Nord-Marokko og Andalucia

/ Påske i maurernes land

Bare et tretten kilometer bredt strede skiller Afrika fra Europa, den kristne kultur fra den muslimske. Vår reise vil gi inntrykk fra begge sider av stredet – og vise oss at samtidig med at den spanske kulturen og den marokkanske er svært forskjellige, har de påvirket hverandre gjensidig – og gjør det fortsatt. En reise i maurernes verden er å utforske et spennende hjørne av verden. Og det er vårsol på begge sider av stredet.

Last ned reiseprogram
  • Pris fra 30 900,-
  • Første tilgjengelige avreisedato 18.03.2018 (1 avreisedatoer)
  • Varighet 16 dager
Reiseleder
Gunnar Skjolden

Avreiser

Ditt utvalg
  • Avreisedato 18.03.2018
  • Avreisested Oslo
  • Tilgjengelighet Ledig
  • Dager 16 dager
  • Priser fra 30 900,-

En gang var kartet annerledes.

I året 711 krysset muslimske tropper Gibraltar-stedet. De var ledet av general Tariq ibn Ziyad under ordre fra troens beskytter, kalifen i Damaskus. I løpet av få år var det meste av Iberia-halvøya erobret. De ville videre mot nord, inn i Frankrike, men ble stoppet av Charles Martel og hans soldater i slaget ved Poitiers i 732. Muslimene, maurerne, holder nå det meste av den iberiske halvøya, kaller landet al-Andalous, og gjør Cordoba til hovedstad og sete for en emir, underlagt kalifen. Etter et par hundre år bryter Cordoba med Damaskus, og Abd-ar-Rahman gjør seg selv til kalif over det vestlige Nord-Afrika og den iberiske halvøy. Dette er innledningen til en gullalder i Vest-Afrika og Spania. Litteratur, musikk, kunst, vitenskap og medisin blomstret. Kristne, muslimer og jøder levde side ved side. «Det er ingen tvang i religionen». Det gikk så langt at den kommende pave Sylvester den andre på nihundretallet, midt i «den mørke middelalder», dro fra det kristne Frankrike til Cordoba for å lære naturvitenskapens viktigste språk, arabisk. Da han reiste tilbake hadde han med seg astronomiske instrumenter, den arabiske tallrekken fra 1 til 9, og en kuleramme, en abakus. Og antikk filosofi. Jødiske tenkere arbeidet med arven etter Platon og Aristoteles, og bevarte den, så den la grunnlaget for renessansen i Europa senere. Da de kristne styrker erobret Granada i 1492 ble de spanske jødene utvist, og spredt for alle vinder, med sin kunnskap og sin kultur. Muslimene ble enten tvangsdøpt eller flyktet til Marokko, der elementer av kulturen levde videre. Dermed ble ikke arven fra al-Andalous borte. De katolske monarkene gikk i andalusiske drakter inntil andre europeere fortalte dem at det ikke passet seg.

Vi inviterer til en vårlig reise der arven fra den mauriske kulturen lever videre, i Nord-Marokko og i Andalucia. Vi reiser inn i hjertet av Marokko, bygget på tuftene av romerske byer, med palasser, moskeer, mausoleer og minareter. Her er lukter, lyder, stillhet og støy, et praktfullt kjøkken, hektiske basarer, «orientalsk» stil og høflighet, et stille glass te med mynteblader. Flere netter i riader, gamle herskapshus som er restaurert etter alle kunstens regler. Så en kort båttur over til vår egen verdensdel, hvor mange ting virker mer kjente, men hvor den mauriske innflytelsen ligger rett under overflaten. I Cordoba er den lett å finne, i Granada slår den ut for fullt. Mens landskapene står i farverikt flor, det er vår, det er blomstringstid.

Og så en påskefeiring utenom det vanlige. Vi skal oppleve La Semana Santa, den hellige ukes klimaks, prosesjoner og tablåer på langfredag, i en liten landsby i fjellene bak Solkysten.

Det ligger an til en festreise. Velkommen!

