New Zealand fra nord til sør

22. februar: Avreise med Emirates fra Oslo Gardermoen på tidlig ettermiddag, flyskifte i Dubai, så videre østover i natten.

23. februar: Vi ankommer i tidlige morgentimer og kommer oss i hus for en liten hvil før vi benytter ettermiddagen til å akklimatisere oss og gjøre oss litt kjent i Auckland, en by med omlag halvannen million innbyggere. Befolkningen er en blanding av mennesker med europeiske aner, stillehavsfolk, asiater og en god del av New Zealands opprinnelige befolkning, maoriene.

Byen ligger på en halvøy som på det smaleste bare er en drøy kilometer bred, tjue minutter å gå fra kyst til kyst. Byen er preget av nærhet til Stillehavet og New Zealands kyster, bukter og øyer. Byen kalles populær for «City of Sails»: Waitemata-havnen er hjem for brautende «gin-palasser», arbeidssomme fiskebåter, og robåter og kayaker. Etter sigende har ingen by flere kayaker i forhold til innbyggertallet.

Vi skal se Auckland Museum, som ble bygget i 1929 til minne om de falne i første verdenskrig, men inneholder dokumentasjon av maori- og polynesisk kultur, med en krigskano skåret av ett eneste tre i 1836, med plass til 100 krigere. Vi skal også se en forestilling viet tradisjonell maori-kultur, der vi ønskes velkommen med en utfordring: – Du som kommer, kommer du med fred? I kveldingen vil vi se byen fra oven, Sky Tower rager 328 meter over bysentrum. Middag i roterende Orbit Restaurant. Ned igjen: De modigste kan prøve seg på strikkhopp, vi andre tar heisen!

24. februar: Vi benytter de neste par døgnene til å utforske områdene omkring Auckland. Først legger vi kursen nordover, med en liten stopp i Kawakawa for å besøke østerrikeren Hundertwassers offentlige toalett – en opplevelse!

Så går ferden mot subtropiske områder på Northland-halvøya, «Norden uten vintre», til Paihia. Paihias fine havn ble oppdaget av kaptein James Cook i 1769, og han ga bukta navn etter åtte store og talløse mindre øyer, Bay of Islands. På ettermiddagen en båttur til Hole-in-the-Rock, New Zealands svar på Torghatten. Forfriskende ved Stillehavet!

25, februar: Litt nord for byen ligger Waitangi, hvor et møte ledet av guvernør William Hobson 6. februar 1840 førte til en traktat mellom briter og maorier som ga New Zealand plass i det britiske imperiet.

En kort fergetur tar oss over til Russell, i tidlige tider kolonistenes hovedstad, senere en syndens pøl av lovløshet og kjødets lyster. Så galt ble det at man lot bygge en kirke, Christ Church, den eldste gjenværende kirke i landet. Det virket! I dag er Russell en pyntelig by, bygget rundt kirken og legendariske Duke of Marlborough Hotel, og en fin havnepromenade.

26. februar: Over mot vestkysten ligger levninger av det som opprinnelig var Nordøyas rikdom, kauri-skogene, trær som produserte en harpiks som piplet frem, klumpet seg i jorden rundt trærne og ble til fossiler, som i likhet med rav kunne brukes til mange formål. Jakten på kauri-harpiks og felling av kauri-trær var kilde til inntekter for både maorier og europeere, og skogene forsvant og vek plassen for gresskledde koller og sanddyner. Tane Mahuta er «grand old man» blant de gjenværende kauri-trærne. Ifølge maoriene er han sønn av himmelfar og jordemor og far til alle fugler og trær i skogen. Tane er ingen smågutt – 45,2 m høy og 15,44 m i livvidde.

På kauri-museet i Matakohe skal vi lære mer om kauriskogene og nykommerne som felte dem. Så tilbake til Auckland.

27. februar: I ytterkant av byen Rotorua ligger et område med varme kilder som kalles Whakarewarewa med Te Puia, som både har et maori kunsthåndverksenter, stevnemøte med kiwier, og meget aktiv geysir som spruter mer enn 30 meter opp mange ganger om dagen.

I Waimangu-dalen, to-tre mil sør for Rotorua, ligger området Wai-O-Tapu, «Hellig vann» på maori. Her har Lady Knox-geysiren utbrudd hver dag kl. 10.15, en imponerende sprut av supervarmt vann og damp. I dette området ligger også det stille boblende Champagne-bassenget og Brudeslør-fossen. I dyreparken Rainbow Springs skal vi lære om flora og fauna på New Zealand, og få mulighet til å hilse på deres kjære kiwi. Hotellet vårt ligger i byen Rotorua, i gangavstand fra Rotoruas Polynesian Spa, med muligheter for bad i varme kilder og en omgang massasje.

På kvelden vil maorier danse for oss og servere et måltid tilberedt på tradisjonelt vis, kokt i et hull i bakken.

