Kajakkferie i Middelhavet



Av Ingunn Fjæran ingunn@escape.no

Kajakkferie som matcher livsnyteres krav

Det er lite som slår følelsen av å føle seg i ett med elementene. Den eneste lyden som bryter stillheten, er når padleårene taktfast og rytmisk driver deg fremover langs vannet. Når det i tillegg er sommer, sol og vannet nærmest gjennomsiktig klart, er det perfeksjon og nytelse på høyt nivå. Mestringsfølelsen når du klarer din første eskimorulle, gir et adrenalinkick som varer lenge. Det er et faktum at kajakken stammer fra arktis og det kalde nord, men det er jammen mer behagelig å lære seg å beherske den på mer sydlige breddegrader:
I tillegg til å være i aktivitet, bli kjent med andre padlere og dele fremgangen dag for dag, supplerer du det med herlige matopplevelser, godt drikke og et passelig antall dukkerter. Har du padlet litt før eller er du helt fersk? Alt begynner uansett med opplæring i teknikk og sikkerhet. Nybegynnere som mer erfarne begynner i det små. Med lokalkjente og erfarne kajakkguider med, kan gruppen også deles opp etter nivå når det skal padles.

Bloggbilder_Kajakk_2

Kroatia:

I Kroatia enten begynner eller slutter turen i historiske og høyst sjarmerende omgivelser i Dubrovnik, der fergen tøffer over til naturskjønne Sipan. Med det glassklare Adriaterhavet som fristerinne, vet du at det kommer til å bli både snorkling og bading, og det ofte. Underveis er det lagt opp til padling de fleste dagene, men også tid på egen hånd for avslapning eller egne gjøremål.
I kajakken kommer du nært til omgivelsene – det er spennende grotter, vakre strender og øyer som lokker her ute. Når dagen er omme og solen sier takk for seg – nyter du kanskje solnedgangen fra hotellets uteområde, nippende til noe kaldt og leskende. Det blir mange ubeskrivelig vakre solnedganger under oppholdet.

Bloggbilde_Kajakk_Vakre solnedganger
Når turen fortsetter over til den frodige øya Lopud, der livet leves i sakte takt, venter flere gode opplevelser og flere turer i kajakken. På begge øyene er det lagt vekt på at alt skal være ekte og lokalt. Livsnytere bader i sol, sommer og gleder seg over Kroatias autentiske mat. Olivenolje er landets gull og smaker nydelig. Vinen lages lokalt og er en perfekt følgesvenn til måltidene som forberedes med kjærlighet og omtanke. Mat er viktig og råvarene enda viktigere. Gled deg til middagen på Lopud som er hjemme hos en helt vanlig familie. Lite og intimt, interiøret er definitivt mer shabby enn chic og du tror det ikke før du smaker hvor deilig maten smaker. Det er nesten surrealistisk om du er vant til fancy restauranter. Men store smaksopplevelser har ikke noe med interiør, duker og kandelabre å gjøre. Opplest og vedtatt. Her er det så enkelt og lokalt som det går an. Og store porsjoner – her er mer enn nok til alle!

Bloggbilder_Kajakk_1

Kefalonia:

På vestsiden av Hellas ligger Kefalonia som nok har den greske øyverdenens klareste vann. Med base på et familiedrevet hotell for kun voksent klientell, ligger alt til rette for at livsnytere skal kose seg en uke. Her er fine forhold for å padle, og det er nå engang slik at ikke alle perlene øya skjuler oppdages til fots. Men i kajakken kommer du til. Fra strender til grotter, fra klipper til steinformasjoner og mange obligatoriske innlagte badestopp, er det godt å være norsk på Kefalonia.

Bloggbilder_Kajakk

Postkortene lyver ikke, en av de mest fotograferte strendene av alle i Hellas er Myrtos Beach som ligger på en av padlerutene. En skal ikke kimse av postkortstrender og Kefalonia har flere gode kandidater. Ellers går dagene med til å padle sakte men sikkert ulike ruter der alle er like hyggelige å hvile øynene på. En av dagene besøkes en vingård etter en vandringstur blant olivenlunder og aromatiske urter. Etter vandring kommer vinsmaking.

Middag hos en lokal familie. Alt var hjemmelaget, kjøtt fra eget dyrehold og grønnsaker fra hagen.

En av dagene blir det også kokkekurs. På fru Vassos` kjøkken er alle råvarer ferske og kortreiste. Grekerne er pasjonert opptatt av både matlaging og det sosiale rundt forberedelsene. Heldige du som får være med å lære av fruen, kokkekurs i hennes hjem blir en lokal og sosial opplevelse. God appetitt – eller som det heter på disse kanter: kali orexi!

Se utvalget av opplevelsesrike kajakkturer

Hvordan bli betatt av Sør-Afrika?


180x180Leif-Eriksen_1
Av Leif Eriksen leif@escape.no

Sør-Afrika er et land som tar pusten fra deg. Naturen… Dyrelivet…. Menneskene….Landet har mektig natur med flotte fjell og hav, store byer og mindre landsbyer, mat og vin i særklasse.

Det er et enormt land med store kontraster. Sør-Afrika har så mye å tilby at du får det lett under huden, ja inn i blodet, og du blir lett frelst. Første gang jeg reiste dit med en gruppe, hadde jeg aldri trodd jeg skulle bli så bergtatt, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme tilbake så mange ganger. Jeg har kommet ut av tellingen, men det er ikke en gang for mye. Jeg føler meg alltid hjemme og velkommen.

Blogg_boeffel_SoerAfrika

Dyrelivet
Rundt 1880 var landet fattig og fullt av ville dyr. Men så oppdaget man gull i nærheten av Johannesburg og da endret alt seg. Nå ble alle ville dyr jaktet på til mat. Da var det at president Paul Kruger fant ut at dersom de neste generasjonene skulle få oppleve dette rike dyrelivet, måtte noe gjøres. Han etablerte Krugerparken som i dag er på størrelse med Israel eller Wales. Parken er en av de store turistattraksjonene i landet for safari og har et fantastisk rikt dyreliv. For mange er safari det aller største ved landet. «The big five»: løve, leopard, elefant, neshorn og afrikansk bøffel er hva du vil se. Men det er mye annet spennende som rører seg i parken. På safari gjelder det å ikke sove i timen, men alltid følge med – du vet aldri hva som dukker opp rundt neste sving!

Blogg_soer_afrika_7

Hvor skal du reise?
Sør-Afrika er stort og det er utallige muligheter. Jeg nevner noen:
Ved å fly til Johannesburg er veien kort til Soweto. Denne bydelen med hele 4 millioner innbyggere er godt kjent fra apartheidtiden. Her finnes en gate hvor hele to Nobelprisvinnere har bodd, både Desmond Tutu og Nelson Mandela. Herrene Lutulu og De`Klerk har for øvrig fått Nobels fredspris.

Blogg_Soer_Afrika_3

I Cape Town finnes et lite torg med statue av alle de fire prisvinnerne som treffende nok heter Nobel Square.
Garden Route er populært og med rette. Her kjører du langs havet fra Durban og ned mot Cape Town.

Cape Town er for mange verdens vakreste beliggende by. Det er Sør Afrikas eldste, grunnlagt i 1652, og er utgangspunkt for mange supre opplevelser. Reis til Robben Island, fangeøya som er eneste øy utenfor kysten, og hvor Nelson Mandela satt i 19 av sine 27 år i fengsel. Vel fremme blir du guidet rundt av tidligere fanger. Det å sitte ned å se på folkelivet, er noe du alltid må gjøre i alle byer. I Cape Town kan Waterfront være stedet. Her yrer det av all slags liv: butikker, restauranter, gatemusikanter, utendørsteater, konserter, museer, markeder og et flott akvarium. Dette er ikke stedet for å møte de lokale, her råder de besøkende i størst grad. Table Mountain, bare navnet maner frem vakker utsikt og postkortmotiv. Fjellet er som er som en naturlig kulisse bak byen. Med gondolen suser du 1000 meter rett opp og får en praktfull utsikt. Du kan også ta turen til fots. Vær obs på at det kan være stengt på grunn av mye vind eller dårlig vær.
Det er forresten også et meget populært sted for romantikk og frierier! Bare pass på – vær og vind kan gjøre at det er stengt…

Blogg_Soer_Afrika_4

Med utgangspunkt Johannesburg, er det heller ikke så langt til Pretoria. Byen er en av Sør-Afrikas tre hovedsteder. Pretoria er den parlamentariske, Cape Town er den administrative og Bloomfontain er den juridiske.  Johannesburg ligger på 1780 moh. noe som gjør det er tørr fin luft, og aldri kvelende varmt. Du kjører lett gjennom naturskjønne områder opp i Drakensbergfjellene, også kalt «The Panoromic Route», opp mot 2000 moh. før du ender i Krugerparken. I Drakensbergfjellene er naturen helt utrolig, og det er mange steder hvor du virkelig kan senke skuldrene og nyte utsikten. Norge er også et vakkert fjelland, men fjellene er ikke grønne over 3000 moh. Det skjer noe med deg i slike omgivelser.

Etter Krugerparken kan turen gå gjennom Swaziland, et fattig kongedømme, men med uberørt og vakker natur. Kongen har i dag 13 koner, tradisjonen tilsier han skal ha en for hvert år han regjerer. Hans far regjerte i 62 år og hadde 62 koner…

Blogg_soer_afrika_8

En dagstur rundt på Cape Peninsula, langs Atlanterhavet på vei utover og langs bukten hjemover, er en naturskjønn reise av de store. Kapp det gode håp er et spennende stopp langs ruten. Flotte strender innbyr til dukkerter, men synet kan bedra. Vannet her er iskaldt og ingen skjærgård skjermer.

Blogg_soer_afrika_6

Når skal du reise?
For oss nordmenn er det sommer i Sør Afrika hele året, regntiden som skal være vinter, er bedre enn en norsk sommer. Det er for øvrig alltid regntid i landet, enten i nord eller sør. Vinteren i nord er tørr med lite regn, mens det regner i sør (Cape Town). Når det er regntid i nord, er det sol og full sommer i sør.
Årstidene er omvendt fra i Norge, jeg selv synes november er en perfekt og herlig tid. Da er det vår og man ser det blir grønnere for hver dag med en fargerik blomsterprakt som pynter opp. Dette kommer spesielt til syne i Pretoria når jacarandatrærne blomster og hele byen er dekket i et lilla blomsterteppe sett fra oven. Sør-Afrika har også en ideell beliggenhet for oss nordmenn, rett syd og dermed ingen tidsforskjell!

Blogg_Soer_Afrika_1

Mat og vin
En tur i vindistriktet er et must. De ærverdige og vakre vingårdene ligger som perler på en snor. Hvite Cape Dutch hus, vakre hager eller nærmest parker rundt, med vinrankene klatrende oppover i de vakre fjellene. Stellenbosch og Franschoek er begge idylliske steder med ypperlig vin og matopplevelser av de store.
Prisene på restauranter i Sør-Afrika er svært gunstige. For en lokalkjent i Cape Town, er det ingen problem å finne restauranter med Michelinkvalitet, med prisnivå nesten er som Mc`Donalds her hjemme. En flaske nydelig vin koster det samme som ett glass her hjemme.