Skriv ut

Dag til dag program

Dag 1

18. mars: Oslo – Casablanca

Tidlig avgårde med Air France’ morgenfly fra Gardermoen til Paris, flybytte og så en kort flytur over stredet til Casablanca, der vi ankommer på tidlig ettermiddag. På vei til hotellet gjør vi en liten «bli kjent i byen»-runde, ser strandpromenaden, La Corniche, og de store plassene, den ene oppkalt etter tidligere kong Muhammed V. Her er arkitekturen preget av monumentalbygg i fransk kolonistil, med innslag av maurisk enkelhet. Videre til den tidligere markedsplassen, Place de France, som ble bygget ut med boligblokker og flotte hoteller på 30-tallet og så ble oppkalt etter FN, Nationes Unies. Så lokker hotellet med en liten siesta før vi spiser middag på legendariske Rick’s bar. Minnene om Ingrid Bergman og Humphrey Bogart henger ikke i veggene, for de er gjenreist i nyere tid. Men bildene på veggene minner om byen den gang, om det internasjonale miljøet under annen verdenskrig, og om flygelet og «As time goes by».

Dag 2

19. mars: Casablanca – Rabat (ca. 100 km)

Vi prøver oss på en litt sen frokost, og ser litt mer på byens franske og maurisk-inspirerte moderne arkitektur. Casablanca er en storby med mer enn tre millioner innbyggere, og er den kommersielle og økonomiske hovedstaden i Marokko – en forvirrende, men storslagen, metropol der det tradisjonelle og det moderne går hånd i hånd. Et eksempel på den nye tid er den gigantiske Hassan II-mosken, som har en bønnehall som skal romme 25.000 bedende, og to hundre meter høye minareter.

Ut på landeveien til Bouznika, et yndet utfartsmål, der folk fra Casablanca og Rabat møtes til tradisjonell mat og hygge.

På ettermiddagen når vi fram til Marokkos politiske hovedstad, Rabat, og ser det stilrene mausoleet til kong Muhammed V, og utforsker kunstnerkvarteret i Oudaya-området.

Dag 3

20. mars: Rabat – Fes (220 km)

Vi begynner dagen med glimt av det største kongelige palass i Marokko og det arkeologiske museet, som er under restaurering og av overkommelig omfang. Så skal vi ut på landet, på en vei som er kjent allerede fra romersk tid for to tusen år siden. Ut på ettermiddagen når vi fram til sagnomsuste Fes, fint beliggende der skogene i Mellom-Atlasfjellene stiger opp fra de fruktbare områdene på Saiss-slettene. Innkvartering i gammel riad, tradisjonelt hus som er pusset opp, ikke stjernekategori, men fullt av sjarme.

Dag 4

21. mars: Fes

Vi har dagen til disposisjon for å besøke utrolige Fes, den eldste av Marokkos kongebyer, landets åndelige og religiøse hjerte. For å få litt oversikt drar vi opp på høyden med merinidekongens graver. Mellom kaktuser og blålette agaver åpner utsikten seg mot Fes el-Bali, den historiske medinaen. Et hav av hustak der det sikker opp minareter og kupler. Og så et dypdykk i herligheten, et av de best bevarte bysentra i den arabiske verden. I mer enn tusen år har mennesker levd og arbeidet her, i mer enn tusen år har fruktselgere og andre handelsmenn trålet de trange gatene og tilbudt sine varer i Talaa Kabira, hovedgaten som går tvers gjennom bydelen – en verden full av eksotisk liv, lyder og lukter. Vi skal se praktfull islamsk arkitektur, vi skal besøke et av de eldste keramikkverkstedene i byen, kjent for lekker blå glasur og fantastiske mosaikker. Vi skal besøke det tradisjonelle veveriet der stoff til djellabaer – de karakteriske fotside kjortlene som både menn og kvinner bærer – produseres av håndspunnet garn av bomull, ull og silke av kaktusfiber. I et kvinnekooperativ knyttes vakre fes-tepper. Siden besøker vi garveriet, som til alle tider har produsert det fineste lammeskinn til vesker og belter. Vi skal også besøke Al Quarawiyin-moskeen, bygget i 859 av flyktninger fra Tunisia, anført av en kvinne som ledet finansieringen. Her ble det første universitet i Marokko opprettet, hjem for noen av maurertidens fremste lærde.

