Elvecruise på Donau
Publisert: 13. mai 2024
Gjennom Jernporten – historien om en sunket øy og et steinansikt
Der hvor Donau bryter gjennom fjellene mellom Romania og Serbia stiger klippene stupbratte rett opp, og elven smalner i et juv. Jernporten – naturens millioner av år gamle skaperverk – byr på Donaus mest dramatiske landskap.
Når du seiler østover på Donau fra Wien, venner du deg fort til den brede elven med flate sletter og grønne åser langs bredden – avbrutt av storbyer og småsteder langs bredden. Helt til du kommer til Golubac-festningen, som ligger mørk og dramatisk ved elvebredden med sine ti tårn – som hentet ut av en eventyrbok.
Fra Golubac-festningen og videre østover reiser åsene seg og landskapet forandrer seg når du begynner seilasen gjennom Jernporten.
Golubac-festningen med sine tårn er fra 1300-tallet, og er et majestetisk skue.
Herfra ser du at åsene reiser seg innover, og er det tidlig kan du se morgentåken som brer seg og skaper en ekstra mystisk stemning. Dette er inngangen til Jernporten, denne strekningen av Donau som strekker seg 130 km på grensen mellom Romania og Serbia. På det smaleste er elven bare 150 m bred.
Hele strekningen langs Donau fra Ram til Novi Sip i Serbia blir kalt Jernporten.
Jernporten blir også brukt om en mer konsentrert del av strekningen – ca 3 km hvor byen Orsova ligger. Uansett hvordan du måler Jernporten – denne delen av Donau er en flott opplevelse, og det er bare å rigge seg til på soldekk eller i skipets salong og nyte reisen.
Golubac-festningen
Der hvor Donau smalner ved starten av Jernporten, ligger altså Golubac-festningen. Nøyaktig når den ble bygget er det ingen som vet, det er også usikkert om det var serbere eller ungarere som bygget den, men sannsynligvis vokste den fram på 1300-tallet. Her har slagene stått opp gjennom århundrene, særlig mellom det osmanske riket og det ungarske kongedømmet.
Det har sittet fanger i tårnene, og hadde du vært her i april 1428, kunne du sett en hær på 25.000 infanterister, 6000 bueskyttere, 200 italienske artillerister og et antall polske kavalerister som angrep Golubac og tyrkerne som hadde kontrollen over festningen.
Vi skal ikke gå nøye inn i den kompliserte historien til festningen, men heller anbefale deg å ta turen inn når skipet legger til her. Der kan du høre mer om noe av dramaet som har utspilt seg her, og kjenne på historiens hvisking mellom de gamle murene. Uansett – nyt synet av denne godt restaurerte festningen når du seiler forbi og videre inn Jernporten.
Farlig ferd på Donau
I dag er det riktig så idyllisk å seile gjennom Jernporten, men før i tiden kunne det være en risikabel ferd. Trangt og med bratte klipper, kraftige vannstrømmer, skjær og plutselige endringer i vannstanden gjorde at mange forliste i dette uforutsigbare farvannet.
På slutten av 1960-tallet ble dette drastisk endret. Da begynte byggingen av Djerdap-kraftverkene og dammene – et komplisert ingeniørprosjekt for å utnytte vannkraftpotensialet i Donau.
Det førte til store endringer i elven, både oversvømmelse og endringer i landskapet. Men demningene bidro til å jevne ut vannstrømmen, og farlige stryk og skjær forsvant. Dermed ble det også mye tryggere og mer forutsigbart å seile på Donau. Heldigvis for oss som seiler på elvecruise!
Et sunket paradis
Hørt om øya Ada Kaleh? Mange har nok ikke det – for den fins ikke lenger. Men det lever fremdeles mennesker som en gang bodde på Ada Kaleh. Denne øya lå midt i Donau mellom Romania og Serbia, ikke langt fra byen Orsova.
På denne 1,7 km lange og knapt 500 meter brede øya bodde en liten smeltedigel av mennesker, som etniske rumenere, tyrkere og jøder. Opp gjennom århundrene sloss flere stormakter om den lille øya – tyrkerne bygde en moské her, og da øya var under østerriksk styre ble moskeen til et kloster, slik bølget den kulturelle påvirkningen fram og tilbake og skapte et unikt lite samfunn.
Emil Popesku besøkte ofte øya som barn og ung mann. «Jeg husker det som om det var i går. Ada Kaleh var som en kurv full av blomster i Donau. Roser, fiken, druer, oliven, mennesker». forteller han i et intervju med Bundeszentrale für politische Bildung.
«Øya hadde en spesiell duft, den var forskjellig på alle sider. Fra elven kom den sjøaktige lukten av vann, rundt husene bredde seg duften av frukt eller marmeladen som ble laget. Gikk du på basaren, duftet det av tobakk.» Kvinne som vokste opp på Ada Kaleh
Her var det livlige marked, kaffehus hvor det satt menn med sine tradisjonelle hodeplagg fez på hodet og røkte vannpiper, det var smale gater og skyggefulle trær, de spilte fotballkamper (men problemet var at ballen stadig havnet i elva, og noen måtte svømme etter den...). Ja, øya blir beskrevet som et paradis. De siste tiårene av sin eksistens tilhørte øya Romania, og det bodde 600-1000 fastboende her.
Har du drøye 6 minutter, kan du lære mer om historien til Ada Kaleh i denne videoen 👇
Men så skulle det bygges en demning...
