Hvorfor ble jeg forelsket i Serbia?

Lasse180x180
Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Ungdommens nostalgi – I SERBIA?

Da jeg var 18 år (i det salige herrens år 1993), var jeg som så mange unge på interrail. Det var krig i Bosnia og Serbia var paria og underlagt handelsboikott. Vi, tre gutter, hadde fått et transittvisum gjennom Serbia. Fra Bulgaria skulle vi gjennom Serbia for å komme videre til Makedonia og Albania. Som ung og eventyrlysten handlet det om å oppsøke nye horisonter. Albania var dengang Europas mystiske land – Europas Nord-Korea, selv om Stalinstatuene ble veltet et par år i forveien.

Vi kom aldri til Albania. I Nis i det sørlige Serbia hadde vi togskifte videre mot Makedonia. Klokken var tre på natten. Informasjon fantes ikke. Vi vekslet en bulgarsk vodka til tre fantastiske hamburgere i en bod på stasjonen. Vodkaen var kjøpt for 5 kroner i Bulgaria, så vi var godt tilfredse. Endelig kom det et tog. Vi presset oss om bord og sovnet mellom to togvogner oppå ryggsekken, der hvor delene er i konstant bevegelse for å møte dumper og svinger.

Blogg Tog beograd

Neste morgen våknet vi i Beograd. Etter tre uker på farten var lommeboken slunken. Men hvilket slaraffenland som møtte oss!
Serberne tørstet etter D-mark. For 20 D-mark fikk vi på det svarte markedet 160 millioner dinarer. Vi forstod raskt hvorfor. Inflasjonen var 20% om dagen, så etterspørsel etter hard valuta var særdeles høy. Vi campet i utkanten av byen ved en restaurant, (noe som kostet enda en flaske bulgarsk vodka), ignorerte at vi kun hadde 24 timer i landet og gikk på oppdagelsestur. Beograd, med 2 millioner mennesker, var tom for trafikk! Som på de tidligere bilfrie søndager, kunne vi gå på seksfelts veier i sentrum. Turister var det heller ingen av! Som i ingen! Men det var jo ikke monstre som bodde i dette isolerte landet. Vi møtte studenter som snakket perfekt engelsk og diskuterte alt fra Dostojevskij til europeisk politikk. De litt eldre snakket nesten alle tysk, og mintes reiser med deres lille yugobil. Et land som var gått fra en europeisk kulturnasjon til en nasjonalistisk isolert pariastat på få år. Våre D-mark nådde langt – veldig langt. Som i weimarrepublikken kunne vi spise og drikke fyrstelig tre mann for 20 kroner. Kanskje det var prisen, men også brødet, kjøttet, salaten og osten smakte himmelsk. Det var også ufrivillig økologisk mat! Fabrikkene til kunstgjødselen var som alt annet gått i stå. Etter fire dager fant politiet vårt telt. Vi lovet å reise neste dag og ga bort vår siste flaske bulgarsk vodka.

Blogg_Beograd

20 år senere:

Via lange omveier kom jeg inn i reisebransjen. Først som reiseleder på de russiske vannveier, deretter etter ekteskap og barn – på kontor i København. En av våre reiseledere, Jelena Stankovic, kom forbi. Jeg fortalte henne at Norwegian hadde åpnet en rute til Beograd. «Vi kan lage en reise til Serbia. Jeg har kontakter på fantastiske hoteller, kan du klare resten? Turen skal være rimelig, for folk tror ikke Serbia er annet enn krig og betong, så vi må lokke med en pris som gjør at de ikke kan si nei. Det skal være musikk, det skal være de beste restaurantene, vin, slivovic, natur, bygdebesøk og mere musikk, og klostre og båttur på Sava og Donau. Jeg har de firestjerners hotellene, du skal være guide og reiseleder, og vi skal vise verden Serbia.»

Blogg_Serbia_2

Da jeg stod med gruppen på Københavns lufthavn, kom to serbere bort. – Vi så at dere har laget en reise til Serbia. Tenk etter 20 år, er det endelig noen som vil vise frem vårt land. Det er fantastisk – tusen takk og hjertelig velkommen.

Jeg forklarte at det hadde vært mange på elvecruise i Serbia og så videre.
– Men dette er en reise til bare Serbia, hele Serbia, ikke bare Beograd, tenk at det er noen som endelig vil vise hele Serbia frem! Velkommen, dere vil bli så godt tatt imot.

Blogg_Serbia

Nå, bør en leser bli skeptisk, hvordan kan alt være så perfekt, alt kan da ikke være fryd og gammen! Ligger Shangri-la virkelig i Serbia? Som mange andre steder var det både positive og litt mindre positive opplevelser. Vinen var for kald eller varm, det manglet te til frokosten en morgen og det er mange trapper til festningen i Novi Sad, det regnet en dag og toalettene på båtturen var ikke verdensklasse. I 2015 flyttet jeg til Norge og begynte i Escape. Vi hadde vår første modige gruppe i september.

BLI MED PÅ TUR TIL SERBIA

Og blir dere ikke fornøyd, så heter jeg Lasse Borch og jeg står inne for Serbiareisen av hele mitt hjerte.
Blogg_Serbia_3

SE OGSÅ ANDRE EUROPAREISER