Dag 5

22. mars: Fes – Meknes – Volubilis – Fes (130km)

Det er vår og verden står i flor! Vi reiser gjennom et vakkert, blomstrende landskap og noen av de mest fruktbare områder i Marokko, til Moulay Idris, Marokkos hellige by. Idris var en etterkommer av Ali, profetens Muhammeds svigersønn. På flukt fra kaliffene i Baghdad, kom han hit til Maghrib, det fjerne vesten, og grunnla et arabisk-muslimsk dynasti. Hans grav er lukket for ikke-troende, men utsikten fra en høyde over byen er stor.

Volubilis var en by under mauretanske konger fram til 40-tallet etter Kristus. Da ga den romerske keiser Claudius Volubilis status som friby, og en utbygging etter romerske idealer tok til og fortsatte til ut på 200-tallet. Ruiner gir en ide om hvordan byen var anlagt, og strålende mosaikker skildrer mytene deres og livet i byen.

Endelig besøker vi kongebyen Meknes, anlagt av den farverike Sultan Moulay Ismael sist på 1600-tallet. Med 500 konkubiner, 12.000 hester og 250.000 negerslaver ville han skape et Marokkos Versailles, med praktfull maurisk arkitektur midt i noen av landets mest fruktbare områder.Han fant også tid til å bli far til 1171 barn, om vi skal tro historiene.

Dag 6

23. mars: Fes – Ifrane – Fes (120 km)

Etter dager med byliv og kultur skal vi hvile sjel og sinn, og drar på utflukt til Ifrane, franskmennes vintersportssted. Den lille, ganske europeiske, byen ligger fint til, nærmere 2.000 meter over havet, svalt! Store rekreasjonsområder, mulighet for å gå litt i landskapet, se de store sedertreskogene, kanskje hilse på en berberape eller to…

Dag 7

24. mars: Fes – Chefchaouen (200 km)

Vi reiser gjennom de dramatisk vakre Rif-fjellene, som på denne tiden tør by på et blomsterhav uten like. Her ligger berberlandsbyer på rekke, og mange lever som de har gjort i århundreder – med en sterk vilje til å forsvare sin frihet og sin livsstil. De fleste har sin lille åkerlapp, noen husdyr, og klarer seg på et vis, selvberging i praksis. Vi spiser lunsj i det grønne, og ut på ettermiddagen når vi fram til Chefchaouen, idyllisk i skråningene mellom to fjell. Byen ble befolket av muslimer og jøder som ble jaget fra Andalucia da «de kristne konger» erobret Granada i 1492, og det siste brohodet for maurisk sivilisasjon falt. En utrolig hyggelig by med hvite og blåfarvede fasader, smale gater og små plasser. En sterk festning til forsvar mot de krigerske Rif-kabylene, berbere som ikke likte bykulturen og inntrengerne. Innkvartering i gammel riad, fullt av sjarme.

Gatestemning
Dag 8

25. mars: Chefchouen – Tetouan – Tangier (70 km)

Tetouan var et brohode mellom Nord-Afrika og den mauriske utpost i al Andalous på spansk side. Da Granada falt, kom mange muslimer og jøder hit og fant et nytt hjem. Byen har ligget i konfrontasjonen mellom Europa og Afrika helt opp mot vår tid, og var i første halvdel av 1900-tallet internasjonal sone og spansk enklave i Marokko. Kunst og arkitektur er meget godt bevart, sterk innflytelse fra Granada – og rike håndverkertradisjoner lever videre i våre dager. Etnografisk museum med klær og smykker, og vår siste marokkanske basar.

Tangier er det legendariske møtested for kunstnere og kunstnerliv, legendarisk dekadanse, en havneby der Europa og Afrika møtes. Avskjed med det eventyrlige marokkanske kjøkken: Paella er opprinnelig en arabisk rett, som maurerne etterlot seg i Spania, og spanjolene har gjort den til sin. Og vi får høre andalusisk musikk som er den lokal hit i Nord-Marokko.

Essaouira
Dag 9

26. mars: Tangier – Tarifa – Sevilla (båttur og så 210 km)

Vi bør komme oss opp i tide, dagen er spennende. Fra den travle havnen i Tangier med hurtigbåt over Gibraltarstredet, 45 minutter, og vi er i Europa! Fine veier i det sørlige Europa, men sjåføren trenger en pause eller to. Jerez, hjemby for den liflige drikk sherry, ligger lagelig til, og vi besøker vinkjelleren til Tio Pepe.

