Flytende ferie gjennom Europa

Det er første dag på en 11 dagers reise for de 34 norske gjestene om bord på elvecruise-skipet Vivienne. Gårsdagen startet med en flytur fra Gardermoen til Wien og rask utpakking på lugaren. Så ble det servert en fireretters middag i restauranten, og deretter vin, øl, drinker og snaps i salongbaren. Det var ikke alle som var like tidlige i seng.

Nå står vår svenske guide Gunilla klar for å gi oss en guidet rundtur både på buss og til fots i den østerrikske hovedstaden. Vi skrur på radioguidene, plugger inn øreproppene og gjør oss klare for Hundertwasser-huset, Stephansdomen og den vakre gamlebyen i Wien.

Buss-setene fylles opp av folk fra Lofoten i nord til Haugesund i sør, og samtalene går allerede livlig og på kryss og tvers. De neste 11 dagene skal denne gjengen besøke syv land og fem hovedsteder sammen. Vi skal til Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Romania, og til hovedstedene Wien, Bratislava, Budapest, Beograd og Bucuresti.

– Det er jo en fantastisk måte å reise på. Du legger deg i en by og våkner i en annen, sier Elisabeth. Hun reiser sammen med ektemannen John, og grunnen til at valget falt på elvecruise langs Donau, var kombinasjonen av sightseeing, avslapning og godt selskap.

– Dette er en veldig enkel måte å reise på, og vi opplever mye samtidig som det er tid til å slappe av på båten.

Etter en interessant, men litt hustrig sightseeing i Wien, er det flere som gleder seg til å komme inn i varmen og nyte fasilitetene på Vivienne. Elvecruise-skipet har tre lugardekk der samtlige 76 lugarer har fransk balkong eller vindu. Skipet er 110 meter langt og 13 meter bredt, og i tillegg til en restaurant, er det også en stor salongbar som inviterer til avslapning på dagtid og dans og musikk på kveldstid. På det meste kan det være 146 gjester om bord.

– Skipet ble bygget i 2000, men ble totalrenovert i 2020. Gode skip blir gjerne modernisert flere ganger i løpet av sin levetid. Nå har Vivienne blitt stilrent og moderne med pastellfargete sofaer, stoler og marmorbord. Store vinduer fra gulv til tak fører dessuten til at det alltid er godt med dagslys, forteller cruisemanager Nico.

Å forflytte seg langsomt på vann gjør noe med deg. Du får en ro. Det er ferie minutt for minutt. Ingen bølger, ingen uro, ingen høye lyder, bare duvende bevegelser og skiftende landskap utenfor vinduene. I salongbaren er det noen som plukker fram en bok, noen som tar et glass vin og andre som bare ser ut av vinduene.

De som kom alene, er plutselig en del av et par som plutselig en del av en gruppe. Som diskuterer, blir kjent og finner felles interesser og felles kjente. Alf fra Lekenes treffer broren til den gamle læreren sin, Ulf møter en gammel skolekamerat fra Moss og Svein Erik fra Haugesund kjenner søsteren til John. Verden er ikke stor, men den er spennende og byr på overraskelser.

– Det er mye god mat og drikke her, nesten litt for mye, men det får vi ta når vi kommer hjem, sier Eva og ler.

Hun har satt seg ned ved bordet i restauranten, og snart vrimler det med servitører som serverer forretter, hovedretter og røde og hvite viner. Denne kvelden er den ekte desserten en tur til tradisjonsrike «Kursalon» der de som er interessert kan oppleve en klassisk konsert.

Det som en gang var et kurbad, er i dag en konsertsal der noen byens beste orkestre spiller. Det henger store lysekroner fra taket, og et hundretalls gullmalte stoler med fløyelstrekk står klare for å ta imot gjester fra hele verden. De som trodde at de «bare» skulle få en ordinær klassisk konsert, blir positivt overrasket. Denne kvelden får vi både opera, ballett og teater, og utøverne får stående applaus.

– Dette var en utrolig gøy! En skikkelig helaften med både kjent og ukjent musikk. Det var nesten vanskelig å sitte stille, sier Ivar. Han og mannen klappet og fotograferte ivrig underveis.

Tilbake på skipet er salongbaren full av folk, og på dansegulvet danser noen japanske par linedance, nordmennene går for sving - og plutselig danser alle conga!

– En riktig god morgen, mine damer og herrer og velkommen til Bratislava. I dag blir det sol i den slovakiske hovedstaden, og vår guide Rozena gleder seg til å vise oss rundt i byen.

Vi lukket øyene i Wien og åpner dem i Bratislava. Utenfor skipet står et lite rødt tog klart til å ta oss med på sightseeing. Vi starter turen på Bratislava slott som ligger på en høyde med nydelig utsikt over byen og Donau.

Rozena er en formidabel guide og historieforteller. Hun vokste opp bak jernteppet i landet som en gang het Tsjekkoslovakia, og forteller ærlig om hvordan det var, og hvordan det er, i dag. Om den jødiske synagogen - etter sigende den vakreste bygningen i Bratislava som ble jevnet med jorden da det skulle bygges motorvei, og om det kaotiske parlamentet som ifølge henne er modent for utskiftning. Hun tar oss gjennom brosteinsbelagte gater og smug, og stopper ved en stor stein på et torg i gamlebyen.

– Livet bak jernteppet var uten farger. Alt var grått, men så skjedde Korzo, sier hun og peker nedover gata.

