En smak av Persia

– av Britt Kåsin

Deltok på rundreisen Dagens Iran og det gamle Persia.
Ny avreise 17. september 2015

Vil du lese mer av Britt Kåsin?

Den gamle persiske kultur har interessert meg.
Da jeg så denne reisen utlyst av Escape Travel, følte jeg at dette måtte jeg bli med på. Alle de gamle byene med sin kulturarv fristet stort.
Reisen ble ingen skuffelse ! Og menneskene var hyggelige og utadvente uansett hvor vi var.

Teheran

Dagens Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, som oppsto i det 6. århundre f. Kr. Fram til 1935 het landet Persia. Landet har et areale på hele 1.648.000 km2 og ca.76 millioner innbyggere. Det var et meget interessant land å besøke som turist. Vi startet opp i hovedstaden Teheran.

Teheran er delvis rammet inn av snøkledde fjell. Navnet er nevn i historien allerede i det 10. århundre. Den ble hovedstad i 1796 og dekker et område på ca. 1.500 km2. Teheran er den 32. nasjonale hovedstad i landets historie. Det er en moderne og tettpakket by. Vi ble fortalt at luftforurensingen er svært høy, dette pga at byen ligger som ei gryte omgitt av høye fjell, av en enorm trafikk og pga svært lite nedbør de siste årene. Vi lot oss ikke merke av dårlig luft.

Fra 1920-1930 ble byen stort modernisert. Gamle bymurer, de gamle palasser og andre bygg, de gamle basarer og de mange smale gatene ble revet til fordel for breie gater og moderne bygg. Den prosessen har fortsatt fram til i dag. Teheran er derfor landets mest moderne by, en veldig annerledes og langt mer vestlig by enn alle de andre byene vi besøkte i Iran.

Biltrafikken var enorm med ca. 4 millioner på hjula daglig, ble vi fortalt. Teheran har en meget tett og høy bebyggelse, brede gater og fortauer og mye trær langs gatene,- og grønne parker. Vi fikk vite at Teheran er en «City of parks» med sine 800 grønne parker.

Teheran er en enorm by. Vintrene er kalde og ofte med en del snø. Somrene er varme, men vår og høst har behagelig temperatur. Byen preges av de mange og store martyrplakatene i gatebildet. Krigen med Irak varte fra 1980-1988 og landet mistet 1 million menn. Disse blir hedret som martyrer på plakater i byer og langsetter veier.

Vi hadde mange velsmakende måltider under vårt opphold i Iran.Tradisjonell mat ble servert. Hvert måltid startet opp med deilig, varm grønnsaksuppe,- ofte med byggryn i. Deretter kunne vi gå til en salatbar og så en påfølgende varm buffet. Mye grønnsaker, både på salatbaren og som varmretter. Friske krydderurter ble mye brukt. Ris var en selvfølge, men potet var ikke ofte på menyen. Baksten var alltid nystekt. Masse friskt og deilig rød vannmelom sto på alle dagens matbord. Dessert var som oftes gele.
Vi ble kjent med alkoholfritt øl med både ananassmak, sitron, bringebær mm. Til og begynne med virket det for noen av oss mer enn uvant. Men sant og si var det en behagelig tilvenning. Øl smakte oss godt.

Teppemuseet sto interessant på vårt program. Arkitekturen er spesiell, da bygget skal forestille en vevstol. Museet ble designet av dronning Farah Diba og sto ferdig i 1978. Vi ble guidet fra det ene mesterverket til det andre fra de viktigste teppesentrene i Iran. Her var det tepper helt tilbake til 1200-tallet. Museet har også et bibliotek med 7.000 bøker. Det ligger i den store Lahiehparken.Persiske tepper blir laget av ull, bomull, kamelull og silke. Persiske tepper omtales som verdens aller beste hva den totale kvalitet angår. Uansett hvor lite en klarer å vurdere alle sider av kvaliteten, disse teppene tok nesten pusten av oss i all sin prakt ! Begrepet «Flyvende teppe» kommer fra Persia. Rutinerte teppeselgere viste sine lette og flotte tepper ved å kaste dem elegant opp i luften. Derfra fikk man de såkalte flyvende tepper ! Tepper som brukes på begge sider, lages ved at to kvinner sitter på hver sin side av veven og synkroniserer vevingen. Helt imponerende ! Teheran har 50 museer og 100 kunstgallerier. Så her var det mye å velge i.

