og tungemål, av farver og kulturer. – I Kashgar skal vi se uighurenes stolthet, Id Kah-moskeen, som har ligget her siden midt på 1400-tallet og er den største moskeen i Kina. Moskeen er et godt sted for å lære om lokale muslimske tradisjoner. Bak Id Kah ligger håndverkergaten, Zhiren Lu, med den fascinerende samling av uighur og kinesiske verksteder. Se smedene banke gryter, se instrumentmakerne, kjøp tepper eller porselen, eller en genial dings av tre som skal hindre babyer i å bli sengevætere!  Vi besøker også helgen-graven Abakh Khoja, det siste hvilested for en av den kinesiske keiser Qianlongs dronninger. Hun var uighur og levde ved keiserens side i 28 år uten å smake svinekjøtt og vin, som den gode muslim hun var. Hun skal ha duftet så lekkert at keiseren kalte henne Xiang Fei, den velduftende konkubine. Og så fortsetter historien …

Dag 11

Mandag 18. juni: Kashgar – Khotan (520 km – ca 8 timers kjøring)

Vi begynner på vår store reise i Taklamakan-ørkenen. Veien går fra oase til oase, og vi gjør stopp i noen av dem. Yarkent ligger ved foten av Kunlun-fjellene, på bredden av en elv som løper ut i Taklamakan. Byen var hovedstad i et khanat i 250 år, inntil sentrum for uighurene ble flyttet til Kashgar. Vi skal besøke «den gylne gravplass» med ruiner av khanenes mausoleum, og graven til dronningen til den andre konge i rekken. Aman Nishan var en elsket poet, som samlet og utga tradisjonelle uighur «kvad» og satte toner til. – På kinesisk kalles Yarkand Sache, og var opprinnelig et senter for silkeproduksjon. Det sies at silke først kom hit da en kinesisk prinsesse ble giftet bort til kongen av Khotan. På vei til sin ektemann smuglet hun en kokong i kjolen – eller var det parykken? Fremdeles arbeider tradisjonelle håndverkere her, pottemakere av høy klasse. Ut på ettermiddagen når vi oasebyen Khotan, på bredden av to elver som strømmer ned fra Kunlunfjellene. Byen ligger den høyest beliggende oasen i Taklamakan, drøyt 1400 meter over havet.

« – Khotan er en provins som er åtte dagsreiser i utstrekning og er underlagt storkhanen. Alle innbyggerne tilber Muhammed. Den har mange store og mindre byer, og den mest strålende av dem er hovedstaden, som bærer samme navn som provinsen, nemlig Khotan. Den mangler ingen av livets nødvendigheter. Det vokser bomull her i overflod. Provinsen har et utall vinmarker, landeiendommer og frukthager. Menneskene lever av handel og industri, de finnes ikke krigerske.

Marco Polo

Dag 12

Tirsdag 19. juni: Khotan – Damoko – Khotan (140 km + 140 km – ca 2 + 2 timers kjøring)

Khotan ble etter legendene grunnlagt av en sønn av den indiske keiser Ashoka, han som gjorde buddhismen til en elsket religion i India, et par hundre år før Kristus. I mer enn tusen år var Khotan en stasjon på handels- og kulturveier fra India og Persia til Kina. Hunerne var her, turkumene stammer kom, kineserne hadde en garnison som falt for tibetanerne. Så kom muslimene, og uighurene. Arkitektur og kunst i Khotan forente østlige og vestlige elementer. Rester av flere gamle handelssteder er gravd ut, Damoko er kjent for «verdens minste buddhisttempel», 4,5 m2, fra firehundretallet etter Kristus, med fine veggmalerier, i Gandhara-stil, som det ble malt i det gamle buddhiske sentrum ved bredden av Indus-elven i Pakistan.  Stedet ble gjort tilgjengelig for knappe ti år siden. Andre deler av Damoko er kjent fra tidligere tider, store oppdagere som den britisk-ungarske Sir Aurel Stein og svenske Sven Hedin var her for mer enn hundre år siden og førsynte seg med oldminner, buddhistisk skulptur i tre med persisk karakter, som i dag befinner seg i British Museum i London og i Guimet-museet i Paris. Vi vil også prøve å få tid til å besøke Khotans moderne museum som dokumenterer historie og liv i oasen gjennom fem tusen år. Og så er Khotan en levende by, og vi vil se på familieverksteder som produserer silke, atlas-klede, vevet med ikat-teknikk. Sten fra elveleiene blir til jadeskulpturer, deres «fårefett»-jade går for være den ypperste.