– Korzo var en gate med kafeer og møteplasser – det var datidenes Facebook. Det var her alt skjedde. Livet bak jernteppet var trist, men på Korzo var det kafeer der vi kunne snakke om livet, se på guttene og dele siste nytt. Mange av oss tyvlyttet til radiostasjoner i vestlige land, og vi var helt i hundre da vi hadde hørt musikk fra Rolling Stones og Bee Gees. Her diskuterte vi det vi hørte om verden utenfor, men vi var veldig forsiktige med hvem vi sa hva til. Det kunne alltid være noen som fulgte med eller sladret, forteller hun.

– For en imponerende guide! Dette er en dame som ikke er redd for å være ærlig og dele sine egne personlige historier. Et veldig interessant innblikk i hvordan livet var bak jernteppet, sier Ruth. Gjengen blir stående og snakke entusiastisk når sightseeingturen er ferdig.

En annen imponerende guide er Ulf fra Escape Travel. Han står litt i utkanten av gjengen med tre radioguider rundt halsen og en rumpetaske som rommer alt fra munnbind, kart, paracet og alt du kan komme til å trenge, og ikke trenge, i løpet av en dag.

– Jeg ser jo ut som et juletre, men sånn må det være, sier han og ler.

Ulf Brynildsen har både bodd og jobbet i alle verdens kriker og kroker i over 40 år. I tillegg til å være en kunnskapsbrønn, er han en inkluderende type som er morsom og kjapp i replikken. Han snapper opp alles behov, og det han ikke finner i rumpetaska, finner han andre steder. Og han teller og teller, og hvis noen mangler må ha ta på den litt strenge stemmen, og da er det ikke noe «ja, men».

– Når jeg sier at vi skal være tilbake ved bussen klokka 14, så mener jeg at vi skal være tilbake klokka 14, sier han bestemt, men med glimt i øyet til de som for eksempel glemte tiden og ble sittende med et glass vin da bussen skulle gå. Sånn må det være.

– Riktig god morgen, mine damer og herrer. I dag ankommer vi Budapest, men først vil jeg invitere dere til et lite foredrag om Donau i salongbaren. Velkommen skal dere være!

Gjengen fyller kaffekoppene og møtes i salongbaren. De neste dagene skal vi få nye byer og høydepunkter hver dag, alt fra staselige storbyer til pittoreske landsbyer, frodige vindistrikter, fjell og folkeliv langs elven.

– Donau er dronningen av Europas elver, og kanskje Europas viktigste ferdselsåre, forteller Ulf. Mens han trekker linjene gjennom Sentral-Europa, forteller oss om slusene, om Donau-kneet, om grensene og historiene, er det lett å se for seg hvor viktig denne elva var, og er i Europa.

Når kaffekoppene er tømt, fylles vinglassene opp. Vi har tross alt spist lunsj. Marina og Elena, henholdsvis barsjef og hotellsjef, har invitert til en liten vinsmaking, og vi får smake både hvitvin, rosevin og rødvin. Snart ser vi konturene av Budapest.

Vi seiler inn til Budapest, med Buda på høyre side og Pest på venstre. Det er et vakkert skue.

– Skal jeg lære deg en huskeregel slik at du aldri mer tar feil av Buda og Pest?

Cruisemanager Nico lener seg over sin franske balkong på nabolugaren for å nyte den vakre innseilingen.

– Jeg tenker at Buda er Buddha. Buddha har en stor mage med myke kurver, akkurat som landskapet på Buda-siden har kurver og høyder. Pest er helt flatt, forteller han.

Nico skal mønstre av i Budapest mens skipet seiler videre til Serbia og nedover Donau. Han er glad for å se at turistene vil på elvecruise igjen, og at mannskapet hans har mye å gjøre.

– Nordmenn er en glede å ha om bord. De er høflige, diskrete, punktlige og forståelsesfulle. De klager ikke, og de smiler alltid til mannskapet. Nordmenn er faktisk mine favorittgjester, sier Nico og smiler.

Jo nærmere vi kommer Budapest, jo vakrere blir det, og de majestetiske bygningene ligger som perler på en snor. Den gigantiske parlamentsbygningen med sine 365 spir, Fiskerbastionen, Mattiaskirken og Buda slott og mye, mye mer. På kveldstid, når bygningene er lyst opp, må Budapest være en av Europas vakreste byer.

I salongen er vinsmakingen snart over, og folk er glade og fornøyde.

– Det er utrolig deilig å kunne oppleve alt dette uten å måtte pakke kofferten opp og ned for hver destinasjon! Dette er jo som å være på et flytende hotell med alle fasiliteter! Vi er så heldige å være på tur med en fin gjeng, med hyggelig betjening og en god guide, og vi har så mange opplevelser i vente. Vi kan ikke klage, sier Berit og løfter glasset.

Nei, er det noe vi ikke kan akkurat nå, så er det å klage. Akkurat nå er livet sånn det skal være noen ganger, og sånn skal det være en hel uke til! Det er bare å glede seg.

• Klassikeren "Syv land og fem hovedsteder" er en av bestselgerne til Escape Travel.
• På 11 dager seiler du gjennom Østerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria og Romania, og er innom hovedstedene Wien, Bratislava, Budapest, Beograd og Bucuresti
• Du får nye byer og høydepunkter hver dag, fra staselige storbyer til pittoreske landsbyer, frodige vindistrikter, fjell og folkeliv langs elven.