Vi dro videre til det Nasjonale Museet. Museet ble åpnet i 1937. Det ivaretar arkeologiske gjenstander fra antikkens Persia,- helt bakover til 5000 år f. Kr. Det ligger rett inn fra Imam Khomeini Avenue. Rett ovenfor museet ligger Shahr Park, som er Teherans første offentlige park. Gjenstander fra oldtidsbyen Persepolis var å se, her med et stort relieff fra det 6. århundre f. Kr. fra Darius den Stores viktige hall. Videre keramikk, metallgjenstander, bøker, mynter og mye mer.

Juvelmuseet var et av våre interessante besøk. Der var det fotoforbud. Juvelmuseet er det største og mest verdifulle i sitt slag i hele verden. Påfugeltronstol i gull og besatt av juveler, de mest fantastiske smykker, dolker og andre besmykkede våpen, serviser og bestikk, lamper og mye mer. Darya-i-Noor er en rosa diamant på 182 karat, kjent som den største uslipte diamant i verden. I dag eies samlingen av den iranske sentralbanken.

Azadi Tower,- Frihetstårnet, sto ferdig i 1971. Dekker et område på 5 dekar. Tårnet er 50 m høyt og består av mange museer, gallerier og mye mer. Tårnet ble bygget for å markere Persias 2.500 års stolte historie. Helt gedigent !
Teheran var besøket verd, må vite !

Persepolis

Persepolis var den antikke hovedstaden i det persiske riket. Byen ble grunnlagt av Darius den Store da han kom til makten i år 521 f. Kr. Fortsatt inspirerer ruinene i Persepolis besøkende fra fjern og nær. Dette var residensbyen for de store persiske konger. Her ble alle viktige besøkende tatt ærverdig i mot i tronsalen. Og de besøkende var stort imponert over skjønnheten som preget byen, fikk vi å vite.

Området er stort med Kuhi Rahmed, skjønnhetens fjell, i bakgrunn.  Flotte doble trapper med lave trinn leder opp til toppen,- da Persepolis ligger oppe på en høyde. Steinene, som danner en trappevegg, ligger tett, og er ikke bundet sammen av noen form for murpuss.  Inngangsporten voktes av 7 m høye steinokser. Imponerende. Ca. 2.500 år gammelt håndtverk !  Alle søyler og store bygg ble laget av mørkegrå marmor fra nærliggende fjell.

Utsmykking over det militære området/anlegget.  Mye symbolsk utsmykking. Opptil flere flotte relieffvegger.  Her flankeres ei trapp av en hele 30 m lang relieffvegg. Alt forteller om livet i Persepolis. Navnet Persepolis betyr persernes by. Denne antikkens by regnes i dag for å være en av verdens aller viktigste historiske og arkelogiske minnesmerke !

Persepolis ble bygget opp uten slaver. Alle fikk ordentlig betalt for enhver jobb. Det ble sørget for et fungerende vannsytem og hygienen var høy i dette bysamfunnet.  De historiske stedene blir godt besøkt av skoler og studentklasser. Det så vi over alt der vi var i Iran.  I år 333 f. Kr. la Alexander den Store Persepolis i ruiner. Han tok med seg enorme verdier herfra. Og Darius den Stores by reise seg aldri igjen. Dette ble for oss et svært interessant besøk.

Vi dro videre til Nekropolis, «De dødes by», med sine kongegraver. Her ligger massive gravsteder etter gamle, persiske konger. Her var historiske relieffer fra førmuslimske perioder. Alt synliggjorde at kongen hadde stor makt, selv etter sin død. Kongene og deres familier ble begravet sammen. Helt vanlig at deres smykker ol. også ble lagt i gravene, som seinere ble plyndret.
Iran mangler ikke historiske røtter !

I disse områdene blir det dyrket hvete, bygg, mais, beter og grønnsaker generelt. Landbruket er den viktigste næringsvei i landet. Vi passerte titt og ofte beitende fåreflokker. I tillegg brukes det storfe-, geit-, kylling- og i noen distrikter kamelkjøtt i det iranske kjøkken..

