Irans høydepunkter

4. april: Avreise fra Oslo lørdag ettermiddag med Qatar Airways via Doha. Ankomst Teheran tidlig neste morgen. (Måltider på flyet)

5-6. april: Transport til hotellet for frokost, og etter en kort hvil er vi klare for gjennom de neste to dagene å se Teheran – en ung hovedstad i et gammelt land. Den har bare vært hovedstad et par hundre år, og har de siste tiår vokst med eksplosiv fart. Det merkes i bybildet og i trafikken. Vi passerer Teherans sydende basar der klager og en voksende opposisjon førte til at revolusjonen brøt ut i 1978. Vi besøker det antropologiske museum, et keramikkmuseum, ser fargerike persiske tepper og besøker et av den siste shahens palasser i den nordlige delen av Teheran.

7. april: Vi fortsetter på motorvei mot sør, til Kashan – det lyder av tepper! Vi ser den fine haven i landsbyen Fin og forundres over deres fontener og vannkanaler. I selve Kashan besøker vi et av de gamle rikmannshusene, gjerne Borojerdis hus, bygget til hans brud da de skulle gifte seg, og dekorert etter alle kunstens regler av en kongelig maler. Det tok 150 manns innsats i atten år å fullføre det. Vi når Isfahan ut på sen ettermiddag.

8-9. april: ”Isfahan er halve verden”, sier et ordtak. Byen har røtter fra mer enn 2500 år tilbake. Til alle tider har det ligget en by i oasen, men høydepunktet ble nådd under Shah Abbas, og gullalderen strakte seg gjennom hele 1600-tallet. For 500 år siden var dette hovedstaden i det store persiske riket. Senere ble den flyttet til Shiraz og senest til Teheran.

Isfahan er fortsatt en utrolig vakker by, med monumenter som er blant de fineste i den islamske verden. Utgangspunktet er det som i dag kalles Imam Khomeini-plassen, tidligere kjent som Naghsh-e Jahan, «et bilde av verden», omgitt av en unik samling strålende byggverk. Kronen på verket er Imamens Moské, dekket av blå fliser som skifter nyanser i takt med dagslyset, en av de vakreste og blåeste moskeer under himmelen. Reist i 1638, perfekt posisjonert mot Mekka.

Både utvendig og innvendig er helligdommen kledd med den asurblå mosaikken som er så typisk for Isfahan. Ved samme plass, fra tidlig 1600-tall, enda en vakker moské, Sheikh Lotfolah, og Ali Ghapu-palasset. Vi skal gi oss god tid til å la inntrykkene av dette stedet synke og feste seg i bevisstheten. Vi besøker den gamle bazaren. Den er meget garvet som ikke faller for fristelser her! Og vi ser den praktfulle armenske Vår frelser-katedralen, dekorert med islamske, persiske og vesterlandske elementer. Langs elven Zayandè ligger tehusene på rad og rekke, og de som ikke drikker te, røker vannpipe.

10. april: Vi fortsetter langs gode veier gjennom ørkenen og stopper i Pasargadae, det forunderlige monumentet på en vindblåst høyde der den første store shah, Kyros, ligger begravd. – En historie å fortelle i et landskap å huske.

11. april: Persepolis, uten tvil et av de mest imponerende arkeologiske steder i verden. Den store kong Darius I begynte å bygge en ny hovedstad her, men den ble bare kulisser til hans nyttårsfeiringer. Xerxes videreførte tradisjonene og reiste ”Alle nasjoners port”. Palassene ble ødelagt under Alexander den Stores erobring, men mye står tilbake. Ingen vil noensinne glemme relieffene med de uendelige rekker av delegater fra beseirede folkeslag som bærer fram gaver og viser perserkongen sin underkastelse. Vi skal også se kong Darius’ grav i Naqsh-e Rostam – og andre stormenns graver i fjellsiden. – Etter dette er det godt å fortape seg i speilmosaikker og dype haver i frodige Shiraz.

12. april: For iranere gir bare tanken på Shiraz bilder av eleganse, og en livsstil som ikke har sett sin like i vår verden, et resultat av en gammel og lærd sivilisasjon. Dette er en overveldende oase av grønnsvær og kultur midt i et karrig landskap, det er en by med roser, nattergaler, kjærlighet – og i tidligere tider: vin. Det er poesiens by, Saadi og Hafez’ hjemsted. Dikternes legendariske haver er borte, men byen har fine parker, og vi skal se de to mesternes graver. Her ligger byens beste tehus. I skyggefulle alkover omgitt av rennende vann leser unge piker, med tørkle over det sorte håret, om vinens glede og kjærlighetens smerte. – Jo, noe av Shiraz’ poesi er her fremdeles! Byen har presteskoler, og vi får lære om – og kanskje møte – noen av de lærde. Shiraz’ Vakil-basar er et eventyr, Nasir almolk-moskeen har glassmosaikkvinduer som kaster et spennende lys over vakre tepper, og flisarbeider av en annen verden. Shah e Charagh-mauseoleet er en verden av lys og speilreflekser, viet to shialedere som i sin tid døde for sin tro.

I 18 tiden reiser vi til en restaurant for felles avskjedsmiddag før vi kjøres tilbake til hotellet for noen timers avslapning før hjemreise.