Sør-Afrikas utfordringer
Det er ANC som er det store partiet i landet, og som de fleste svarte tilhører. Formannen i dette partiet blir automatisk president om partiet vinner valget. De siste årene har Jacob Zuma vært president, han er lite populær og kritiseres av flere grunner. En er privat forbruk. Han beskyldes for å være korrupt, han er altfor glad i damer, har flere koner og elskerinner og 21 barn. De fleste lever godt i Sør Afrika, men det finnes også en skyggeside med stor fattigdom her som i mange andre av verdens land. Du finner mange skurlandsbyer, spesielt i nærheten av store industrianlegg. Der samler det seg mennesker fra hele Afrika i håp om jobb. Uten bolig og sikkerhetsnett, kommer flere og flere til i håp om et bedre liv. Ved nye ankomster, utvides bølgeblikkskuret litt til og litt til. Ikke langt fra flyplassen i Cape Town, ligger en skurlandsby som er helt enorm der flere hundre tusen har sitt hjem og hvor det er både skoler, kirker og spisesteder.

Velkommen til Sør-Afrika – og til opplevelser du aldri vil glemme!

Se alle reiser i Afrika

Blogg_Soer_Afrika

Jeg er en operaelsker!


180x180Leif-Eriksen_1
Av Leif Eriksen leif@escape.no

Å være operaelsker kan være en kombinasjon av flere ting. Du elsker musikkformen, men opera er også teater, flotte regier og kostymer – for meg tror jeg det alltid har ligget der. Jeg gikk på kino som ungdom og så «Porgy and Bess» av G. Gershwin og dermed var det gjort. Den Norske Opera ble flittig benyttet og første gang jeg inviterte min kone ut, var nettopp til DNO og vi så «Barbereren i Sevilla» av Rossini. Dermed ble til at vi ofte reiste til Oslo hver uke for å se forestilling. For meg har det aldri betydd så mye hvor jeg ser en forestilling, jeg er like forventningsfull hver gang jeg går inn i et operahus.

Bloggbilde_-Arena_di_Verona

Det er alltid hyggelig å oppleve Arena di Verona og operafestspillene der. Jeg pleier å si at liker du ikke opera når du går inn, kan du lett være operaelsker når du går ut. Opplevelsene både innenfor murene og utenfor gjør at det blir en spesiell opplevelse. Der er operaoppsetningene storslagne, musikken er topp, det er gode sangere og du hører godt uansett hvor du sitter.

Bloggbilde_-Latvijas-Nacionala-opera

Mer intimt blir det i mindre operahus, og operaen i Oslo er et godt eksempel på god akustikk. De store operahusene rundt i Europa, som Covent Garden i London, Bastilleoperaen i Paris, La Scala i Milano og Staatsoper i Wien, er jo bare bygningen og interiøret nok til en stor opplevelse. I tillegg er det alltid gode produksjoner og rollene er besatt av gode sangere. Det er mange gode operahus i Europa: Zurich, Berlin, Dresden, Berlin, Napoli (Europas eldste), for å nevne noen. Du kan allikevel ikke komme utenom New York og The Metropolitan Opera. Der har de alltid topp sangere og storslagne produksjoner.

Bloggbilde_-rigoleto-janaitis-2331

Mitt første besøk der var i 1984, og jeg fikk høre Luciano Pavarotti for første gang. Han sang sammen med Joan Sutherland i forestillingen «Il Trovatore» (Trubaduren) av G. Verdi og det var hennes avskjedsforestilling på The Met. Jeg satt som fjetret, husker jeg tok til tårene flere ganger.
Siden har The Met vært det største, nok til å kunne reise over bare for en forestilling. Jeg elsker derfor å lage turer til New York, med flere forestillinger på The Met inkludert. Min siste forestilling på The Met var «Il Trovatore» av G. Verdi, med Anna Netrebko, Dimitri Hvorostovsky, Yonghoon Lee og flere andre toppsangere i hovedrollene. Den sitter i kroppen enda.

Bloggbilde_-opera

Det var stort å høre «De tre tenorer», Pavarotti, Domingo og Carreras da de hadde sin første konsert sammen i Roma.

Min favoritt-operakomponist er G. Verdi. Han skrev 27 operaer og de fleste har vært mine yndlingsverk fra tid til annen. Men det er mange andre fantastiske komponister også: Bellini, Donizetti, Rossini, Massenet, Puccini og naturligvis Mozart. For mange er Wagner den største, men for meg er han litt for tung i musikken.

Når du starter å lytte til opera skal du være nøye med hva du ser og hører første gang. «Carmen» av Bizet og «La Boheme» av Puccini, er to jeg varmt kan anbefale. Av Verdi er «La Traviata» god å starte med, men om du vil begynne med noe du garantert har hørt noe fra, så er det «Aida» av G. Verdi.

Bloggbilde_-verona_heading

Jeg liker opera best når den settes opp i kostymer og kulisser som det var opprinnelig ment. Jeg liker ikke at det moderniseres verken i handling eller utseende. Derfor blir nyskrevne operaer for intetsigende for meg, og de moderniserte uaktuelle.

Når jeg i tillegg har vært så heldig å bli kjent med mange verdensstjerner innen operakunsten, og blitt personlig venner med flere, ja da kribler det ekstra godt før en forestilling hvor de er med.
Etter en biltur i Norge med verdensstjernen Cecilia Bartoli, var hun så glad for den opplevelsen at hun inviterte min kone og meg til New York for å overvære forestillingen «Figaros bryllup» av W. Mozart. Vi ble tatt med backstage etter forestillingen, hvor vi traff hele stjernegalleriet med henne, Renee Fleming og Bryn Terfel i spissen og dirigenten James Levine.

Bloggbilde_-shutterstock_38143156

Mye kan nevnes, men jeg ønsker å dra frem operahus som «La Fenice» i Venezia, «Le Ciel» i Barcelona og de flotte operahusene i Valencia og i Madrid.
I Italia er det operahus i hver by, jeg snuser alltid før jeg kommer til et nytt sted, og operahuset i Parma er kjent for å ha det mest kritiske operapublikum. Har du slått igjennom der, kommer du inn overalt.

Det er naturligvis mange forestillinger som kan nevnes. «Norma» av Bellini, «Lucia di Lammermoor» av Donizetti, «Don Carlo», «Nabucco», «Rigoletto» og «Maskeballet» av G. Verdi, «Tosca» og Turandot» av G. Puccini, «Tryllefløyten» , «Figaros bryllup» av W. Mozart, «Wilhelm Tell» og Barbereren i Sevilla» av G. Rossini…

Bloggbilde_-rigoleto-janaitis-1605

Slik kan jeg fortsette, og har du lyst til å høre noe lettere kan du begynne i operettenes verden. Skal jeg komme inn på det blir det brått flere sider….

 

Bli med Leif Eriksen på fantastiske operaturer

Italienske mattips og funderinger

Lasse180x180
Av Lasse Borch

Når mat er kunst

På listen over hvilke land som spiser mest frossenmat ligger de nordiske landene på de fire første plassene. I Norge produseres det over 100 000 Grandiosa om dagen. Og på de fleste supermarkeder fyller denne «velintegrerte italieneren» ofte mer enn ferskvarediskene med fisk, kjøtt og grønt.


750_Italia_Mat_13

Rundt 200 000 nordmenn napper med seg en Grandiosa selveste julaften. Skal vi revurdere vår nasjonalrett?
Klimaet, beliggenheten høyt mot nord, regionalpolitikk, tollbarrierer, manglende kafé- og restaurantkultur. Alt sammen konspirerer til at vi ved alt for mange måltider spør oss selv, hva skal jeg nå finne på?
Bli med til stamfaderen for Grandiosaens land – Italia. Her mat er selve eksistensgrunnlaget. Den moderne italienske økonomi er et produkt av matglede. Den italienske gastronomi som har erobret verden, er utviklet på den fattige bondes bord, ikke på Michelinrestauranter.

Det er foredlingen av de gode basisråvarer som industrialiserte Nord-Italia.
Det var jakten på den perfekte kopp kaffe som ga oss espressomaskinen. Den perfekte parmaskinke er hard som sten etter mange måneders oppheng, og må skjæres ultratynt av en avansert påleggsmaskin for å få sin fløyelsbløte, raffinerte smak.

Maskiner som løper opp i 50 000-100 000 kroner for de beste. Noe så enkelt som spagetti krever en avansert og nøye utført maskinell prosess og ikke minst «semolina durum».
Til dette trengs ingeniører og fabrikker, som gir kapital til større fabrikker, som i dag produserer alt fra togsett til Ferrari.

Lurer du på hvorfor pastaen din klistrer seg sammen om du ikke heller olje i vannet, eller går fra hard til slimete bortsett fra i «al dente» stadiet? Sjekk varedeklarasjonen. Med stor sannsynlighet er din pasta ulovlig i Italia. 

Som med øl i Tyskland er det en renhetslov for pasta i Italia. Årtiers arbeid og forskning med å perfeksjonere matvarene blir slettet, når de har vært en tur igjennom den nordeuropeiske matindustriens hender. Her skjærer man alle fordyrende ledd bort.
Durum blir til lavproteinkorn på deigen til pizzaen, tomaten ser ikke mye sol, mozzarellaen er blitt til osteløype og 9 måneders-salamien er blitt til maskinutbenet kjøtt. Fra å være kunst er den italienske maten blitt lavkostmat.
Mutanten Grandiosa kan ikke lengre gjenkjenne sin napolitanske fetter.

Italienere snakker mer om mat enn om været.

En av de største åpenbaringer du kan få er å gå inn i en vanlig Mega Coop i Italia. Her bugner det av mange ulike bemannede ferskvareavdelinger. Hos slakteren og ved fiskedisken blir det utvekslet oppskrifter, tips og ideer. Når du kommer til osten får du som nordmann gledestårer i øynene. Der hvor Grandiosaene ligger på rekke og rad i Norge, er kjøledisken fylt med masse ulike mozzarellaoster. Rekker av parmesan, fåreoster, bløte og harde oster, ferske og lagrede oster. Meter etter meter. Helt uten høye importavgifter. Uten å være forvist til et lite hjørne, og skåret i bitte små stykker for at du skal få råd til å få en liten bit luksus med deg hjem. Her er «luksus» hverdag.

Når du endelig er klar til å gå til bords i Italia, så visk din gastronomiske hukommelse ren. Helt ned til konseptene for hva som er hovedrett og forrett.

Tenk på at pastaen som legges på tallerkenen er et produkt av de beste råvarer og den beste foredling, perfekt kokt av kokken. Olivenoljen like så, og tomaten og basilikumen har fått ekte Middelhavssol.

En typisk italiensk lunsj eller middag består av fire retter, og hvert område har sine spesielle retter. Det er lov å hoppe over en eller to av dem.
Hvor spiser vi? På ristorante, trattoria, osteria, enoteca? Alle stedene kan servere høy- kvalitetsmat.

På øya Murano, rett ved Venezia, snakket jeg med en restauranteier som i all beskjedenhet lovpriste restauranten sin. Jeg spurte om det ikke var verdt å besøke noen av de andre restaurantene, hvor han svarte: «Jeg er den eneste restauranten på øya.»
Jeg nevnte et par andre, hvor han lakonisk svarte: «Det er ikke restauranter, det er trattoriaer.»