Dag 13

Onsdag 20. juni: Khotan – Mazar Tagh – Khotan ( 180 + 180 km – ca 4 + 4 timers kjøring)

Dagstur langt ut i ørkenen, dit hvor veier ikke går, så vi må bruke firehjulstrekkere. Høyt over ørkenen hever Mazar Tagh seg, «Det hellige fjell». I tidligere tider, før ørkenen ble så stor, var dette et «veikryss» for traseer av Silkeveien, på bredden av en elv. Her lå i det første årtusen etter Kristus karavanseraier og helligdommer for de reisende. Tidlig var det en buddhistisk helligdom her, senere, da Tibet var en stormakt, bygde tibetanerne en militær utpost for å kontrollere karavane-trafikken. I en gullalder var dette ikke bare et sted for soldater, men også deres familier, sivile tjenestemenn og handelsmenn. Sir Aurel Stein skrev i 1907 om et muslimsk helligsted her, og det er fremdeles et lite «noe» å undre seg over. Han gravde også i jorden her, frenetisk, og fant en skatt av tavler med inskripsjoner på alle Midt-Asias språk, og tok alt med seg hjem til Europa. – Mazar Tagh ånder av historie…

« – Når ørkenvindene blåser opp, blir både mennesker og dyr forvirret og glemsomme, og de må bare slå seg helt til ro. Til tider hører de klageskrik og skrekkelige rop, så inn mellom de de hører og ser i ørkenen, blir de forvirret og vet ikke hvor de skal dra. Derfor er de mange som dør på vei gjennom ørkenen. Men det hele er djevlers og onde ånders verk».

Hsuan-tsang, reiste i Vest-Kina AD 627-643

« – Den verste og mest farlige ørken i verden»

Sven Hedin (1865 – 1952)

Dag 14

Torsdag 21. juni: Khotan – Kuqa (780 km – ca 9 timers kjøring)

Vi skal krysse Taklamakan fra sør mot nord, og ørkenen virker uendelig. Men den er fascinerende i sin tomhet: ifølge kartet er det ett eneste veikryss på 511 km! Og det viser seg at den er ikke død. Det er nye tider på vei, National Highway 217 krysser ørkenens store intet, og er et tegn på at kineserne legger landet under seg.

« – Når en fiendtlig hærstyrke passerer gjennom landet, tar innbyggerne med seg hustruer og barn og husdyr, og flykter tre-fire dagsreiser inn i den sandete ødemarken til steder der de vet at de finnes vann, så de kan leve der med dyrene sine. Og jeg forsikrer dere om at ingen kan vite hvor de har tatt veien, for vinden dekker til sporene deres så ingenting viser hvor de er gått, og landskapet ser ut som om det aldri har gått verken mennesker eller dyr der. Slik unngår de fiendene sine.

Marco Polo

Dag 15

Fredag 22. juni Kuqa – Kizil – Korla (450 km – ca. 6 timers kjøring)

Vi  besøker Kizil – ti tusen buddhaers grotter, en mirakel av en klynge med 236 grotter i et kompakt område. Grottene ble formet over flere hundre år, fra 200-tallet til ut på 800-tallet etter Kristus. Det mest spennene er interiørene, freskomaleriene som skildrer buddhistiske legender, men også lokal folklore og livet på Silkeveien. Vi ser rikdommen i området da maleriene ble skapt, og vi ser påvirkningen fra alle ender av trafikken på Silkeveien. – Forrige århundres oppdagere forsynte seg grovt og tok fresker med til europeiske museer, men det er fremdeles om lag 5000 m2 intakte malerier. Om noen har hørt om grottene i Dunhuang, lenger øst i Kina, er de flere hundre år yngre. « – Nøkkelen til Dunhuang ligger i Kuqa».

Korla var også en viktig by på Silkeveien, og er i dag «hovedstad» i en region med mange mongoler, og base for oljeindustien. Utenfor Korla ligger Tiemen-passet, Jernporten, et av 26 berømte pass i Kina. Jernporten ligger i bunnen av en dramatisk kløft, omgitt av trær og buskas, men var et viktig sted å forsere dersom man kom fra sentrale deler av landet og skulle til Xinjiang og vestover på Silkeveien. Her er høye klipper, her er dramatiske fossefall, og her er legender og tragisk kjærlighet.

Dag 16

Lørdag 23. juni: Korla – Turpan (380 km – ca 6 timers kjøring)

På formiddagen kjører vi til Turpan, en stille oaseby, som også var en viktig stasjon på Silkeveien og et buddhistisk brohode før islam kom på 700-tallet. Byen ligger i en forkastning om lag 150 meter under havets overflate, og skal være det varmeste og tørreste sted i Kina. Kineserne kaller det Houzhou, «Flammelandet».

Dag 17

Søndag 24. juni: Turpan

Takket være vannet i oasen og de underjordiske vannkanalene som møysommelig er gravd fra åsene rundt byen, er bybildet preget av vidunderlige alleer av vinranker og store frukthaver. Utenfor byen er ruinene av to oldtidsbyer, Gaochang og Jiaohe, som var hovedstad i et lokalt kongedømme parallelt med romerriket, og senere ble en utpost for det kinesiske Tang-dynastiet. Senere kom uighurer, så kom kirgisere, mongoler, og kinesere…

Ute mellom Flammefjellene ligger landsbyen Tuyak. Her er en pittoresk moske og bebyggelse i tradisjonell stil. Vi spiser lunsj under vinranker hos en uighur-familie. Tilbake i Turpan for et besøk på det lokale museet for dem som har energi til det.