Maten var god. Denne dagen fikk vi kokte poteter i flere varianter, masse friske urter, revne gulrøtter, bønner, tomater og stekt kjøtt. Og den deilige, røde vannmelonen fulgte hvert eneste måltid turen igjennom. Dette smakte oss stort.

Shiraz, nattergalens, dikternes og rosenes by

Ved innkjørselen til Shiraz by kom vi til denne gamle og flotte byporten, Koran Gate.

Shiraz var en meget spennende by. Den omtales som nattergalens, dikternes og rosenes by. Jeg begynner med flyplassen i Shiraz. Det var som å komme ut til en park med vakre blomsterbedd, fontener og fine hekker,- alt omkranset av furutrær. Aldri har jeg opplevd noe lignende på en flyplass.

Dikteren Sa’di regnes som en av landets aller største noensinne. Han levde i perioden1200-1283. Vi besøkte hans mausoleum. Sa’di formidlet at det var viktig å være glad og fornøyd med det vi har,- være glad for naturens mange goder og skjønnhet, sette pris på været med både sol og regn, være glad for god helse,- ja, være glad for alt som betyr noe.Vi må tenke over dette, være reflekterte og fornøyde, var noe av hans budskap. Sa’di var en av Persias aller viktigste diktere gjennom middelalderen, og har beholdt sin status fram til dagen i dag !

Bagh-e-Eram botaniske hage var en flott opplevelse. Hagen er 900 år gammel. De aller viktigste dikterne, av dem både Sa’di og Hafez, frekventerte denne hagen ofte og skrev om den. Her trivdes vi. Lokalbefolkningen nyttiggjorde seg tydeligvis stort av denne hagen. Ruslet rundt og nøt blomster, hekker og trær, og mange inntok også dagens picknik.

Hagen er underlagt Universitetes botaniske avdeling. Hagen er stor og delt opp i forskjellige kategorier. Japansk steinhage, et mindre naturvann, områder med store trær, alleer mm. Og masse blomster. Dette er den mest populære hagen i Shiraz. Den står på Unescos verdensarvliste. Hagen er kjent for sine utallige, flotte og 140 år gamle sypresser.

Maten var et kapitel for seg også i Shiraz. Her ble vi servert en herlig kebab som var anrettet fargerikt.

Restaurantens bakere sto i sitt åpne kjøkken og viste meg deres nystekte brød. Det smakte virkelig godt. Og så smakte vi en spesiell rett bare for Shiraz, en slags dessert, slik jeg forsto det. Den besto av rismel, rosevann og safran. Den så nærmest ut som en lys pepperkakedeig. Den var søt og smakte ganske godt. Jeg tror vi lett kunne vennet oss til den.

I Shiraz bodde vi på dette moderne Chamran Grand Hotel. Interiøret var særdeles moderne.

Shiraz er i dag en meget viktig universitetsby med noen av landets aller beste universiteter. Byen har 1.5 millioner innbyggere og biltrafikken er stor. Shiraz har kalde vintrer og varme somrer. Våren omtales som den vakreste. Vi så mye blomstring og det var grønt og ganske frodig. Men elva midt gjennom byen var nærmest tørrlagt pga minimalt med nedbør så langt i år.

Dikteren Hafez mausoleum sto på vårt program. Et fantastisk område. Hafes levde i perioden 1325.1390. Han er fortsatt høyt skattet, også utenfor Iran. Folk valfarter til dette mausoleet. Hafez formidlet at det er viktig å elske seg selv og dernest Gud. Han oppfordrer mennesker til å elske hverandre som menneskehet, og å se på mennesket som et mirakel. «Når du kommer til min grav, ikke vær trist, men vær glad, drikk vin og dans», var hans budskap.

«Rosen har blitt skjønnhetens venn, og nattergalen er kjærlighetens venn. For rosen finnes det ingen forandring, men for nattergalen bare en forvandling», skrev Hafez.
Det er helt vanlig å bruke oppslag i diktsamlingen til Hafez som utgangspunkt for spådommer selv i dag. Det blir tatt på alvor.