En Ristorante er mer formell. Her får du ofte tildelt plasser av en kelner, får fine menyer og det kan være en kuvertpris for å få lov å spise der. Menyen vil typisk ha 10-20 varianter innenfor hvert segment (antipasto, primo, secondo, dolce). Flott vinkart med designede hvitvin- og rødvinsglass.

Trattoria: Mindre formell og mer tradisjonell. Som regel lokale retter med vekt på gode råvarer og ofte store porsjoner. Her er typisk en litt rustikk, gammeldags, koselig stemning. Trattoriaer er ofte familiedrevne. Menyene er enklere og kan bestå av en tavle med dagens retter.

Osteria/Enoteca: Opprinnelig et vertshus hvor du kunne få vin og litt å spise. Mange osteriaer har begynt å fokusere mer på mat. Menyen kan være alt fra et stykke papir med faste retter og varierte dagens retter, til muntlig leverte eller eller skrevet på tavle. De som har bevart fokuset på vin, men også serverer litt mat, kaller seg Enoteca. Denne betegnelsen kan dog også dekke over en vinhandel uten servering.
Du kan få fantastisk mat på alle typer serveringssteder, og vi nordmenn vil sannsynligvis føle oss godt tilpasset i trattoriaerne.

Pizzeria: Her finnes det alltid steinovn. Fokuset er på pizza, men det er ofte også salater, litt antipasti og desserter og kanskje litt pasta. I Italia drikker du som regel øl til pizza.

Antipasto: Det betyr bokstavelig talt før pastaen. Det er også den mest uforutsigbare av rettene og varierer fra fingermat til den helt store smaksorgien av forskjellige delikatesser. Det være seg fisk, kjøtt, ost og grønnsaker, men oftest lekkert servert i små biter, så du får forskjellige smaksopplevelser som skal vekke appetitten. Du kan sammenligne antipasti med tapas, dog avgrenset
til enten kjøtt eller fisk. På restauranter opplever du av og til at antipastoen er en buffet med forskjellige retter.

Primo: Det er her du skal spise deg mett! Pasta og risretter. Noen steder finner du også mais og potetbaserte primi. Italienere har ikke problemer med å spise pasta hver dag. Der finnes hundrevis av pastaformer, og like mange oppskrifter som det er italienske familier. Det viktigste er at den er stilren.
Det skal ikke parmesan eller annen ost på når sopp og fisk er noen av ingrediensene. Kjøttsausen skal heller ikke blandes med alt for mange ting som du finner i kjøleskapet, som gulrøtter, champignon og løk. Det heter ikke spagetti bolognese, men ragout – også i Bologna. Derimot er velsmakende tomater, olivenolje og frisk basilikum meget populære ingredienser.
For en italiener er pasta med en veltillaget tomatsaus et kunstverk, ikke studentmat.

Risottoen er populær omkring Posletten, hvor noe av verdens fineste ris dyrkes. I de seneste år har den gått sin seiersgang i Europa. Mye parmesan og smør er hemmeligheten. Det smaker og metter.

Secondo: Her blir vi nordboere ofte skuffet når det kun ligger et stykke kjøtt og fisk med et salatblad på tallerkenen. Secondoen må ikke forveksles med en hovedrett og kan etter en solid antipasto og primo bli et antiklimaks.

Dolce: Det betyr «søtt» på italiensk. Den mest velkjente desserten er tiramisu, som er et kapittel for seg. Den skal være silkemyk, kremete og søt på den helt riktige måte, og med den riktige blanding av amaretto, kakao og sukker.
Den italienske isen har sammen med tiramisuen vunnet våre hjerter. Men vi har det vanskeligere med pannacottaen – delikatesse eller løs pudding? Italienerne elsker den. Den kokte fløten skal ha den riktige konsistensen og gjerne overhelles med smeltet sjokolade.

 

Først etter desserten får du kaffen (kun espresso etter 12.00) for å runde av måltidet, helst med en grappa for fordøyelsen. Prøver du å bestille kaffen til desserten, vil du på de mindre turiststedene bli møtt av lett undring og spørsmålet «adesso o dopo» nå? Eller etterpå?

Vinen har jeg ikke vært inne på, men det er et kapittel for seg.

Når alt dette er sagt, så finnes det selvfølgelig også dårlige restauranter i Italia.

Her er en måte å unngå turistfellene:
Sitter det lokalbefolkning der? Det er alltid et godt tegn.
Unngå også de mest synlige og pompøse stedene, sidegatene har ofte best value for money
Er det bilder av maten utenfor restauranten, så unngå den
Er det folk som aktivt prøver å få deg inn på restauranten,så gå videre
Bruk sosiale medier – Tripadvisor.no, lister, anmeldelser av restauranter.

Og så er det bare å nyte «la dolce Vita»

Bli med på reiser i Italia med kunnskapsrike reiseledere:

/ JUL I VIDUNDERLIGE ROMA
/ ROMA, VÅREN I DEN EVIGE STAD
/ TOSCANA, MELLOM HIMMEL OG HAV
/ DET GODE LIV I TOSCANA
/ AMALFIKYSTEN – DEN GUDDOMMELIGE KYSTEN
/ OPERAFESTSPILLENE I VERONA
/ RUNDREISE SICILIA
/ GARDASJØEN OG GARGNANO
/ RUNDREISE SORRENTO OG CAPRI – ANTIKKENS PERLER
/ VENEZIA – ADRIATERHAVETS DRONNING

Hvor skal jeg reise på safari?

eli-180x180

Av Eli-Ann Nerhagen eli-ann@escape.no

Valgmulighetene på safari er mange, og det er ikke lett å finne ut hvor du skal reise for å få den ultimate safariopplevelsen.
Jeg vil derfor tipse om hvor du skal reise på safari, enten for første gang, eller deg som ønsker mer utfordringer. Å reise på safari er ikke som å besøke en dyrepark. Hva du får se er det umulig å si på forhånd og det er det som gjør det så spennende.
Kanskje får du oppleve å se verdens raskeste landpattedyr, geparden, som kan nå en topphastighet på 120 km i timen. Kanskje får du se en løveflokk som dormer i solen etter nattens jakt, eller en elefantflokk ved bredden av en elv.

Kontakt meg, så skreddersyr jeg din safaridrøm. 

Safari for nybegynnere:

Sør-Afrika

Sør-Afrika er et fantastisk ferieland som byr på det meste man kan ønske seg av en ferie; vakker natur, dyreliv, strender, historiske byer, god mat, deilige viner og spennende shopping. Sør-Afrika er trygt, med god infrastruktur og lodgene er av meget god standard.

Et av landets største trekkplastre er dyrelivet, som kan oppleves i både statlige nasjonalparker og private reservater.

Den mest kjente nasjonalparken er Krüger nasjonalpark som strekker seg cirka 400 km fra nord til sør og 70 km fra øst til vest. Her finner du «The Big Five»; elefant, løve, neshorn, leopard og bøffel, samt en rekke andre dyrearter. Over 147 pattedyr og over 500 fuglearter finnes i denne nasjonalparken. Inne i parken er det både luksuriøse og enkle safaricamper.

Mange velger å leie bil i Sør-Afrika, og følger du rådene med hensyn til når og hvor det trygt er å kjøre, er dette en fin måte å oppleve landet på. Detaljert kart og veibeskrivelse får du samtidig med bilen.

Tips

  • Cape Town: en av verdens vakreste byer.
  • En times kjøretur nord for Cape Town ligger Sør-Afrikas viktigste vindistrikt, kalt The Winelands, med vakre, gamle vingårder fra tidlig europeisk bosetting.
  • Garden Route er navnet på den kjente og vakre strekningen langs den sørlige kysten av Sør-Afrika gjennom provinsene Western og Eastern Cape. Mellom Knysna og George kan man reise med Afrikas siste gjenværende damplokomotivdrevne passasjertog.
  • Makutsi Safari Springs: Her bor du midt i den afrikanske bushen og kan nyte bassenger med oppvarmet, mineralholding vann, dyrelivet med «The Big Five» og flotte utflukter.

Safari for viderekommende:

Kenya

Er målet for Afrikareisen først og fremst å se ville dyr, anbefaler vi Kenya eller Tanzania. Her får du garantert se mange dyr og som regel behøver du ikke kjøre langt for å treffe på dem i sitt rette element. Kenya er det minste landet og du kommer raskt ut i bushen.

Kenya har mange områder og nasjonalparker verdt å besøke; Samburu, Nakurusjøen, Mount Kenya, Amboseli og Tsawo, i tillegg til Masai Mara, som er den mest kjente parken med millioner av sebraer og gnu som kommer fra slettene i Serengeti.

Tanzania

Det sies at ikke noe land i Afrika kan måle seg med Tanzania når det gjelder natur og dyreliv. Kilimanjaro, Ngorongoro, Serengeti, Zanzibar er navn som assosieres med noe storslagent og spennende. Ordet Serengeti betyr «uendelig stort» og det er nettopp det Serengeti er. Serengeti er Tanzanias eldste og mest kjente nasjonalpark.

Ngorongorokrateret er helt unikt. Dette sies å være verdens største åpne vulkankrater og nede i bunnen av krateret er det et fantastisk dyreliv.
Ta gjerne turen innom Tarangire og Manyara også.

Tips

  • Kenya: Basecamp Masai Mara skiller seg ut fra andre camper i Kenya ved sitt sterke samarbeid med masaiene, sitt engasjement i lokalmiljøet og sitt sterke fokus på økoturisme.
  • Klassisk Kenyasafari med kombinasjon av lodge og telt. Turen går til Samburu, foten av Mount Kenya, Ndkurusjøen og Masai Mara.
  • Tanzania: Kilimanjaro – Afrikas høyeste fjell er en av de absolutt største severdighetene i Tanzania.
  • Den årlige vandringene av dyr,The Migration, kan oppleves både i Kenya og Tanzania til forskjellige tider på året. Omkring 1,5 millioner gnuer, 200 000 sebraer og 500 000 thomsongaseller er med på dette årlige dramaet som utspiller seg i Masai Mara i Kenya og Serengeti i Tanzania. Dyrene følger regnet, det vil si tilgangen på friskt gress.

Safari for viderekommende:

Botswana

Okavango, verdens største innlandsdelta, i Botswana er de ville dyrenes paradis der krokodiller og flodhester, bøfler og elefanter, antiloper og mange andre dyr lever i og ved vannet. I deres fotspor følger de store rovdyrene.


Særlig imponerende er de store elefantflokkene i Chobe National Park. Botswana har med cirka 120 000 elefanter den største elefantbestanden i verden. Det er fantastisk å se elefantene langs elvebredden
mens du selv sitter på båtdekket og flyter behagelig nedover elven. Flokker med bøfler, flodhester og enorme krokodiller er også en del av scenen.
Okavango opplever du best i en mokoro, dvs. at du selv sitter behagelig tilbakelent i en kano av den lokale sorten mens du stakes gjennom kanalene av lokale folk.

 

Tips

  • Kombiner gjerne med Victoriafallene: De fantastiske vannfallene er hele 1700 meter bred og faller 100 meter ned i en dyp kløft. I regntiden faller det cirka 545 millioner liter vann hvert minutt og danner en enorm vannsky. «Røyken som tordner » kaller de innfødte dette fantastiske naturfenomenet.

