5 grunner til at du bør reise til Albania

Albania har noen helt spesielle byer som det virkelig er historisk sus over. Gjirokastra er én av dem.

Gjirokastra er en eldgammel by som klamrer seg til en fjellskråning og ser ut som om den er vokst organisk ut av fjellet.

Arkitekturen i byen er så spesiell at den står på Unescos verdensarvliste. Her er husene bygget på hverandre og over hverandre, og absolutt alt er av stein.

På toppen ligger festningen, og som forfatteren Ismail Kadare sier: ”Der oppe sitter de legendariske 400 ottomanske dommerne og holder øye med oss”.

Og slik kan det nok føles også, med den gamle festningen som troner over byen. Den har ca. 800 års historie gjemt i de stumme steinene sine, og har stått her siden før byen begynte å vokse fram under den. Byen ble erobret av ottomanerne i 1417, og i dag framstår den som en typisk ottomansk by av utseende. Men her har det nok levd mennesker siden uminnelige tider.

Berat er en av de eldste byene i Albania, og historien går hele 2500 år tilbake i tid. Byen ligger ved foten av Tomori-fjellene ved elven Osum, og når du er på besøk her lønner det seg å stå opp før sola.

Berat kalles byen med tusen vinduer, siden her er masser av vinduer som møter soloppgangen og morgenlyset, slik at det virkelig stråler. Det er så vakkert.

Også solnedgangen er spesiell her. Når jeg er i Berat med grupper, pleier jeg å ta med folk ut på stenbroen over elven for å nyte det glødende kveldslyset over husene i fjellsiden.

Berat ligger skjermet i en skråning med sine hvite hus med lange vindusrekker ut mot elven, og akkurat om Gjirokaster har også arkitekturen i denne byen skaffet den en plass på Unescos verdensarvliste. Her står noen av Albanias eldste moskeer, og selvsagt også en festning som troner over byen. Eldgammel, med en tilhørende kirke som med sitt runde tårn og eventyraktige sjarm er et must å besøke.

Her lever tradisjonene. Første gang jeg var i Berat bodde jeg privat. Husets frue og hennes tenåringssønn serverte nylaget eplemos og snakket med meg. Mor fingret med et lite kors i halsgropen. «Etter mor», sa hun. Under Hoxhas skrekkvelde, da all religion var forbudt hadde mormor gravd det ned og lovet seg selv at hun skulle leve til hun kunne bære det. Hun opplevde frigjøringen, og nå hadde hennes datterdatter arvet det.

Albanerne er både hyggelige og gjestfrie. På vår rundreise i Albania skal vi også langt utenfor turistløypa, til den lille byen Theth i de albanske alpene. Der kommer vi virkelig i nærkontakt med menneskene.

Jeg har vært mange ganger i Albania med grupper, og er blitt kjent med en familie i Theth som du også får bo hos hvis du blir med meg på tur.

De har et gjestehus oppe i dalen sin, der har vi det utrolig hyggelig, forteller han. Barna i familien, som begynner å bli voksne, snakker engelsk. Men med foreldrene går det mest i fingerspråket – og det fungerer utmerket.

Far i huset er veldig glad i raki, som er lokalt brennevin, og han tar seg gjerne en støyt sammen med oss. Mor jobber som et uvær, med skautet knyttet i nakken, rødkinnet og ferm.

Jeg har også en fornøyelig historie fra en av gjestene om sin opplevelse med «Mor Theth»:

«Jeg sto opp grytidlig og bivånet det kjempestore grisen bryte seg ut av det vaklevorne grishuset. Et par av barna løp til for å fange den inn igjen. Grisen ignorerte dem og fortsatte å tømme søppelspann og gasse seg i delikatessene. Det kom flere til, og grisen ante uråd — den tok bena fatt og løp mot den åpne grinda og friheten. Da kom Mor. Hun kjeftet og smelte så det ga gjenlyd mellom fjellene, og grisen stoppet som om den var forvandlet til stein.

Så snudde den og luntet lydig foran Mor tilbake til livsvarig fengsel uten mulighet for benådning. Og jeg innså at grisen viste Mor mer respekt enn jeg noensinne har fått av mine barn…»

Theth er virkelig ikke et sted mange har vært, så det er ganske unikt å få komme dit.

Dette er et fjernt hjørne av Europa, og om vinteren har de ikke kontakt med omverdenen i det hele tatt på grunn av snøen. Tenk det – dette er i Europa!

Om du trodde at Albanias hovedstad var en grå og trist etterlevning etter kommunismen, må du tro om igjen. Tirana er faktisk en skikkelig fargeklatt!

En god grunn til å reise til Albania er faktisk å se hvordan et land reiser seg av en total etterkommunistisk ruin. Du finner grå fasader mange steder fremdeles, men Tirana er litt annerledes. Den nåværende statsministeren, som var borgermester i Tirana, utstyrte folk med malingsbokser og oppfordret dem til å male fasaden i strålende farger. Det gir plutselig et helt annet inntrykk. Tirana er nå derfor blitt en fargerik by.

Tirana har også en sentral plass som har en flott moské med fresker på fasadene, et nasjonalt museum bygget under kommunismen med en fasade av hebraiske mosaikker, og et administrasjonssemtrum som er som tatt ut av en italiensk provinsby, nymalt i italienske okerfarger.

Ingen unnskyldning å holde seg hjemme selv om du er kresen! I Albania spiser du nemlig godt. Det albanske kjøkkenet er blitt påvirket av landene rundt, og du finner både gresk, tyrkisk og ikke minst italiensk påvirkning i matveien. Fetaost og yoghurtdipp får du gjerne på bordet, og du kommer til å oppleve at albanerne også kan sin pasta.

Det er jo bare et steinkast til Sør-Italia, så maten minner mye om det italienske kjøkken. Du får mye god pasta og pizza på albanske restauranter.

Ellers får du mange smakfulle retter av både fisk, lam eller kylling, så her burde alle finne noe de liker.

Albania er en ferieperle stadig flere oppdager, så ta deg en tur mens det fremdeles er litt utenfor allfarvei. Du kan godt finne ditt nye favorittland nettopp her på Europas østkant.