Opplev Murano

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Murano-1000 års historie på 2 kvadratkilometer

Når Romerriket ble overtatt av hunnere, langobardene, ble øyene i lagunen rundt Venezia den siste utposten for det vestlige Romerriket. Det var ingenting som tydet på at det vi kjenner som Venezia rundt Grand Canal og Markusplassen, ville dominere Europa. Men under Bysants vinger blomstret nye bystater. Den viktigste lå på øya Torcello, som for 1000 år siden trolig var en av de største byene, men også på Murano og Rialto blomstret bystater. Det var ikke grunnlag for landbruk, så handelen var en nødvendighet for å overleve. Alle kunne handle, og det var ingen føydalherrer som bestemte.

De tre bystatene i lagunen gikk i forskjellige retninger. Endrede vannforhold gjorde Torcello til et myrlendt, malariainfisert helvete og på 1200-tallet var det blitt en spøkelsesøy. Muranos øyer, syv totalt forbundet med broer, ble underlagt Venezia. Fabrikker og sommervillaer ble bygget, kun halvannen kilometer fra Venezia. Det var god plass og grønt på Murano.

I Venezias trengsel kunne en brann i et enkelt glassblåseri koste tusen av mennesker livet og i verste fall rasere hele byen. I 1291 flyttet derfor all glassproduksjon til Murano. Etterhvert utviklet det seg helt spesielle Murano-glass, som ble Venezias viktigste eksportvare. Merkevaren ble så sterk at man forbød arbeiderne å forlate øya. Flukt ble straffet med døden. Marina Fiorano beskriver dette i boken «Glassblåseren fra Murano» – om en glassblåsers flukt til solkongens Frankrike for å redde sin datter. Det produseres fremdeles glass på Murano.
Selv om Murano kun måler to kvadratkilometer, får du følelsen av både en søvnig provinsby og en pulserende storby på samme gang, avhengig av tid og sted. Murano beskrives ofte som en øy, men består egentlig av syv øyer, adskilt av små kanaler, som et mini-Venezia.

Om morgenen er det stille på Murano. Etterhvert kommer skolebarna ut og pendlerne setter seg i vaporettoen, som vannbussen heter. Små båter med friske grønnsaker ligger langs hovedkanalen som mobile grønnsakshandlere.
Vil du bevare stillheten, krysser du Donatoøya, gjennom kolonihagene og til den største av øyene, Sacca Mattia. Her finner du foruten byens fotballbane, bare kaniner og villnis. Du føler deg plutselig langt fra sivilisasjonen. Her regjerer kaninene. Og du kan undre deg over hvorfor ikke hollywoodstjerner og arabiske oljemilliardærer har bygget sine luksusvillaer nettopp her på denne urørte øy. Her finnes ikke vaporettostopp og dagturistene finner neppe veien.

Vil du tilbake til sivilisasjonen igjen, følger du bare kanalen og broen over til Santa Teresa og Mattiaøya, kjent for sitt kloster som Napoleon lukket. Det sies at nonnene på Murano ikke brød seg om standarddrakten og gikk moteriktig kledd. På 1700-tallet som var kjent for det gloriøse forfallet, var det karneval halve året. To tredjedeler av de mange adelsmennene var ugifte, og nonnene gjemte seg bak masker og moteriktig tøy og deltok i festlighetene. Casanova hadde til og med en elskerinne blant nonnene på Murano. Både munker og nonner er borte i dag.

Napoleon syntes Venezia var lite produktivt og dekadent. Karneval, ugifte adelsmenn, nonner, prester og klønete kanaler. Han fylte sand i flere av kanalene, også på Murano, så det ble lettere å komme frem. Du kan kjenne igjen tidligere og igjenfylte kanaler på deres navn, Rio Terra.
96 % av Venezias kunst og rikdom forsvant med Napoleon og Le Grande Arme.
Men Napoleon gjorde også noen smarte trekk. Han flyttet kirkegården ut på øya San Michelle, som ligger mellom Murano og Venezia, slik at de døde kroppene ikke skulle forurense byens brønner. Derfor finner du ikke noen kirkegårder i dag i nærheten av byens kirker.

Følger du kanalen San Donato, finner du glassprodusentene side om side på San Giacomoøya. Her holdes glassblåsertradisjonene i live. Gratis show med etterfølgende tur i butikken er et must.
Er du ikke i shoppingmodus, kan du ta broen over til San Donatoøya. Her er det kolonihager og byens kirkegård. På Murano ligger også lagunens antakelig eldste kirke, Santa Maria e Donato fra 600-tallet. I kirken har Napoleon glemt et mesterverk av Tintoretto og flere andre mesterverk fra renessansen.
I St. Donatus-kirken ligger Donatus av Arezzo begravet. Det sies at han slo ihjel en drage som forgiftet den lokale brønnen. Om det er Napoleon eller St. Donatus metoder for å skaffe rent drikkevann som er den riktige, er uvisst. Men det bølgede mosaikkgulvet er imponerende. Tidens tann har laget bølgene.

På Donatoøya finner du også Muranos største campo. Her kan barna spille fotball og sykle og de gamle muranesere kan diskutere livets gang på øya. På plassens trattoria tar napolitaneren Bruno deg i mot. Han forelsket seg i en muraneser for 40 år siden og ble på øya. Maten er enkel, men laget med kjærlighet og ferske råvarer. Blekkspruten er fantastisk. Hos Bruno består vinkartet av hvit eller rødvin. 4 euro for en halv liter og 7 euro for en liter. Her finner du napolitansk gjestfri servering og en jovial stemning.

 

Vil du på shopping, kan du prøve Muranos lengste hovedgate. Her finner du også byens turistfeller med tvilsom spaghetti Bolognese og annen fast food. Men det finnes også unntak. Hos Lele (Da Lele) serverer den eksentriske eieren fersk sjømat. Lele er fra hovedøya, men forelsket seg også i en «muranese». Han er en stor karismatisk mann, det røde skjegget har blitt grått og gir deg inntrykk av julenissen. Han tar vertsrollen alvorlig og raser mot regjeringen og kolleger som serverer frossen fisk.

Går du inn i smugene, kommer du til den eneste broen som fører til Serenella. Er du sliten i føttene, så hopp på vaporettoen. På øya Serenella bygges og repareres politibåter, ambulansebåter og gondoler. Her er det langt mellom pyntede palass.
På den lokale trattoriaen serveres 3-retters lunsj for 10 euro. Enkel, men god venetiansk mat. Her kommer arbeiderne fra båtverftene og spiser lunsj. Det er kanskje på tide med en aperitivo?
Hemingway, som var en flittig gjest i Venezia og den nesten øde øya, Torcello, anbefalte negronien. Den hadde det som Hemingway satte pris på – styrke, smak og bitterhet. En del Campari, en del Martini Rosso og en del gin, toppet med en liten skive appelsin. Betaler du mer enn 6 euro, har du blitt lurt.
Det finnes også en variant med prosecco i stedet for gin. Nyt den ved fyrtårnet, hvor du kan kikke over til Venezia. Ta deg god tid, mens du tenker over hva du skal spise til kvelden. Blir du lei av Murano, så hopp på vaporettoen til Venezia – og et nytt eventyr kan begynne.

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
FØLG OSS PÅ FACEBOOK