Namibia – Afrikas juvel

Her finner du verdens største sanddyner, langbente ørkenelefanter og merkelige ørkenplanter som kan bli 2000 år gamle. Namibia passer for deg som allerede har vært i Afrika, men som vil oppleve variasjoner i natur og fauna utover det de tradisjonelle safarilandene kan by på.

Landets store trekkplaster er Etosha nasjonalpark. Den store sølvskimrende flaten der kalles The Pan og er hjem for tusenvis av dyr som trekkes til vannhullene. Andre store attraksjoner i Namibia er de enorme sanddynene ved Sossusvlei og Fish River Canyon, verdens største juv etter Grand Canyon i USA.

Hva med gorilla og sjimpansetrekking i Uganda?

Reis med G Adventure på en av verdens mest unike dyreopplevelser! Møtet med de utrydningstruede fjellgorillaene vil være et minne for livet. Denne regionen har selvsagt også andre primater, deriblant menneskets nærmeste slektning; sjimpansen. Møt den fargerike lokalbefolkningen og opplev Øst-Afrika på sitt mest innbydende.

Tips

  • Hvorfor ikke avslutte safarien med badeferie ved Det indiske hav? Både Seychellene og Zanzibar lar seg lett kombinere både med Kenya og Tanzania.
  • Eksklusive privattog i Afrika – en unik måte å se dyrene på

SE BILDER FRA MASAI MARA

Fantastiske Brasil

Brasil er Sør-Amerikas største og mest betydningsfulle land.

 

I Brasil finner du alt! Varierende natur fra de fuktige regnskogene i Amazonas, de enorme våtmarkene, Pantanal, i Matto Grosso, sanddyner og oaser og til et av jordens største fossefall, Iguacu.

Fra sambamusikk, moderne arkitektur, gamle portugisiske minner, eventyrlige karneval, den livsviktige fotballen…mulighetene er endeløse…

Langs kysten kan du nyte praktfulle strender og flotte storbyer. Omringet av jungelkledde fjell ligger fantastiske Rio de Janeiro med den berømte Sukkertoppen som landemerke.

Her står Kristusfiguren og holder et våkent øye over alle i byen. Strendene er samlingspunktet til det fargerike folket og alle kjenner igjen navn som Copacabana og Ipanema.

Vi skreddersyr din drømmereise til Brasil og Sør-Amerika!

10 gode grunner til å reise til Thailand

line-180x180
Av Line Støber Taraldsen / line@escape.no

THAILAND ER FANTASTISK. HER FINNER DU 10 GODE GRUNNER TIL Å REISE HIT!

Koh Lanta

Koh Lanta – utenfor Krabi – kan by på mange små, fine strender, jungelvandringer, tuk tuk-rundtur, matsmaking og spennende restauranter på påler i Lanta Old Town og shopping i øyhovedstaden Saladan. De mest berømte strendene er Long Beach, Klong Dao, Klong Khong og Klong Nin. Klong Nin er laidback og appelerer til deg som vil kjenne litt på backpackerfølelsen. Strendene nærmere Saladan er langgrunne, barnevennlige og har flotte resorter rett på stranden.
Kombiner gjerne med Krabi, Phi Phi, Koh Yao Noi, Koh Racha og Phuket. Det går båt i mellom disse øyene flere ganger om dagen.

Koh Phi Phi

Koh Phi Phi ligger mellom Krabi og Phuket. Phi Phi består av flere øyer, Phi Phi Don er den mest kjente. Her finner du et yrende natteliv i bargaten Ao Ton Sai. Rundt Phi Phi-øyene finner du noen av Thailands beste dykkersteder. Gode vandringsmuligheter, flotte strender, shopping og båtutflukter. Reis også ut til Phi Phi Leh, den ubebodde naboøya hvor filmen The Beach med Leonardo de Caprio ble spilt inn. Kombiner gjerne med Koh Lanta, Krabi, Koh Yao Noi, Koh Racha og Phuket.

Koh Yao Noi

Koh Yao Noi er en rolig og lite kjent øy i Phang Nga-bukten. Her finner du fine, bortgjemte strender og gode muligheter til snorkling. Ta en sykkel- eller biltur rundt øya, og opplev tropisk jungel og små fiskelandsbyer. Du kan velge å bo på lekre Six Senses Resort eller enklere alternativ. Kombiner gjerne med Koh Lanta, Krabi, Koh Phi Phi, Koh Racha og Phuket.

Koh Racha

Koh Racha er en herlig øy som få turister vet om. Øya ligger utenfor sørøstkysten av Phuket og du kan enkelt ta en båt ut. Øyene Koh Racha Yai og Koh Racha Noi har flotte hvite strender og krystallklart vann. Fine dykkermuligheter. Kombiner gjerne med Koh Lanta, Krabi, Koh Phi Phi, Koh Yao Noi og Phuket.

Similanøyene

Similanøyene er et av de mest kjente dykkerstedene i Thailand. Her kan du ikke overnatte, men du kan bo på en båt over flere dager eller ta dagsturer ut for å se det fantastiske livet under vann. Kombiner gjerne med Khao Lak og Phuket, eller hva med en natt eller to i regnskogen Khao Sok?

Koh Tarutao

Koh Tarutao er en ukjent perle for de fleste. Øya ligger like ved grensen til Malaysia, og har nesten ingen turister og få fastboende. Koh Tarutao kan by på nydelige sandstrender og en frodig regnskog med elver, yrende fugleliv og apekatter. Den amerikanske Robinson-ekspedisjonen ble spilt inn på stranden Ao Rusi på øya. Fergeleiet Pak Bara på fastlandet er avgangsstedet for båter til Tarutao.

Koh Tao

Koh Tao når du lettest med båt fra Koh Samui via Koh Phangan. Her er det ikke så mange turister og du opplever en laid back stemning. Du bor best i bungalower bygget på påler ved vannkanten med jungelen og dens dyreliv tett innpå. Øya har blitt viden kjent blant dykkere, ikke minst for sine gunstige priser på både opphold og dykkersertifikat, men også for et utrolig bra undervannsliv. Her kommer du tett innpå skillpadder, farkerike fisker, korallrev og kanskje en hvalhai. Kombiner gjerne med Koh Phangan og Koh Samui.

Koh Phangan

Koh Phangan er en herlig øy utenfor Koh Samui med båtforbindelse flere ganger om dagen. Koh Phangan er kanskje mest kjent for sine Full Moon parties, men har faktisk fantastiske små strender og landsbyer. Prøv Thong Nai Pan-bukten med sine flotte resorter bygget inn i jungelen, eller Bottle Beach med sitt enklere og mer hippie-aktige preg. Koh Phangan har også en flott og kupert natur, som du kan oppleve med jeep eller på elefantryggen. Kanskje legger du inn et stopp i «hovedstaden» Thongsala. Kombiner gjerne med Koh Samui og Koh Tao.

Koh Chang

Koh Chang består av en mengde øyer og ligger nær Kambodsja. Hovedøya byr på vakre sandstrender, frodig jungel og fantastiske dykkermuligheter. Velg gjerne en bungalow på påler for å få maksimalt ut av stemningen på øya. Om du vil bo sentralt, så velger du et hotell på en av de mest kjente strendene Klong Phrao og White Sand Beach. Naboøyene er lite besøkt av turister, så unn deg gjerne noen båtturer og opplev de fantastiske hvite sandstrendene. Et tips er Koh Kood. Du kommer deg enklest til Koh Chang med fly til Trat og buss eller taxi derfra. Kombiner gjerne med Bangkok.

Koh Mook Thailand

Koh Mook

En fantastisk øy helt uten biltrafikk. Hit kommer du med båt fra Koh Lanta eller Ao Nang. Solnedgangsstranden ligger like ved Emerald Cave – en grotte du kan padle eller svømme inn i. Innerst åpner det seg en nydelig sandstrand, godt gjemt fra omverdenen. Det sies at sjørøvere hadde sitt gjemmested her. På motsatt side av øya (ca 15 minutters gange gjennom jungelen) finner du Sivalai Beach Resort, nydelig ute på tuppen av en kritthvit melis-sandstrand. På dine vandringer på øya kan du stikke innom lokalbefolkningen og spise god mat på små, lokale steder. Koh Mook anbefales!

Koh Mook Thailand

Dette er kun en liten smak av hva vi kan hjelpe deg med! Kontakt oss, så skreddersyr vi din drømmereise til Asia og Thailand!

Se herlige bilder fra Thailand:

 

10 gode grunner for å cruise på Amazonaselven

SE FANTASTISKE BILDER FRA AMAZONAS

Et cruise langs Amazonaselven tar deg inn i en av de mest uvanlige og bio-mangfoldige stedene, en tropisk regnskog med verdens mest frodige og artsrike vegetasjonstype.

Bare i den brasilianske delen av Amazonas, finnes en sjettedel av klodens plante- og dyreliv. Amazonaselven er en av de lengste elvene i verden, fra høyt oppe i Andesfjellene og hele veien ned til Atlanterhavet.

Escape Travel tilbyr cruise på Amazonaselven med små, intime elvecruisebåter, som tar deg langt inn i regnskogen. Vi hjelper deg også om du ønsker å cruise med noen av de store rederiene, som Princess Cruises, Holland America Line og Silversea Cruises. De store skipene går som oftest på hovedelven på grunn av sin størrelse, men med utflukter og overnattingsturer dypere inn i regnskogen.

Rosa delfiner: Delfiner er lette å få øye på i Amazonas, spesielt der elver og innsjøer møtes. Disse lekne ferskvannspattedyrene er i ulike nyanser av grått og rosa.

Apekatter: De henger i lianer, leker, følger etter hverandre på grenene og skriker fra tretoppene. I Amazonasjungelen finner du en utrolig variasjon av disse smarte skapningene, inkludert ekornapekatter, caphucinaper, brøleaper og tamariner.

Enormt fugleliv: Det kommer vel ikke som noen overraskelse at Amazonas er et nirvana for deg som elsker fugletitting, men du vil allikevel bli overrasket over de store flokkene av fiskeørn og hegrer, papegøyer og makaker, gribber og hauker. Catingaen med plommefarget hals, har en så forbausende lysende blåfarge at det ser ut som den er laget av plast.

Landsbyer: I de små landsbyene langs Amazonas fiskes det, enten fra uthulte kanoer eller fra elvebredden. Noen av landsbyene har strøm, ellers leves det i enkle kår. Landsbybeboerne er sjenerte, men vennlige, og hilser besøkende med et smil. Barna følger deg nysgjerrig rundt om du vil utforske en landsby. Det produseres varer som fargerike kurver og rustikke blåserør, som selges til turistene.

Skumle krypdyr: Her vil du se alt fra anacondaer som hviler i grunt vann, til de rød-øyde kaimanene som lett sees om natten nettopp på grunn av sine røde øyne. Du vil også se tarantellaer, digre padder på størrelse med kaniner og mye annet. Jungelen er full av «skumle» overraskelser.

Dovendyr: Kanskje det er deres søte små, hvite ansikter eller den påtagelige latskapen som gjør det, men blant de over 600 artene av pattedyr som finnes i Amazonas, så er det synet av et dovendyr i et tre som får alles oppmerksomhet.