Ut på ettermiddagen når vi fram til Sevilla, hvor vi skal bo rimelig sentralt i to døgn. Den stille uke – trolig prosesjoner i byen, innledning til påskehøytiden, kanskje hver kveld. Gripende!

Dag 10

27. mars: Sevilla

Vi skal utforske Sevilla, og begynner på Cartuja-øya, som har et kloster hvor Christoffer Colombus bodde da han forberedte sine store sjøreiser, og hvor han først ble begravd etter sin død. Her ble en verdensutstilling holdt i 1992 for å markere femhundreårsjubileet for indianernes oppdagelse av en verden hinsides havet. Vi følger bredden av Guadalquvir, passerer San Thelmo-palasset, som er sete for Andalucias regjering, og når Maria Luisa-parken og Plaza de Espana, med flislagte fasader og den gamle tobakksfabrikken som i dag rommer Sevillas universitet. Katedralen ble bygget på ruinene av en gammel moske. Det tok 105 år å bygge den, verdens tredje største kirke. Den forsvarer sin plass på UNESCOs verdensarvliste. Her har Colombus funnet et varig hvilested etter at liket hadde ført en meget omflakkende behandling. Kirketårnet er ikke mindre kjent, La Giralda. Opprinnelig en minaret til en moske, bygget på romerske ruiner, omdannet til et kirkelig rennesansemonument. På toppen står en værhane i bronse, El Giraldillo, plassert der på 1500-tallet. – Noen timer til egen disposisjon på ettermiddagen før vi samles til middag, med flamenco om ikke «den stille uke» har ført til at flamencoen er forstummet.

Dag 11

28. mars: Sevilla – Cordoba (150 km)

En kort kjøretur fører oss til den andre perlen ved Guadalquvir. Cordoba ligger beskyttet av borgen Alcazar og mektige bymurer inn mot land. Bak murene åpner det seg en labyrint av små, trange gater der muslimer, jøder og kristne en gang levde sammen. Cordoba var hovedstad i arabernes al-Andalus, og til tider sete for et uavhengig kalifat. Her begynte i år 785 arbeidet med å bygge en moske som gjennom århundrene ble utvidet til et enormt gudshus med 856 søyler og om lag 14000 kvadratmeter under tak, og de kristne la senere en domkirke midt inne i det enorme komplekset. Utvikling eller vandalisme? Foran katedralen ligger Patio de los Naranjos, appelsinhaven, mot nord ligger klokketårnet og bakenfor ligger jødekvarteret med Calleja de los Flores, blomstersmuget, og en labyrint av smågater som ser ut omtrent som i maurertiden. Her er det bare å fortape seg i en eventyrlig, levende historie, sammen eller på egenhånd.

Dag 12

29. mars: Cordoba – Benalmadena (180  km)

Formiddagen til fri disposisjon, før vi etter lunsj har en drøyt to timers kjøretur til vårt hotell ved Costa del Sol. Vi er ventet på i et lite, hyggelig hotell i åsene i hjertet av småbyen Benalmadena.

Dag 13

30. mars: Benalmadena langfredag

Den hellige uke, la Semana Santa, kulminerer langfredag. Markeringene i Sevilla er legendariske – og trekker altfor mange mennesker. I Benalmadena er tilstrømningen litt mindre, men dagen fylles av prosesjoner, tablåer og episoder av pasjonsspill. Vi lar oss oppsluke av en intens, medrivende markering av Jesu lidelse og død, der spansk fromhet, tradisjon og tro virkelig spilles ut. Hele byen er med!