28. februar: I ytterkant av byen Rotorua ligger et område med varme kilder som kalles Whakarewarewa med Te Puia, som både har et maori kunsthåndverksenter, stevnemøte med kiwier, og meget aktiv geysir som spruter mer enn 30 meter opp mange ganger om dagen.

I Waimangu-dalen, to-tre mil sør for Rotorua, ligger området Wai-O-Tapu, «Hellig vann» på maori. Her har Lady Knox-geysiren utbrudd hver dag kl. 10.15, en imponerende sprut av supervarmt vann og damp. I dette området ligger også det stille boblende Champagne-bassenget og Brudeslør-fossen. I dyreparken Rainbow Springs skal vi lære om flora og fauna på New Zealand, og få mulighet til å hilse på deres kjære kiwi. Hotellet vårt ligger i byen Rotorua, i gangavstand fra Rotoruas Polynesian Spa, med muligheter for bad i varme kilder og en omgang massasje.

På kvelden vil maorier danse for oss og servere et måltid tilberedt på tradisjonelt vis, kokt i et hull i bakken.

29. februar: Vi fortsetter gjennom pinjeskoger og et aktivt vulkansk område, der kilder og pøler former landskapet. Vi ser Taupo-sjøen, New Zealands største innsjø. Den skal være verdens beste innsjø for ørretfiske, og gir fangster på om lag 500 tonn regnbueørret i året. Veien vider mot sørøst går gjennom fine landskaper av ville åser, vakre daler, bølgende sletter og fine utkikkspunkter. Lett lunsj og muligheter til å smake lokale viner i en vingård utenfor Napier ved Hawke Bay. Hotellet vårt i Napier ligger ved Marine Parade, strandpromenaden mot Stillehavet

1. mars: Napier ble ødelagt i et jordskjelv i 1931, og ble gjenreist i tidens stil, art deco. Vi gjør en byvandring for å se de fine fasadene som byen med stolthet holder ved like.

Et par mil mot syd ligger «tvillingbyen» Hastings, også gjenreist i art deco-stil. Den har hedersnavnet «New Zealands fruktfat». Godt grunnvann og et middelhavsklima gir gode avlinger av frukt og grønnsaker. Ved Waipukurau ligger en ås med et av de lengste stedsnavn i verden.

Vi kommer gjennom et jordbruksområde der stedsnavn som Norsewood og Dannevirke røper at landet ble dyrket opp av folk fra vår egen del av verden. Brede bygder og vingårder før vi kommer ned gjennom Hutt Valley og inn til New Zealands litt forblåste hovedstad, Wellington. Vi innkvarteres nær havnen og parlamentsbygningen.

2. mars: Vi gjør en bytur med buss sammen på formiddagen, ser monumenter og viktige bygninger og landemerker. Fri på ettermiddagen, hotellet ligger nær hyggelige strøk med butikker og utesteder på Lambton Quay og Queens Wharf.

3. mars: I Cook-stredet bryter vestavinden gjennom mellom Nordøya og Sørøya. En tretimers fergetur er en fornøyelse på godværsdager, mer «interessant» om værgudene spiller opp. Så glir fergen inn Tory Channel og Dronning Charlotte-sundet, der kaptein James Cook erklærte New Zealand som kong George’s eiendom, og oppkalte sundet etter hans dronning. Her er smulere farvann som åpner for glimt av fine landskaper, heder i øst, regnskog mot vest. Fergen legger til i Picton, en havneby med både militære og sivile tradisjoner.

Veien sydover fører oss gjennom vingårder i Marlborough-distriktet til kunstnerbyen Nelson. Her er minner om gullfunn, her er parker, her er et museum for klassiske biler, og Jens Hansen – the Ringmaker, gullsmeden som laget ringen for Lord of the Rings.

4. mars: Et par korte timers kjøretur tar oss gjennom Motueka, sentrum for landets humleproduksjon og diverse håndverk, og opp til den fredede kysten i Abel Tasman nasjonalpark. Parken ble skapt for å beskytte skogene for nedhugging, men den er kanskje mest elsket for praktfulle elveløp, dramatiske klipper, gylne sandstrender og spennende vegetasjon. Vi skal på båttur, men vil også ut å gå litt for å se skogen og høre sjeldne fugler synge.

5. mars: På formiddagen kjører vi tilbake gjennom vingårdene i Marlborough til Picton. Her går vi om bord i toget, moderne vogner med panoramavinduer, som vil ta oss på en naturskjønn reise fra vingårdene ved Blenheim via forrevne fjell ved Kaikoura til Christchurch, en knappe fem timers tur. Toget følger Stillehavskysten, brusende bølger møter buskkledde åser, muligheter for sel og pingviner i fjæra, småbyer underveis og snøkledde fjell som bakteppe. Dette blir en vakker dag – vi håper på fint høstvær!