Eksotisk frukt / flora: Du får informasjon fra guidene om jungelens helbredende flora mens du smaker Amazonasfrukt som går langt utover de nå velkjente fruktene papaya og mango. Prøv den vitamin C-rike Camu Camu, den tomataktige Cocona og Annona med sitt søte, vaniljesauslignende fruktkjøtt. Når du utforsker naturen i regnskogen, opplever du et forbløffende planteliv. Kvelningsfiken, styltelignende vandretrær og gigantiske vannliljer er bare noen av de ulike artene du kan se.

Mystiske fisker: Det er piraja i Amazonas , men fisk med skarpe tenner er bare begynnelsen av rariteter. Du vil høre, og kanskje se, fisk som «går» i de oversvømte skogene, hopper i trær for å spise tre og nøtter, fisk med hard skallrustning og til og med gigantiske, pustende fisker .

Lyder: Kakofonien av fugler, frosker, sirisser, aper og andre dyr, er så intens – spesielt ved soloppgang og solnedgang – at skogen til tider høres øredøvende ut. Stopp og lytt, du vil garantert fasineres av lydene.

 

Oppdagelsesfølelsen: Du cruiser standsmessig langs Amazonas, men du har allikevel følelsen av å utforske et område som få har vært før deg. Dette forsterkes når din guide tar ut en machete for å rydde vei gjennom lianene, slik fartøyet kan flyte videre i den oversvømte jungelen.

Amazonas – eventyret for deg som har en utforskertrang! Kontakt oss – vi skreddersyr din reise til Amazonas og Sør-Amerika!

 

En reise til Verdens ende – Reisebrev fra Sibir

Lasse180x180

Av Lasse Borch / lasse@escape.no

Når du tenker cruise ser du kanskje for deg store skip, overdådige buffeter og flotte show. Men ikke denne gang.
Med meg på denne reisen til Sibir hadde jeg lokket min venn, den danske journalisten Samuel Rachlin og en liten eventyrlysten flokk danske reisende.

Samuel ble av ulike grunner født i Jakutien (cirka 7 mil syd for Jakutsk) av en dansk mor og litauisk far. Ja, grunnen var vel egentlig kamerat Stalins paranoia, men mer om det senere.
På flyplassen i København kjente vi mer reisefeber enn vanlig – vi skulle jo til Sibir – til ishavet – til verdens ende!

Moskva, metropol, buss på tvers av byen, betong, trafikk, tollere. Alt gikk bra. Endelig flyet til Sibir. Nå ble drømmen virkelighet. Mer enn groggy kom vi ut av den lille flyplassen. Det var morgen i Jakutsk,  men i vårt hode var det sengetid. Her var det ingen vanlige turistbusser, så det var rekvirert noen bybusser av eldre sovjetisk dato. I veteranbussen skramlet Jakutsk forbi. Jakutsk er en skikkelig storby.  Endeløse rekker av moderne betong med et gammelt trehus hist og pist. Ikke helt UNESCO-materiale, men i forhold til de gamle trehusene som preget byen for bare tretti år siden – noe mer komfortable. Heldigvis har man bevart et par kvartal med litt av den gamle trebebyggelsen, så vi får inntrykk av hvordan byen har sett ut. Vår unge guide var også spent. Vesteuropeere!

300.000 mennesker bor her i verdens kaldeste storby. Vinteren er den hardeste i verden med gjennomsnittstemperaturer på rundt minus 40 i januar.
Diamanter, gull, olje og gass – og elfenben(!) ligger under jorden. I takt med rikdommen som har blitt gravet opp, har mange av trehusene blitt erstattet av endeløse rekker av betong, da koden til høyhusbyggeri i permafrost ble knekket.
Først var noen få hundrede eskimoer i Jakutsk, så kom jakutterne, et tyrkisk steppe- og nomadefolk. På 1600-tallet kom russerne på jakt etter pels. I dag er innbyggerne blandet. Jakutter, russere og andre sovjetiske folkeslag ble lokket hit av naturrikdommer og jobbmuligheter. Men det er mye plass igjen i Sakha-republikken, som hele regionen kalles. Det bor under en million på et område åtte ganger større enn Norge.

Men nå var det sommer, sol og 30 grader. Hotellet blinket forut i sola. Frokost. Representanter fra hotellet og skipet møtte meg. De ville forsikre seg om at alt gikk etter planen for den eksotiske reisegruppen. De fortalte også at gruppen hadde noen hundre euro til gode, som de foreslo skulle utbetales i vodka over de kommende dager!
Et par timers hvile, lunsj med vodka og så byrundtur. Vi var ikke på badeferie!
Vi skulle se på isskulpturer og shamaner. Det var bare å stikke hodet inn i det nærmeste fjell, så var det en gratis fryser. I en hule med det grandiose navnet «Permafrost Kingdom» hadde lokale kunstnere laget fantastiske isskulpturer. Temperaturen gikk fra +30 til minus 7 grader. Men flott var det, med fargestrålende lys. Utenfor ventet shamanen og varmen.

Tilbake på hotellet hadde Samuel invitert Evgenij. De begynte i 1. klasse sammen i 1953. Lokale journalister kom for å intervjue oss. Det kommer ikke så mange turistgrupper til Jakutsk, og her var det til og med en hjemvendt sønn av Jakutsk. Samuels familie fikk utreisetillatelse i 1957 gjennom den daværende statsminister som ledd i en handelsavtale. Som 10-åring byttet han ut Sibir med en dansk forstad. Den utrolige historien ble beskrevet av foreldrene Israel og Rachel i boken «16 år i Sibirien», som ble solgt i over 200.000 eksemplarer. En vidunderlig varm fortelling om det barske liv de mange deporterte opplevde i Sibir.

Det var hyggelig å møte Evgenij og høre om utviklingen i Jakutsk. Og det var godt å få sove litt etter en lang dag. Det ene øyeblikk er man i Danmark. Det neste i Sibir. Man kan ikke unngå å filosofere over hvor liten verden er blitt.

Neste dag skulle vi se på diamanter og mamutter. I Jakutsk skattkammer ser man et hav av diamanter og edelstener. I 1997 fant de et nytt ukjent mineral, en blå jadeliknende stein. De kalte halvedelstenen for Dianit etter da nylig avdøde Lady Diana. Fargene og lyset fra edelstenene var utrolig og sikkerheten på topp. Max 15 personer av gangen ble lukket inn bak de pansrede dørene. Her er det edelstener for milliarder av dollar!!
Mammutene velter bokstavelig talt opp av jorden i Jakutia. Særlig etter den globale oppvarmingen har akselerert. Permafrosten har bevart jumboene, og herfra «høster» de tonnevis av helt legalt elfenben. Utskjæringer av mammut-elfenben kan kjøpes fritt i souvenirbutikker. På museet finner du også ull-neshorn og andre utdødde dyr. Dette praktfulle museumet ligger godt gjemt i en uunselig bygning i 4. etasje i en sidebygning til universitetet – et godt stykke fra sentrum.

Nå var det endelig tid for cruising. I det lokale supermarkedet hamstret mannskapet diverse snacks som om de skulle til verdens ende. Vi ble litt bekymret om skipet hadde nok mat med. Jeg kjøpte for sikkerhets skyld røkt fisk fra Lenaelven. Det angret jeg ikke på. Det var godt med mat, men denne lokale delikatessen smakte himmelsk.

Båten hadde plass til cirka 100 passasjerer. Det var en tysk gruppe, en dansk gruppe, 40 russere og to franskmenn ombord. Mannskapet passet godt på gjestene sine. Her var det shaman, etnograf, kunsthåndverker, fransk tolk, flere tysktalende tolker, representanter fra eierne av skipet, cruisemanager og resepsjonister i tillegg til annet nødvendig personal for å drive skip, bar og restaurant.

Skipet seilte forbi Lenasøylerne som majestetisk innrammer elven med opp til 300 meter klippeformede søyler. Dette området står også på UNESCOs verdensarvsliste.
Vi tok på insekthatten og bega oss ut i den ville naturen. Opp til utsiktspunktet for å se Lenafloden fra oven. Og ned til Shamanen som velsignet oss innen vi fortsatte nordover.

Vi passerte Samuels fødeby Pokrovsk 70 kilometer sør for Jakutsk. Her hadde de ikke råd til betong, og de gamle trehusene dominerte og så ut til å trenge et strøk maling.
Underveis fortalte Samuel oss om familiens historie. De ble sendt samme vei opp Lenaelven. Som litauiske jøder var de suspekte. Sammen med baltere og andre folk som hadde falt i unåde, fikk de betegnelsen særdeporterte. Det var 1941 og det var krig. Sovjetunionen trengte mat og de deporterte skulle fiske ved Ishavet. Det var en reise på tredje klasse. I en overfylt lekter seilte de mot verdens ende til Ishavet. En kamp mot døden i Bykovskij Mys, hvor skjørbuk, underernæring og kulde tok livet av 40% av de deporterte på under et år. Veien ble hard for å komme tilbake til sikkerhet i Pokrovsk og Jakutsk og utreisen til Danmark. Men de var allikevel takknemlige, for 5 dager etter deporteringen ble den litauiske byen Kybertai hvor de hadde bodd, erobret av tyskerne. Her bor der ingen jøder i dag.

På skipet ble det fort hverdag. Frokost, foredrag, soling, lunsj, besøk på land, bading i elven som stadig ble kaldere. Samuel fisket gjedder, som kokken tilberedte til ettermiddags-snacks. Jo lengre vi kom mot nord dess mindre sivilisasjon. Bygdene i nord er primært bebodd av eskimostammene evenere og evenker. Av og til ser du en lyshåret russisk gutt, og lurer på hvordan han havnet der.
Trehusene er forsømte og livet er tøft. Men gleden var stor når skipet kom forbi. Vi ble tatt godt imot og det var opptredener i forsamlinghuset eller på skolene. Flere steder ble det solgt (illegalt) svart kaviar til spotpriser. Støren lever i Lenaelven. Der er to eller tre cruise per år Jakutsk-Tiksi-Jakutsk, så det er en begivenhet når skipene kommer forbi.
En dag ble vi kalt tidligt tilbake på båten. Besetningen hadde funnet ferske bjørnespor på stranden. Det er som om små opplevelser blir større på Lenaelven. En øde strand med bjørnespor, en bisonfarm her i intetheten. En kirkegård over deporterte baltere og jøder – her blant intet annet.

En liten hytte med 10 mil til nærmeste nabo, en skole 300 km fra nærmeste bygd. Sibirske skjebnehistorier var det mange av. En russisk 20-årig jente blant besetningen fortalte at hun vokste opp i en bygd ved den nesten helt isolerte Indigirkaelven hos sin bestemor og hadde i år 2000 ofte opplevd å gå sulten i seng. Hennes høyeste ønske var som barn en dukke. Den etnisk kirgisiske barmannen som nettopp hadde avtjent verneplikt på de isolerte kyrilliske øyene, fortalte om daglig vold, korrupsjon og tvilsom ernæring. For dem var en tilværelse i Jakutsk et paradis. Blant gjestene var en del rikmenn fra Moskva. De fortalte om reiser til Nordpolen. Forskjellen mellom de forfalne trehus mot nord og Moskvas rikdom er avgrunnsdyp. Mentalt, kulturelt og materielt.