I 1970 ble Ada Kaleh innhentet av sin skjebne – eller av den nye tid, kan man vel heller si. Kraftverk og demning kom foran vern av denne lille øya, og det ble bestemt at den måtte bort. Beboerne fikk velge å flytte til Romania, Jugoslavia eller Tyrkia. Da øya var fraflyttet, ble den jevnet med dynamitt, slik at ikke noe skulle stå igjen og være en fare for skipsfarten.
Emil Popesku var en av dem som sto på elvebredden og så øya forsvinne:
«Fra elvebredden så vi hvordan sypressene og husene falt. (...) Det siste jeg husker, er at vannet steg over trekronene og tusenvis av fulgereder fløt på vannet. Elven førte dem med seg, og bak dem fløy svermer med forvirrede fugler.» Emil Popesku
Et annet øyenvitne beskriver det slik til:
«Jeg kysset alle fire hjørner av huset, lot døren stå åpen og gikk derfra med tårer i øynene. Etter at øya var helt oversvømt, kunne folk i lang tid se fugler fly over Donau, hvor Ada Kaleh engang var.» Kilde: Bundeszentrale für politische Bildung
Øya var godt besøkt av turister også før den forsvant, og tenk bare hvilket unikt reisemål denne lille øya hadde vært i dag. Kanskje et stopp på et elvecruise? Vel – vi får nøye oss med å sende en tanke til denne «lyckliga gatan» som ble senket i Donau når vi seiler forbi.
Gjennom slusene
Det er totalt fire sluser i Jernporten, ved de to Djerdap-demningene og ved kraftverket til Jernporten 1. Slusene letter navigasjonen for skipstrafikken i dette utfordrende terrenget, og på elvecruise får du selvsagt oppleve slusene. Det er ganske fascinerende å se denne ingeniørkunsten på nært hold!
Noen slusepasseringer skjer om natten, men du får også oppleve sluse på dagtid – da er det stor interesse blant passasjerene om bord. Er det fint vær, sitter mange på dekk og følger med på at skipet blir senket flere titalls meter ned i slusen.
Vi passerer gjennom sluse på Donau – her skal vi senkes 36 meter ned.
Kapteinen passer på mens vi passerer gjennom slusen.
Ansiktet i fjellet
Et av høydepunktene når du seiler gjennom Jernporten, er steinansiktet i fjellet. I en skogkledd fjellside i nærheten av byen Orsova dukker det plutselig opp et ansikt, hogd ut av en fjellknaus. Litt eventyraktig er det, men hva er historien bak, og hvem skal det forestille?
Dette er kong Decebalus, og han levde for ca. 2000 år siden – i det 1. århundret etter vår tidsregning. Han var kongen av Dakia, som tilsvarer dagens Romania.
Tok ti år å lage
Kong Decebalus sloss mot de romerske keiserne Domitian og Trajan for å beholde landet sitt uavhengig – så dette er som en frihetshelt å regne.
Rett rundt hjørnet her venter Decebalus.
Ansiktet er 55 meter høyt, og er den største skulpturen hugget inn i en fjellside i Europa.
I 1994 fikk en rumensk forretningsmann (ganske sikkert med en velfylt lommebok) ideen om å skape et monument til ære for Decebalus. En billedhugger ble hyret inn, etter ti år med planlegging og meisling i fjellet, ble skulpturen avduket i 2004. Så dette er et ganske så moderne monument.
Og hadde Decebalus ventet i 2000 år på denne æren, gjorde det vel ikke så mye at det tok ti år å få ansiktet sitt udødeliggjort. Det har han kanskje fortjent etter å ha stått opp imot det mektige romerske imperiet.
Er det sol når du seiler gjennom Jernporten, er det nydelig på dekk.
Naturskjønt og historisk
Når du seiler gjennom Jernporten, kan det lett minne litt om våre vestlandske fjorder. Det er ikke mye bebyggelse å se, kanskje noen gårdsbruk og små tettsteder. En kirke med kupler på en høyde, skogkledde fjellsider og bratte klipper.
Her bor det ikke mange, og selv om elven forandret seg under utbyggingen, er landskapet rundt temmelig uforandret gjennom årtusener. Så sett deg godt til rette på dekk – og nyt seilasen!
Se mer fra elvecruiset på Instagram
Se alle våre elvecruise:
Januar 2026
Februar 2026
Elvecruise på Magdalena River i Colombia med AmaWaterways
Avreise 12.02.2026 / 15 dager / fra Oslo Lufthavn
Få ledige
Priser fra 89.980,-
Bli med oss på en helt fantastisk reise gjennom historie, kultur og vakkert landskap i Colombia - landet som oser av farger og rytmer!
-
Anders Magnus
Foredragsholder -
May Liss Kristiansen
Reiseleder
NYHET // Anders Magnus er med som foredragsholder // Nytt, lekkert skip
5* elvecruise i Egypt – gjennom faraoenes rike
Avreise 12.02.2026 / 14 dager / fra Oslo Lufthavn
Ledige plasser
Priser fra 69.980,-
Bli med på et helt unikt 12 netters cruise på Nilen, hele veien fra Aswan til Kairo – og opplev Egypts øvre, midtre og nedre høydepunkter på en og samme tur. Kongenes dal, pyramidene ved Kairo, det nye museet GEM som endelig (!) har åpnet, High Tea på terrassen historiske Old Cataract Hotel og mye, mye mer står på programmet.
-
Anne Dignes
Reiseleder
12 netters cruise hele veien fra Aswan til Kairo // Flott 5* skip // Alle utflukter inkludert
Henter avreiser...