Dag 14

31. mars: Benalmadena – Ronda – Benalmadena (190 km)

Klynger av hus klamrer seg til fjelltopper eller hviler dypt nede i grønne daler. I det intense lyset blir man blendet av de hvitkalkede husene i det grå og grønne havet av klipper, buskas og jorder. De hvite landsbyene – los pueblos blancos – er essensen av Andalucias skjønnhet og romantikk. Her går historier om bandoleroene, landeveisrøverne, som i generasjoner gjorde livet som reisende i dette landskapet utrygt. Høyt oppe i fjellene, delt i to av en dyp kløft, ligger småbyen Ronda, med elven Rio Guadalevin mellom to bydeler som bindes sammen av Peunte Nuevo, 100 meter over den brusende elven. I sør ligger Gamlebyen, med levninger fra maurisk tid, på nordsiden ligger el Mercadillo, det gamle markedsområdet. På klare dager seg man helt til Gibraltar og den afrikanske kysten.

Dag 15

1. april: Benalmadena – Granada – Benalamdena (330 km)

Da Isabella av Castilla og Ferdinand av Aragon giftet seg, satte de det endelige støtet inn mot muslimene i Spania, og i 1492 ga den siste emiren opp. Da den siste arabiske herskeren ble tvunget til å reise fra Granada, kastet han et blikk på slottet sitt, Alhambra, og trakk et sukk så dypt at fjellpasset med utsikt til Granada den dag i dag heter Suspiro del Moro – Maurerens sukk. Det er lett å forstå ham: Granada var arabernes siste bastion, en gullalder var omme, og han etterlot seg palasset Alhambra, et av de vakreste og best bevarte byggverkene fra den mauriske kultur, med Sierra Nevadas snøkledde topper som bakteppe. Selv om Alhambra er større enn de andre arabiske borgene i Spania, er det ikke murene som imponerer mest – det er når man kommer på gårdsplassen og inn i saler og rom at Alhambras skjønnhet utfolder seg. Her har arabiske arkitekter, kunstnere og håndverkere skapt sine mesterverk. Her er trengsel. Vi får to og en halv time, og blir del av en større gruppe. Allikevel, å besøke Alhambra er et privilegium. Alhambra er et smykke! Må bestilles tidlig for å få plass.

Dag 16

2. april: Hjemreise

Vi er de første til frokost før vi bryter opp og kjører til flyplassen i Malaga. Air France har avgang mot Paris kl. 09.20. Flybytte før avgang mot Oslo Gardermoen der vi ankommer kl. 16.05.

Gunnar Skjolden

Reiseleder

Gunnar har reist verden på kryss og tvers i årevis, med lengre opphold i Nepal, Israel og Indonesia. Under mottoet «små grupper, store eventyr» reiser Gunnar til land og steder litt utenfor allfarvei. Med andre ord eventyrlige opplevelser i en liten, dynamisk og trygg gruppe.

Reisebetingelser

Prisen inkluderer:

  • Flyreise Oslo – Casablanca og Malaga – Oslo med Air France via Paris
  • Overnatting i dobbeltrom på gode og interessante hoteller
  • Full pensjon minus seks måltider, all transport og utflukter, etc. iflg. Programmet
  • Lokale guider og norsk reiseleder, som er med på hele turen

Tilleggskostnader:

  • Eventuell reiseforsikring og avbestillingssikring
  • Driks til guider og sjåfører osv., samt drikke, ev. vaksiner og andre personlige utgifter

Prisforbehold:
Prisen er basert på kjente skatter, avgifter og valutakurser pr 28. juni 2017, og minimum 15 deltakere i gruppen. I tilfelle færre påmeldte forbeholder vi oss retten til å heve prisen eller i verste fall å kansellere turen. I så fall vil beskjed bli gitt senest 30 dager før avreise. Vi tar også forbehold om nødvendige endringer av reiserute, tider, hoteller, etc., både før avreise og etter at turen har startet.

Hoteller:
Kenzi Basma, Casablanca, eller tilsvarende
Mercure Shehrazade, Rabat, eller tilsvarende
Riad Ibn Khaldoun, Fes, eller tilsvarende
Riad Cherifa, Chefchaouen, eller tilsvarende
Hotel Rembrandt, Tangier, eller tilsvarende
Hotel Giralda, Sevilla, eller tilsvarende
Hotel Alfaros, Cordoba, eller tilsvarende
La Fonda Hotel, Benalmadena Pueblo, eller tilsvarende

For spørsmål eller opplysninger om turen, ta kontakt med Gunnar Skjolden 24 14 94 00 gunnar.skjolden@escape.no