Det skal sies at utviklingen i Russland i dag gjør at man ikke ser den samme armod som på 90-tallet. Selv i bygdene utgjør pensjonene i dag nok til at basale behov dekkes. Men hva mente de russiske gjester fra Moskva om deportering og fattigdom blant de lokale?

Flertallet mente at de russiske frontsoldater hadde det verre enn baltiske deporterte. Enhver russisk familiehistorie rommer umenneskelige lidelser. Og at eskimostammene hadde fått sivilisasjonens gave av russerne. Andre mente at de var ødelagt av russisk vodka. Den russiske historie er barsk og det skal mye til for å sjokkere. Det er best å la Putin og politikk ligge på Lenaelven og møtes fordomsfritt som de mennesker vi alle er. Så oppdager man at der er flere likheter enn ulikheter. Bekymringer og gleder er ikke så forskjellige.

Som tiden gikk fikk vi fornemmelsen av å seile mot intetheten. Det lille skipet fylte ikke mye på den enorme Lenaelven, som er opp til 40 kilometer i bredden. Bielvene er enorme og på nordvendte fjellknauser var vinterens snø ikke smeltet helt. Bygdene lå med over 100 kilometers avstand. Trærne ble mer og mer forkrøplet langs bredden og forsvant helt tilslutt, som bygdene – vi nådde tundraen. Men først var det denne Tiksi.
Tiksi, da jeg googlet Tiksi var det første som kom frem: «Three women from Tiksi seeks western men». Avfolkningen er stor. Fra å være en sovjetisk flåteby med 12 000 innbyggere til rustne skip og 4000 innbyggere med uviss fremtid. Betongen og havnen står der ennå. Et lite museum og et par utdaterte busser. Et par forretninger og kafeer. Men Putin skulle visst komme på besøk og med nordøstpassasjen er det håp om en renessanse for byen. Flyplassen har direkte avganger til Moskva og paradoksalt nok er vinterklimaet mildere enn i Jakutsk. Ishavet varmer en smule. Det gjør inntrykk å se en by ligge så langt fra alt. Boligblokker, busstoppesteder og barn som sykler. Men forfallet dominerte. Og vi var klare for å komme oss sørover.

Det oppsto en hyggelig korpsånd på skipet og etter en uke var det som vi hadde glemt verden utenfor, som om det var et distansert fortidsminne om et tidligere liv. Fellesskapet og isolasjonen, den totale motpolen til stress, gjorde at vi kom inn på livet til våre medreisende. Det var plass til lange livshistorier, nye vennskap, store tanker. Jeg forestiller meg Thomas Manns roman Trolldomsfjellet, hvor hovedpersonen Hans Castorp var isolert på et sanatorium med andre europeere i en egen verden i 7 år, før han marsjerte direkte ut i første verdenskrig.

Bygdene vendte etterhvert tilbake. Vi hadde gjemt noen til tilbakeveien. En dag skjedde det utroligste. Over en augustnatt var skogen som forvandlet. De vakreste høstfarger møtte oss. Gule og røde løvtrær overalt.

Og plutselig, etter to uker og over 4000 km på Lenaelven, var vi tilbake i Jakutsk. Da båten tidlig på morgenen anløp Jakutsk løp de ikke tjenestegjørende matroser fort mot supermarkedet. Sivilisasjon og slutt på alkoholforbudet. Vi kjørte rett mot flyplassen. Moskva-København og tilbake til virkeligheten.

Hva vi hadde opplevd! Alt og ingenting. Hvorfor var denne reiseopplevelsen den sterkeste av hundrevis av andre reiseopplevelser? Og hvorfor møtes reisedeltagerne flere ganger mange år etterpå? Det var interessante frilandsmuseer, unike naturopplevelser, landbruk og samfunn fra en verden av i går, diamanter og mammuter.
Men det er det lille skipet og elvens enorme uendelighet som er det som har brent seg fast. Vil jeg selv tilbake? Jeg vet ikke. Blir opplevelsen like fantastisk en gang til?

/ NYHET! EKSPEDISJONSCRUISE I SIBIR JULI 2016

Makedonia – en godt bevart hemmelighet

Lasse180x180

Av Lasse Borch lasse@escape.no


Vi våger å påstå: Hvis Ohridsjøen hadde ligget et mer kjent sted i Europa, hadde den vært på alles lepper! Men siden den ligger i Makedonia er det ikke så merkelig at du ikke har hørt om verken Ohrid eller Ohridsjøen. Det vil vi gjøre noe med og inviterer deg med inn til dette urørte landet.

Byen Ohrid har en meget sjarmerende, historisk gamleby der over 2000 års fortellinger hviler over gamle steinhus og vakre kirker. Det er bare 40 000 innbyggere i hele byen, det moderne livet har for lengst gjort sitt inntog i form av shopping og utallige gode restauranter – med meget hyggelig prisnivå.

Blogg_Makedonia_3En enorm gjestfrihet og livsglede gjør at det er lett å trives her. I tillegg til Ohrid, inkluderer turene overnatting i hovedstaden Skopje.
Makedonia er natur, storby, vinsmaking, middelalder og romersk arkitektur, landsbybesøk og vi byr på en bonus-titt på Kosovo og Albania. Visste du forresten at Makedonia har fostret både Aleksander den Store og Mor Teresa?

BILDEGALLERI
RUNDREISE MAKEDONIA
MAKEDONIA OG ALBANIA

Transilvania – mystikk og magi

Av Line Støber Taraldsen / line@escape.no

line-180x180

Transilvania er mest kjent som det mytiske hjemlandet til blodtørste vampyrer og ulende ulver. Noen tror til og med at stedet er oppspinn, men regionen i det sentrale Romania er i høyeste grad reell, og et meget spesielt sted. Området øst i Karpatene føles fremdeles uoppdaget. Så pakk ned hvitløken og reis på oppdagelsesferd til en av Øst-Europas mest fengslende regioner!
Vlad Tepes

Dracula er ekte….

I hvertfall delvis. Vlad (1431 – 1476), fyrsten som også ble kjent som Vlad Tepes – spidderen eller Dracula, inspirerte Bram Stoker til å skrive vampyrnovellen i 1897. Det sies at navnet Dracula betyr sønn av djevelen. Og Vlad Tepes var en blodtørstig mann. Han hadde sans for tortur og spiddet sine fiender på påler. Pålene ble stilt opp på høydene rundt slottet hans, og det sies at han spiddet opp til 80 000 fiender!
10703797_917660231596266_3782666220201393977_n
Vlad er allikevel en nasjonalhelt i Transilvania, så det er ikke alle som er like glade for hans blodtørstige rykte. Men til tross for motstand fra de lokale beboerne, sies det nå at det planlegges fra myndighetene å lage en slags vampyrturisme med midler fra Europa.

Gå tilbake i tiden

Om du ser bort fra den blodtørstige fyrsten, så vil du oppleve vakker natur, løvtreskoger, frodige beitemarker og helt urørte, enorme blomsterenger.
Transilvania er beskrevet som det siste virkelige middelalderlandskapet i Europa. Det føles som om du går tilbake 100 år. Gjeterne passer dyrene på markene, hestetrukne vogner skramler langs grusveiene.

Lei en bil og reis ut i landsbygda. Det er den beste måten å oppleve det genuine Transylvania på. Og da er det kjekt med en ordbok.
Ungarsk er hovedspråket i Øst-Transilvania. Regionen var ungarsk i over tusen år, helt frem til slutten av 1.verdenskrig, da den ble slått sammen med Romania. Cirka 19% av innbyggerne i Transilvania i dag er av ungarsk avstamning. Halvparten av disse er Székely-folket, som det sies stammer fra Attila-hunnerne.

Saxerne pløyde marken

I det 12. århundre kom tyske handelsmenn for å hjelpe til med å forsvare Transilvania mot tatarer og tyrkere. Gjennom de neste århundrene bygget de syv festningsbyer, kjent som Siebenbürgen, og hundrevis av befestede kirker. Et must er å se den pastellfargede byen Sighisoara og kirkene i Biertan og Viscri, som alle står på UNESCOs verdensarvliste.
Sighisoara romania
Den middelalderske saxsiske arkitekturen overlevde, men 90% av befolkningen flyktet til Vest-Tyskland etter kommunismens sammenbrudd i slutten av 1989.

Brunbjørner

Bjørnesafari

Karpatene kan by på spennende fauna, som ulver, gaupe og Europas største bestand brunbjørn. Rund 5000 bjørner streifer rundt i eike-og bøkeskogene. Stammen blomstret under kommunisttiden, da diktator Nicolae Ceausescu var den eneste som fikk lov til å jakte.
Naturforvaltningen i Transilvania eier flere observasjonshytter hvor du kan se på hvordan de ville bjørnene lever sammen med en ranger. Den mest populære ligger i Strambadalen, nord for Zarnesti. Den beste måten å oppleve dette på er å bestille en guidet tur gjennom et byrå (eks Transylvanian Wolf transylvanianwolf.ro).
Om du heller vil møte dem under andre omstendigheter, kan du oppsøke The Libearty Bear Sanctuary (bearsanctuary.com) ved Brasov. De tar vare på over 70 bjørner som er reddet fra sirkus og fangenskap.

Prins Charles er en stor fan av Transilvania
Han besøkte Transilvania for første gang i 1998 og har etter det kommet stadig tilbake. Prins Charles hevder at han er i familie med områdets mest beryktede mann, Vlad Tepes (Dracula) i 18.ledd, og har fått støtte fra mange kjente britiske forskere.
Han er involvert i bevaringen av landsbyene og har kjøpt og restaurert en håndfull våningshus som besøkende kan leie for en eller flere netter. (transylvaniancastle.com). Gjestehusene som ligger i de fjerntliggende landsbyene Viscri og Zalánpatak er innredet med håndlagde tremøbler og tepper.

Utrolige slott

I Sinaia finner du eventyrslottet Peles. Det ble bygget til Kong Carol I i 1875 som et sommersted. Du kommer enkelt hit med buss eller tog fra Brasov (cirka 1 time).

Bran (slottet til Vlad Tepes) er kun ett av en mengde utrolige slott. 14. hundretallsslottet Bran ser ut som det er tatt rett ut fra din favoritt vampyrnovelle, der det ligger på toppen av en ås, med sine spir og tårn. Men for Vlads riktige fans, er Poenari Castle ved Făgărașfjellet i Wallachia verdt et et besøk. Slottet er i dag en ruin, men like spennende allikevel. Da kan du også få gleden av å kjøre verdens mest spektakulære vei.

romania

Verdens mest spektakulære vei

De fleste veiene i Transilvania er av relativt dårlig standard. Men Transfăgărășan over Făgărașfjellet, som ble bygget som en militær rute på 70-tallet på befaling av Ceausescu, er helt fantastisk. Den snirkler seg gjennom den øde dalen og oppover fjellet mot Bâleainnsjøen. På toppen kjører du gjennom en 900 meter lang tunnel, før du fortsetter gjennom skogene i Wallachiaprovinsen. Veien er kun åpen noen få måneder i året ( juni – oktober) på grunn av heftige snøfall.

transfagarasan verdens mest spektakulære vei romania

Palinca – det lokale brennevinet

Transylvaneren starter gjerne måltidet med en slurk Palinca – et heftig plommebrennevin. Normalt ligger denne på 45% styrke, men dette varierer fra hjem til hjem. Serveres romtemperert mens man roper et hjertelig Noroc! (Skål) eller ‘Egészségére!’ (på ungarsk).