Vakil Moske ble bygget under Zand-dynastiet midt på 1700-tallet. Er flott byggverk som nå var under delvis restaurering. Stor og med fine detaljer. 48 søyler !

Vakil Bazaar, byens svært anerkjente, store og fine basar. Vareutvalget var helt enormt.

Iran er et safranproduserende land med 80 % av verdens totale produksjon, ble vi fortalt.150.000 krokusblomster gir 1 kg safran. Plukkes tidlig morgen. En veldig krevende jobb. Vi ble videre fortalt at Iran produserer verden beste safran.

Karim Khan Fortet ble bygget da Karin Khan Zand etablerte Shiraz som hovedstad i 1766. Dette store fortet ble satt opp som et nødvendig byvern. Fortet har fire runde tårn.

Samtidig ble den lange og helt rette Karin Khan Boulevard anlagt fra nord til syd. Boulevarden var så bred at polokamper ble spilt på den ! Man kan imponeres av historien ! Hele fortet var arkitektonisk veldig pent og flott vedlikeholdt.

Neste flotte besøk var i Jahan Nama-hagen,- den eldste hagen i Shiraz fra år 1771. Dette er en park på 40.000 m2. Hagen ble anlagt under Karim Khan Zand. Hagen ble anlagt for å ta imot viktige gjester av kongen. Skjønnhet ble stort vektlagt. Med andre ord, dette var en kongelig representasjonshage. Eram Botaniske hage, som var 900 år gammel, var av en annen og mer matnyttig karakter.

Shiraz kalles også hemmelighetens by. Det påstås at Shiraz hadde verdens eldste kultur 700 år f. Kr. Etter dagens program, kunne vi om ønskelig gå ut på egenhånd,- det var ikke noe å engste seg for.

Vår store reise i Iran gikk videre til ørkenbyen Yazd, som kan spore sine historiske røtter 3. 000 år bakover. Yazd kalles ørkenens juvel og vindtårnenes by.

Den unike ørkenbyen Yazd

Se på denne flotte moskeen. Yazd kan spore sine historiske røtter 3000 år bakover i tid. Som by ble den grunnlagt i det 12. århundre. Navnet Yazd betyr Guds by. Den er en av verdens aller helligste byer, på lik linje med Jerusalem og Mekka,- da den er den helligste byen for verdens 180.000 zoroastere fra Iran, India, Asarbadsjan m. fl.
Alle tradisjoner har levd sterkere i Yazd enn i andre iranske byer. Dette pga at byen har vært omgitt av store ørkener og dermed vært isolert fra annen påvirkning. Folket er tradisjonelt innstilt, og familiens overhode er den viktigste.

Denne Jameh Moske er en av de aller flotteste og best bevarte i Iran fra dette århundre. Man kan ikke annet enn imponeres over alt det kulturhistoriske som er fantastisk bevart og i naturlig drift i Iran. De to vakre minaretene på Jameh Moske er 48 m høye, og dermed de høyeste i landet. De er prydet med religiøs inskripsjon.i Iran fra dette århundre.

De karakteristisk vindtårnene preger silhuetten over Yazd. Bebyggelsen i Gamlebyen er fra det 12. århundre og holdes nitidig vedlige. De flotte og meget tradisjonelle vindtårnene på toppen av de flate takene minner faktisk om gotiske kirker i Vest- Europa. Det var pent !

Dowlat Abadhagen satte byens tradisjonelle arkitektur og vindtårnene i fokus. Vindtårnene lages slik at det minste lille vindpust kan fanges opp og sirkulere. På den måten holdes temperaturen jevn inne i husene.

Yazd har den mest tradisjonelle arkitekturen i landet. Her var det mange vakre bygg i leire som årlig blir «bevart» ved at det smøres på et lag med leire av jord, vann og litt høy.

Yazd er kjent for sine unike vevetradisjoner. Var videre kjent for sine flotte silkestoffer og andre stoffer allerede da Marco Polo stoppet opp her da han var på vei til Kina langs Silkeveien på 1200-tallet.

Å forsyne seg fra en salatbar, var en selvfølge nesten til hvert middagsmåltid.