6. mars: På formiddagen gjør vi oss kjent med Christchurch, og fortsetter på landeveien over Canterbury-slettene, gjennom småbyer som Ashburton og Geraldine. Snøtoppene i Sydalpene hever seg over landskapet om været står oss bi.

For å komme New Zealand og befolkningen enda nærmere inn på livet, skal vi denne natten bo privat, fordelt på bondegårder som stiller gjesterom, med eget bad, og felles spisestue til vår disposisjon. Vi blir fordelt på flere familier, og de vil med glede fortelle om livet på landet, om dyrehold og familieliv. «Farmstays» er en etablert form for turisme på New Zealand, og det skal bli en opplevelse.

7. mars: Etter frokost hos våre respektive vertskap samles vi i bygdebyen Fairlie, og fortsetter landveien opp i Aoraki Mt. Cook nasjonalpark. Parkens hovedkvarter ligger om lag 700 m over havet, i hjertet av Sydalpene. Over det hele troner Aoraki, 3724 moh., høyeste fjell i New Zealand, omgitt av 22 andre topper som er 3050 m høye eller mer. Fine omgivelser for lunsj – og et besøk i Sir Edmund Hillary Alpine Centre for å lære om natur og mennesker i Mt. Cook-regionen – og om den bemerkelsesverdige mannen som har gitt senteret sitt navn. Første menneske på jordens høyeste punkt, sammen med Tenzing Norgay!

Vi fortsetter gjennom fjellandskapet til den menneskeskapte innsjøen Dunstan og gullgraverbyen, og når fram til Queenstown – det har vært en vakker dag!

8. mars: Queenstown ligger på bredden av innsjøen Wakatipu, skapt av breer, omkranset av fjellkjeden The Remarkables, de bemerkelsesverdige, som står loddrett opp fra sjøen. Høyeste topp er Double Cone, 2319 moh. Fine vandrestier på bredden av sjøen, fint for å leie en sykkel. Vi skal hygge oss i byen, spise lunsj på Walter Peak High Country Farm og smake vin i en vinkjeller.

Videre til den gamle gullgraverbyen Arrowtown, etter sigende en av de mest sjarmerende småbyene i hele New Zealand. Et lite kineserkvarter forteller om harde kår for de som vasket gull, museet i byen forteller mer. På Buckingham Street ligger forunderlige Dorothy Brown’s Cinema, Bar and Bookshop. Seteputer i pels, lysekroner, ildsted og bar – og utsøkt film-repertoar. Dorothy Brown var en dame av en viss kaliber rundt forrige århundreskifte, og kinoen fører hennes minne videre. Litt tid til å slappe av i Queenstown skal vi også ha!

9. mars: Vi skal utforske New Zealands Fjordland på en lang, begivenhetsrik dag. Mellom snøkledde topper langs Wakatipu-sjøen, over beitemarker og pass til Te Anau-sjøen, og så kjører vi nordover langs sjøen der hver sving byr på nye fristelser til fotostopp. The Divide, «Delet», 513 moh. markerer at vi forlater Te Anau-regionen og vi kommer etter hvert høyere. Utsiktspunktet ved Hollyford-dalen er til å ta pusten fra oss. Homer-tunellen er med 1270 moh høyeste punkt på veien til Milford, og faller 129 meter i løpet av 1,2 km.

Deretter åpenbarer Tutko seg, høyeste topp i Fjordland nasjonalpark, 2273 moh. I fjorden skal vi gjøre en par timers båttur – et landskap som vil glede selv garvede norske fjordinger. Så kjører vi samme vei tilbake til Te Anau, solen står i en annen vinkel, lyset faller annerledes, Fjordland-landskapet er en glede.

10. mars: Vi forlater Fjordland med sjøer, fjell og fjorder, og krysser den sørlige deler av Sørøya med bølgende landskaper, fosser, frodig jordbruksland, naturparker, over til Dunedin på østkysten. Byen ligger ved en flott naturhavn, og kalles New Zealands arkitekturmuseum, med spennende bygninger fra viktoriansk og edvardiansk tid, «verden av i går». Her gir vi oss tid til å utforske albatross-senteret på Otago-halvøya, føle Stillehavets brus og få litt sand mellom tærne – og en liten tur i Dunedin før vi tørner inn. Hotellet vårt er et monument over tidligere tider.

11. mars: Siste kjøreetappe fører oss nordover langs kysten med en stopp Moeraki for å strekke på bena på stranden og se de forunderlige runde stenene, Moeraki Boulders, et naturens under. Vi må også gjøre et stopp for se merkestenen ved Hilderthorpe som markerer at vi er 45 grader syd, midtveis mellom Sydpolen og ekvator. Så til flyplassen for den lange reisen til Dubai og hjem.