Bilde av royaldrinks.ro

Bilde av royaldrinks.ro

Drikken brukes også til å ønske velkommen til gjester eller til andre hyggelige anledninger. Langs veiene vil du se lokale boder som selger hjemmelaget brennevin. om du ønsker å smake på brandy laget på ulik frukt, kan du ta turen til Teo’s Distillery (delateo.ro) i Sighisoara.

Bad i varme kilder

Du finner en mengde byer i Transilvania som kan tilby terapeutiske varme kilder.  Det varme, salte vannet og den mineralrike gjørmen i innsjøen i byen Sovata sies å kurere barnløshet. Ocna Sibiului ved Sibiu har omtrent samme saltinnhold som Dødehavet, og er bra for leddgikt.

De tøffeste kan dra til Covasna og prøve en mofette, en badstu av vulkanske gasser, hovedsakelig karbondioksid og eggeluktende svovel, som sies å ha effekt på kardiovaskulære lidelser. Pasientene kan stå opp til 20 minutter mens den tunge karbondioksidgassen virvler rundt knærne og absorberes av huden. Det er livsfarlig å inhalere gassen, så hele seansen er under medisinsk oppsyn.

Jacuzzi husbåt Romania

En gruppe reiste først opp til greven som er en god venn av prins Charles, deretter til Donaudeltaet i Romania og testet ut en eksklusiv husbåt med plass til 14 personer….
http://www.hotelplutitorarca.com/

/ LES REISEBREV FRA GREV KALNOKY OG DONAU
/ SE BILDER FRA DRACULAS SLOTT OG TRANSYLVANIA
/ BLI MED TIL TRANSYLVANIA MED REISELEDER TROND ASPAAS

Lektercruise Donau Romania

 

 

En smak av Persia

– av Britt Kåsin

Deltok på rundreisen Dagens Iran og det gamle Persia.
Ny avreise 17. september 2015

Vil du lese mer av Britt Kåsin?

Den gamle persiske kultur har interessert meg.
Da jeg så denne reisen utlyst av Escape Travel, følte jeg at dette måtte jeg bli med på. Alle de gamle byene med sin kulturarv fristet stort.
Reisen ble ingen skuffelse ! Og menneskene var hyggelige og utadvente uansett hvor vi var.

Teheran

Dagens Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, som oppsto i det 6. århundre f. Kr. Fram til 1935 het landet Persia. Landet har et areale på hele 1.648.000 km2 og ca.76 millioner innbyggere. Det var et meget interessant land å besøke som turist. Vi startet opp i hovedstaden Teheran.

Teheran er delvis rammet inn av snøkledde fjell. Navnet er nevn i historien allerede i det 10. århundre. Den ble hovedstad i 1796 og dekker et område på ca. 1.500 km2. Teheran er den 32. nasjonale hovedstad i landets historie. Det er en moderne og tettpakket by. Vi ble fortalt at luftforurensingen er svært høy, dette pga at byen ligger som ei gryte omgitt av høye fjell, av en enorm trafikk og pga svært lite nedbør de siste årene. Vi lot oss ikke merke av dårlig luft.

Fra 1920-1930 ble byen stort modernisert. Gamle bymurer, de gamle palasser og andre bygg, de gamle basarer og de mange smale gatene ble revet til fordel for breie gater og moderne bygg. Den prosessen har fortsatt fram til i dag. Teheran er derfor landets mest moderne by, en veldig annerledes og langt mer vestlig by enn alle de andre byene vi besøkte i Iran.

Biltrafikken var enorm med ca. 4 millioner på hjula daglig, ble vi fortalt. Teheran har en meget tett og høy bebyggelse, brede gater og fortauer og mye trær langs gatene,- og grønne parker. Vi fikk vite at Teheran er en «City of parks» med sine 800 grønne parker.

Teheran er en enorm by. Vintrene er kalde og ofte med en del snø. Somrene er varme, men vår og høst har behagelig temperatur. Byen preges av de mange og store martyrplakatene i gatebildet. Krigen med Irak varte fra 1980-1988 og landet mistet 1 million menn. Disse blir hedret som martyrer på plakater i byer og langsetter veier.

Vi hadde mange velsmakende måltider under vårt opphold i Iran.Tradisjonell mat ble servert. Hvert måltid startet opp med deilig, varm grønnsaksuppe,- ofte med byggryn i. Deretter kunne vi gå til en salatbar og så en påfølgende varm buffet. Mye grønnsaker, både på salatbaren og som varmretter. Friske krydderurter ble mye brukt. Ris var en selvfølge, men potet var ikke ofte på menyen. Baksten var alltid nystekt. Masse friskt og deilig rød vannmelom sto på alle dagens matbord. Dessert var som oftes gele.
Vi ble kjent med alkoholfritt øl med både ananassmak, sitron, bringebær mm. Til og begynne med virket det for noen av oss mer enn uvant. Men sant og si var det en behagelig tilvenning. Øl smakte oss godt.

Teppemuseet sto interessant på vårt program. Arkitekturen er spesiell, da bygget skal forestille en vevstol. Museet ble designet av dronning Farah Diba og sto ferdig i 1978. Vi ble guidet fra det ene mesterverket til det andre fra de viktigste teppesentrene i Iran. Her var det tepper helt tilbake til 1200-tallet. Museet har også et bibliotek med 7.000 bøker. Det ligger i den store Lahiehparken.Persiske tepper blir laget av ull, bomull, kamelull og silke. Persiske tepper omtales som verdens aller beste hva den totale kvalitet angår. Uansett hvor lite en klarer å vurdere alle sider av kvaliteten, disse teppene tok nesten pusten av oss i all sin prakt ! Begrepet «Flyvende teppe» kommer fra Persia. Rutinerte teppeselgere viste sine lette og flotte tepper ved å kaste dem elegant opp i luften. Derfra fikk man de såkalte flyvende tepper ! Tepper som brukes på begge sider, lages ved at to kvinner sitter på hver sin side av veven og synkroniserer vevingen. Helt imponerende ! Teheran har 50 museer og 100 kunstgallerier. Så her var det mye å velge i.

Vi dro videre til det Nasjonale Museet. Museet ble åpnet i 1937. Det ivaretar arkeologiske gjenstander fra antikkens Persia,- helt bakover til 5000 år f. Kr. Det ligger rett inn fra Imam Khomeini Avenue. Rett ovenfor museet ligger Shahr Park, som er Teherans første offentlige park. Gjenstander fra oldtidsbyen Persepolis var å se, her med et stort relieff fra det 6. århundre f. Kr. fra Darius den Stores viktige hall. Videre keramikk, metallgjenstander, bøker, mynter og mye mer.

Juvelmuseet var et av våre interessante besøk. Der var det fotoforbud. Juvelmuseet er det største og mest verdifulle i sitt slag i hele verden. Påfugeltronstol i gull og besatt av juveler, de mest fantastiske smykker, dolker og andre besmykkede våpen, serviser og bestikk, lamper og mye mer. Darya-i-Noor er en rosa diamant på 182 karat, kjent som den største uslipte diamant i verden. I dag eies samlingen av den iranske sentralbanken.

Azadi Tower,- Frihetstårnet, sto ferdig i 1971. Dekker et område på 5 dekar. Tårnet er 50 m høyt og består av mange museer, gallerier og mye mer. Tårnet ble bygget for å markere Persias 2.500 års stolte historie. Helt gedigent !
Teheran var besøket verd, må vite !

Persepolis

Persepolis var den antikke hovedstaden i det persiske riket. Byen ble grunnlagt av Darius den Store da han kom til makten i år 521 f. Kr. Fortsatt inspirerer ruinene i Persepolis besøkende fra fjern og nær. Dette var residensbyen for de store persiske konger. Her ble alle viktige besøkende tatt ærverdig i mot i tronsalen. Og de besøkende var stort imponert over skjønnheten som preget byen, fikk vi å vite.

Området er stort med Kuhi Rahmed, skjønnhetens fjell, i bakgrunn.  Flotte doble trapper med lave trinn leder opp til toppen,- da Persepolis ligger oppe på en høyde. Steinene, som danner en trappevegg, ligger tett, og er ikke bundet sammen av noen form for murpuss.  Inngangsporten voktes av 7 m høye steinokser. Imponerende. Ca. 2.500 år gammelt håndtverk !  Alle søyler og store bygg ble laget av mørkegrå marmor fra nærliggende fjell.

Utsmykking over det militære området/anlegget.  Mye symbolsk utsmykking. Opptil flere flotte relieffvegger.  Her flankeres ei trapp av en hele 30 m lang relieffvegg. Alt forteller om livet i Persepolis. Navnet Persepolis betyr persernes by. Denne antikkens by regnes i dag for å være en av verdens aller viktigste historiske og arkelogiske minnesmerke !

Persepolis ble bygget opp uten slaver. Alle fikk ordentlig betalt for enhver jobb. Det ble sørget for et fungerende vannsytem og hygienen var høy i dette bysamfunnet.  De historiske stedene blir godt besøkt av skoler og studentklasser. Det så vi over alt der vi var i Iran.  I år 333 f. Kr. la Alexander den Store Persepolis i ruiner. Han tok med seg enorme verdier herfra. Og Darius den Stores by reise seg aldri igjen. Dette ble for oss et svært interessant besøk.

Vi dro videre til Nekropolis, «De dødes by», med sine kongegraver. Her ligger massive gravsteder etter gamle, persiske konger. Her var historiske relieffer fra førmuslimske perioder. Alt synliggjorde at kongen hadde stor makt, selv etter sin død. Kongene og deres familier ble begravet sammen. Helt vanlig at deres smykker ol. også ble lagt i gravene, som seinere ble plyndret.
Iran mangler ikke historiske røtter !

I disse områdene blir det dyrket hvete, bygg, mais, beter og grønnsaker generelt. Landbruket er den viktigste næringsvei i landet. Vi passerte titt og ofte beitende fåreflokker. I tillegg brukes det storfe-, geit-, kylling- og i noen distrikter kamelkjøtt i det iranske kjøkken..

Maten var god. Denne dagen fikk vi kokte poteter i flere varianter, masse friske urter, revne gulrøtter, bønner, tomater og stekt kjøtt. Og den deilige, røde vannmelonen fulgte hvert eneste måltid turen igjennom. Dette smakte oss stort.

Shiraz, nattergalens, dikternes og rosenes by

Ved innkjørselen til Shiraz by kom vi til denne gamle og flotte byporten, Koran Gate.

Shiraz var en meget spennende by. Den omtales som nattergalens, dikternes og rosenes by. Jeg begynner med flyplassen i Shiraz. Det var som å komme ut til en park med vakre blomsterbedd, fontener og fine hekker,- alt omkranset av furutrær. Aldri har jeg opplevd noe lignende på en flyplass.