Dag 18

Mandag 25. juni: Turpan – Urumqi (160 km – ca 3 timers kjøring), fly Urumqi – Almaty

Formiddagen til å avslutte bytur og historie i Turpan, etter lunsj en kjapp kjøretur på utmerket vei med blikk mot Tienshan-fjellene igjen, opp til Urumqi, der vi har tid til å spise vår siste kinesiske middag, og så kveldsfly til Almaty.

Dag 19

Tirsdag 26. juni: Almaty

Vi utforske Almaty, «Eplenes far», Kazakhstans største by og tidligere hovedstad, en storby med en drøy million innbyggere. For mange er Almaty nærmest synonymt med Medeo-stadion, stedet der norske og andre skøyteløpere satte verdensrekorder. Almaty ligger ved foten av Trans-Ili Alatau-fjellene, som danner bakteppe for en ekspansiv storby. Statsmuseet gir oss en introduksjon til regionens historie, og nasjonalmuseet for musikkinstrumenter gir innsikt i lokale musikktradisjoner med moderne high-tech hjelpemidler. Voznesenski-katedralen skal være den eneste katedral i verden som er bygget i tre, og det uten bruk av en eneste spiker eller skrue. Kirken ligger fint i hjertet av byens grønne lunge, Panfilov-parken. Vi skal også besøke et av byens markeder for en smak av det lokale folkelivet.

Dag 20

Onsdag 27. juni: Almaty

Vi fortsetter å utforske Almaty og omegn, prøver å se ørnefarmen, der vi får lære om ørner og jaktfalker, hygger oss i fine landskaper og har litt tid til å slappe av i Almaty før en kort natt og hjemreise.

Dag 21

Torsdag 28. juni: Hjemreise

Tidlig opp for Turkish Airlines som har avgang kl. 06.45, flybytte i Istanbul, og ankomst Oslo kl. 16.55.

Gunnar Skjolden

Reiseleder på turen

Gunnar har reist verden på kryss og tvers i årevis, med lengre opphold i Nepal, Israel og Indonesia. Under mottoet «små grupper, store eventyr» reiser Gunnar til land og steder litt utenfor allfarvei. Med andre ord eventyrlige opplevelser i en liten, dynamisk og trygg gruppe.

Reisebetingelser

PRISEN INKLUDERER

  • Flyreise Oslo – Istanbul – Bishkek og Almaty – Istanbul – Oslo med Turkish Airlines og Urumqi – Almaty med China Southern på økonomiklasse (tillegg for avreise fra andre steder i Norge)
  • Flyskatter pr. 12. juli 2017
  • Del i dobbeltrom på rundreisen iflg. program, og full pensjon
  • Rundreise og alle utflukter iflg. program
  • Lokale guider og norsk reiseleder

PRISEN INKLUDERER IKKE

  • Avbestillingssikring ved sykdom før avreise samt reiseforsikring
  • Drikke og andre personlige utgifter.
  • Drikkepenger til guider og sjåfører
  • Ev. tillegg for enkeltrom kr. 8.200

Escape Travel ordner visum til Kina og fakturerer etter ambassadens satser, pt. Kr.600, men kan endres. For øyeblikket ikke visumplikt for norske turister til Kazakhstan og Kirgisistan

Prisforbehold
Prisen er basert på kjente skatter, avgifter og valutakurser pr. juli 2017, og minimum 13 deltakere i gruppen. I tilfelle færre påmeldte forbeholder vi oss å heve prisen eller i verste fall å kansellere turen. I så fall vil beskjed bli gitt senest 30 dager før avreise. Vi tar også forbehold om endringer av reiserute, tider, hoteller, etc., både før avreise og etter at turen har startet.

Dette er en reise som er nær en ekspedisjon. Ikke spesielt krevende fysisk, men lange kjøreetapper enkelte dager, enkle fasiliteter noen steder, og et par middels høye pass.

Hotelloversikt
Plaza Hotel eller lignende, Bishkek
Ashu Guesthouse, Chon Kemin
Green Yard eller Amir Hotel, Karakol
Familiepensjoner med felles toalettfasiliteter i Kochkor og Naryn
Lokale 3 – 4 stjerners hoteller i Kina, enklere enn øst i Kina, men gode nok
KazZhol Hotel eller lignende, Almaty

Sitater av Marco Polo hentet fra Marco Polos Reiser, Oslo 2005
Sitater av Sven Hedin og Hsuan-tsang hentet fra Peter Hopkirk: Foreign Devils on The Silk Road, Oxford 1980
Informasjon om Silkeveiens ende i Sverige fra Johanne Huitfeldt: Drømmen om Kina, kineserier fra europeiske slott til norsk folkekunst, Oslo 2002