Vi bodde på et gammelt, svært hyggelig, ærefullt og tradisjonelt hotell. Hotel Dad hadde en vakker arkitektur. Opprinnelig var det en caravansarai, som i lange tider bakover var et overnattingssted langs de lange og krevende karavanerutene ute i ørkenen. Det var 23 km mellom hver caravanserai, for de tungt lastede kamelene klarte ikke lengre etapper. Karavanene kunne bruke både to og tre år fram til sitt endelige mål.

Vi besøkte det zoroastriske ildtemplet.Templet er såkalt nytt, bygget i 1940-årene. Men ilden har flammet kontinuerlig siden år 470 e. Kr. Ilden holdes vedlike av prestene. Budskapet her er : «Alle har to sider,- mørket og lyset. Gode og dårlige gjerninger. Alle mennesker har et valg og må velge»!
Stillhetens Tårn har vært zoroasternes gravsted fra 1700-tallet og fram til 1970-tallet. Et veldig spesielt sted. Fredelig.

Zoroasterne stelte sine døde nede på sletten inne i små hus. Deretter ble de døde brakt opp til Stillhetens Tårn. I dag begraves de på egen kirkegård i tette kister som ikke berører jorden, da zoroasterne tror at de 4 elementene jord, luft, ild og vann ikke må bli forurenset av døde legemer. Interessant.

I Yazd besøkte vi et spennende vannmuseum. Selvfølgelig, en gammel by beliggende midt ute i store ørkenområder, der har ikke vann blitt tatt som en selvfølge. Museet viste hvilken innsats det ligger nettopp bak vanntilgangen,- og betydningen av vann for å eksistere, rett og slett.

Vi satte så kursen mot Isfahan,- omtalt som Midt- Østens aller vakreste by. Det ble en stor opplevelse!

Eventyrhotellet Abbassi og Isfahan

Isfahan omtales som Midt-Østens vakreste by. Det tror jeg må stemme. Det er Irans 3. største by med 1.9 millioner innbyggere. Byen hadde en strålende blomstring i perioden 1050-1722. Har vært Persias hovedstad i to perioder. Byen er kjent for sin skjønne arkitektur, sine mange vakre boulevarder, sine praktfulle palasser, sine vakre parker, moskeer og ikke minst sine unike, vakre broer. All denne skjønnheten førte til at Isfahan i sin tid ble omtalt som «Halve verden» !

Shah Abbass den Store flyttet hovedstaden til Isfahan i 1593.  Fra da av og framover ble Isfahan nærmest berømt i Europa nettopp for sin unike skjønnehet,- da mange besøkte byen og beskrev den med de største ovasjoner. Byen lå som en oase helt sentralt langsmed Silkeveien.

Vi tok inn på vakre Hotel Abbassi,- hotellet som hele verden vil bo på, som vår reiseleder sa. Høyst forståelig. Jeg velger her å lage en egen sak nettopp på dette hotellet.

Hotelhagen var en vidunderlig park med masse blomster, hekker og noen staselige trær. Her var vann og fontener, koselige sittegrupper og selvfølgelig servering av kaffe og te, kaker og deres spesielle iskrem. Alle muligheter for hygge var tilstede. Parken hadde et stort antall med vakre roser. Her var skjønnhet i alle retninger. Høylys dag og mørk natt,- uansett så var det praktfullt.

Hotellresepsjonen er virkelig flott. Opprinnelig var dette en caravanserai. De var i lange tider bakover en for for skysstasjon langs den travle handelsruten gjennom ørkenen som Silkeveien var. Caravanseraiene lå med 23 kms avstand. Dette pga at kamelene som var tungt lastet, ikke klarte lengre etapper. Så her er det lange aner for å ta seg av tilreisende.
Inngangen til frokostrestauranten var orientalsk flott.

Frokostrestauranten var fin og matutbudet godt. Godt med frukt, og den søte og herlige vannmelonen var på bordet til alle dagens måltider.

Den tradisjonelle tesamovaren var også på plass. Flott ! Likedann tradisjonelle teglass.

Vi ble bukket farvel. Hotel Abbassi var en stor opplevelse.

Vil du lese mer av Britt Kåsin?