Dikteren Sa’di regnes som en av landets aller største noensinne. Han levde i perioden1200-1283. Vi besøkte hans mausoleum. Sa’di formidlet at det var viktig å være glad og fornøyd med det vi har,- være glad for naturens mange goder og skjønnhet, sette pris på været med både sol og regn, være glad for god helse,- ja, være glad for alt som betyr noe.Vi må tenke over dette, være reflekterte og fornøyde, var noe av hans budskap. Sa’di var en av Persias aller viktigste diktere gjennom middelalderen, og har beholdt sin status fram til dagen i dag !

Bagh-e-Eram botaniske hage var en flott opplevelse. Hagen er 900 år gammel. De aller viktigste dikterne, av dem både Sa’di og Hafez, frekventerte denne hagen ofte og skrev om den. Her trivdes vi. Lokalbefolkningen nyttiggjorde seg tydeligvis stort av denne hagen. Ruslet rundt og nøt blomster, hekker og trær, og mange inntok også dagens picknik.

Hagen er underlagt Universitetes botaniske avdeling. Hagen er stor og delt opp i forskjellige kategorier. Japansk steinhage, et mindre naturvann, områder med store trær, alleer mm. Og masse blomster. Dette er den mest populære hagen i Shiraz. Den står på Unescos verdensarvliste. Hagen er kjent for sine utallige, flotte og 140 år gamle sypresser.

Maten var et kapitel for seg også i Shiraz. Her ble vi servert en herlig kebab som var anrettet fargerikt.

Restaurantens bakere sto i sitt åpne kjøkken og viste meg deres nystekte brød. Det smakte virkelig godt. Og så smakte vi en spesiell rett bare for Shiraz, en slags dessert, slik jeg forsto det. Den besto av rismel, rosevann og safran. Den så nærmest ut som en lys pepperkakedeig. Den var søt og smakte ganske godt. Jeg tror vi lett kunne vennet oss til den.

I Shiraz bodde vi på dette moderne Chamran Grand Hotel. Interiøret var særdeles moderne.

Shiraz er i dag en meget viktig universitetsby med noen av landets aller beste universiteter. Byen har 1.5 millioner innbyggere og biltrafikken er stor. Shiraz har kalde vintrer og varme somrer. Våren omtales som den vakreste. Vi så mye blomstring og det var grønt og ganske frodig. Men elva midt gjennom byen var nærmest tørrlagt pga minimalt med nedbør så langt i år.

Dikteren Hafez mausoleum sto på vårt program. Et fantastisk område. Hafes levde i perioden 1325.1390. Han er fortsatt høyt skattet, også utenfor Iran. Folk valfarter til dette mausoleet. Hafez formidlet at det er viktig å elske seg selv og dernest Gud. Han oppfordrer mennesker til å elske hverandre som menneskehet, og å se på mennesket som et mirakel. «Når du kommer til min grav, ikke vær trist, men vær glad, drikk vin og dans», var hans budskap.

«Rosen har blitt skjønnhetens venn, og nattergalen er kjærlighetens venn. For rosen finnes det ingen forandring, men for nattergalen bare en forvandling», skrev Hafez.
Det er helt vanlig å bruke oppslag i diktsamlingen til Hafez som utgangspunkt for spådommer selv i dag. Det blir tatt på alvor.

Vakil Moske ble bygget under Zand-dynastiet midt på 1700-tallet. Er flott byggverk som nå var under delvis restaurering. Stor og med fine detaljer. 48 søyler !

Vakil Bazaar, byens svært anerkjente, store og fine basar. Vareutvalget var helt enormt.

Iran er et safranproduserende land med 80 % av verdens totale produksjon, ble vi fortalt.150.000 krokusblomster gir 1 kg safran. Plukkes tidlig morgen. En veldig krevende jobb. Vi ble videre fortalt at Iran produserer verden beste safran.

Karim Khan Fortet ble bygget da Karin Khan Zand etablerte Shiraz som hovedstad i 1766. Dette store fortet ble satt opp som et nødvendig byvern. Fortet har fire runde tårn.

Samtidig ble den lange og helt rette Karin Khan Boulevard anlagt fra nord til syd. Boulevarden var så bred at polokamper ble spilt på den ! Man kan imponeres av historien ! Hele fortet var arkitektonisk veldig pent og flott vedlikeholdt.

Neste flotte besøk var i Jahan Nama-hagen,- den eldste hagen i Shiraz fra år 1771. Dette er en park på 40.000 m2. Hagen ble anlagt under Karim Khan Zand. Hagen ble anlagt for å ta imot viktige gjester av kongen. Skjønnhet ble stort vektlagt. Med andre ord, dette var en kongelig representasjonshage. Eram Botaniske hage, som var 900 år gammel, var av en annen og mer matnyttig karakter.

Shiraz kalles også hemmelighetens by. Det påstås at Shiraz hadde verdens eldste kultur 700 år f. Kr. Etter dagens program, kunne vi om ønskelig gå ut på egenhånd,- det var ikke noe å engste seg for.

Vår store reise i Iran gikk videre til ørkenbyen Yazd, som kan spore sine historiske røtter 3. 000 år bakover. Yazd kalles ørkenens juvel og vindtårnenes by.

Den unike ørkenbyen Yazd

Se på denne flotte moskeen. Yazd kan spore sine historiske røtter 3000 år bakover i tid. Som by ble den grunnlagt i det 12. århundre. Navnet Yazd betyr Guds by. Den er en av verdens aller helligste byer, på lik linje med Jerusalem og Mekka,- da den er den helligste byen for verdens 180.000 zoroastere fra Iran, India, Asarbadsjan m. fl.
Alle tradisjoner har levd sterkere i Yazd enn i andre iranske byer. Dette pga at byen har vært omgitt av store ørkener og dermed vært isolert fra annen påvirkning. Folket er tradisjonelt innstilt, og familiens overhode er den viktigste.

Denne Jameh Moske er en av de aller flotteste og best bevarte i Iran fra dette århundre. Man kan ikke annet enn imponeres over alt det kulturhistoriske som er fantastisk bevart og i naturlig drift i Iran. De to vakre minaretene på Jameh Moske er 48 m høye, og dermed de høyeste i landet. De er prydet med religiøs inskripsjon.i Iran fra dette århundre.

De karakteristisk vindtårnene preger silhuetten over Yazd. Bebyggelsen i Gamlebyen er fra det 12. århundre og holdes nitidig vedlige. De flotte og meget tradisjonelle vindtårnene på toppen av de flate takene minner faktisk om gotiske kirker i Vest- Europa. Det var pent !

Dowlat Abadhagen satte byens tradisjonelle arkitektur og vindtårnene i fokus. Vindtårnene lages slik at det minste lille vindpust kan fanges opp og sirkulere. På den måten holdes temperaturen jevn inne i husene.

Yazd har den mest tradisjonelle arkitekturen i landet. Her var det mange vakre bygg i leire som årlig blir «bevart» ved at det smøres på et lag med leire av jord, vann og litt høy.

Yazd er kjent for sine unike vevetradisjoner. Var videre kjent for sine flotte silkestoffer og andre stoffer allerede da Marco Polo stoppet opp her da han var på vei til Kina langs Silkeveien på 1200-tallet.

Å forsyne seg fra en salatbar, var en selvfølge nesten til hvert middagsmåltid.

Vi bodde på et gammelt, svært hyggelig, ærefullt og tradisjonelt hotell. Hotel Dad hadde en vakker arkitektur. Opprinnelig var det en caravansarai, som i lange tider bakover var et overnattingssted langs de lange og krevende karavanerutene ute i ørkenen. Det var 23 km mellom hver caravanserai, for de tungt lastede kamelene klarte ikke lengre etapper. Karavanene kunne bruke både to og tre år fram til sitt endelige mål.

Vi besøkte det zoroastriske ildtemplet.Templet er såkalt nytt, bygget i 1940-årene. Men ilden har flammet kontinuerlig siden år 470 e. Kr. Ilden holdes vedlike av prestene. Budskapet her er : «Alle har to sider,- mørket og lyset. Gode og dårlige gjerninger. Alle mennesker har et valg og må velge»!
Stillhetens Tårn har vært zoroasternes gravsted fra 1700-tallet og fram til 1970-tallet. Et veldig spesielt sted. Fredelig.

Zoroasterne stelte sine døde nede på sletten inne i små hus. Deretter ble de døde brakt opp til Stillhetens Tårn. I dag begraves de på egen kirkegård i tette kister som ikke berører jorden, da zoroasterne tror at de 4 elementene jord, luft, ild og vann ikke må bli forurenset av døde legemer. Interessant.

I Yazd besøkte vi et spennende vannmuseum. Selvfølgelig, en gammel by beliggende midt ute i store ørkenområder, der har ikke vann blitt tatt som en selvfølge. Museet viste hvilken innsats det ligger nettopp bak vanntilgangen,- og betydningen av vann for å eksistere, rett og slett.

Vi satte så kursen mot Isfahan,- omtalt som Midt- Østens aller vakreste by. Det ble en stor opplevelse!

Eventyrhotellet Abbassi og Isfahan

Isfahan omtales som Midt-Østens vakreste by. Det tror jeg må stemme. Det er Irans 3. største by med 1.9 millioner innbyggere. Byen hadde en strålende blomstring i perioden 1050-1722. Har vært Persias hovedstad i to perioder. Byen er kjent for sin skjønne arkitektur, sine mange vakre boulevarder, sine praktfulle palasser, sine vakre parker, moskeer og ikke minst sine unike, vakre broer. All denne skjønnheten førte til at Isfahan i sin tid ble omtalt som «Halve verden» !

Shah Abbass den Store flyttet hovedstaden til Isfahan i 1593.  Fra da av og framover ble Isfahan nærmest berømt i Europa nettopp for sin unike skjønnehet,- da mange besøkte byen og beskrev den med de største ovasjoner. Byen lå som en oase helt sentralt langsmed Silkeveien.

Vi tok inn på vakre Hotel Abbassi,- hotellet som hele verden vil bo på, som vår reiseleder sa. Høyst forståelig. Jeg velger her å lage en egen sak nettopp på dette hotellet.

Hotelhagen var en vidunderlig park med masse blomster, hekker og noen staselige trær. Her var vann og fontener, koselige sittegrupper og selvfølgelig servering av kaffe og te, kaker og deres spesielle iskrem. Alle muligheter for hygge var tilstede. Parken hadde et stort antall med vakre roser. Her var skjønnhet i alle retninger. Høylys dag og mørk natt,- uansett så var det praktfullt.

Hotellresepsjonen er virkelig flott. Opprinnelig var dette en caravanserai. De var i lange tider bakover en for for skysstasjon langs den travle handelsruten gjennom ørkenen som Silkeveien var. Caravanseraiene lå med 23 kms avstand. Dette pga at kamelene som var tungt lastet, ikke klarte lengre etapper. Så her er det lange aner for å ta seg av tilreisende.
Inngangen til frokostrestauranten var orientalsk flott.

Frokostrestauranten var fin og matutbudet godt. Godt med frukt, og den søte og herlige vannmelonen var på bordet til alle dagens måltider.

Den tradisjonelle tesamovaren var også på plass. Flott ! Likedann tradisjonelle teglass.

Vi ble bukket farvel. Hotel Abbassi var en stor opplevelse.

Vil du lese mer av Britt Kåsin?