Armenia – et land jeg aldri blir ferdig med

Hvem hadde trodd at det var der jeg skulle finne paradiset? Jeg trodde det i hvert fall ikke selv. Ikke før jeg hadde lest alt som var å finne om Armenia og om den grufulle skjebnen som rammet dette flotte, vakre og stolte folket fra 1915 -1922 – et folkemord der samtlige 2 millioner armenere ble slaktet av de ottomanske styresmaktene, og der kun et fåtall klarte å unngå tyrkernes etniske rensning. 90 % av Armenia ble okkupert av Tyrkia.

I dag utgjør den armenske republikken kun 10 prosent av det opprinnelige Armenia. Heldigvis er dette de 10 vakreste prosentene. Heldigvis har armenerne klart å beholde sin styrke og sin stolthet, sine tradisjoner, sin fantastiske kultur, sine myter og ikke minst sin enestående gjestfrihet.

Gjestfrihet er alltid forbundet med spesielt nydelig mat og drikke som er av ypperste kvalitet. Armenernes garrejour – altså øl hører med til verdens eldste brygg. Men det som er enda eldre – og som faktisk er verdens eldste, er intet mindre enn den armenske vinproduksjonen. De armenske druene refereres på folkemunne som gledens druer. De kommer i mange varianter i landet der den første vinen i verden ble laget for mer enn 6000 år siden.

Nær landsbyen Areni fant arkeologene først en urgammel skinnsko gjemt i en hule. Denne ble datert tilbake til 3500 år f.Kr. Ved å fortsette studiene i den samme hulen kom arkeologene borti en vinpresse, gjæringsutstyr, drikkebegere, visnede vinranker, drueskinn og frø.

«Dette er den tidligste, mest pålitelige bevis for vinproduksjon. For første gang har vi et komplett arkeologisk bilde av vinproduksjon som dateres 6100 år tilbake i tid», sier arkeolog Gregory Areshian ved University of California, Los Angeles (UCLA).

Vindruene ble tydeligvis presset av føttene til vinmakerne, deretter oppbevart i krukker i et klima som vil slå knock-out på de fleste fancy vinkjellere. Denne hulen er perfekt for dette formålet.

Det er dermed på det rene at vinproduksjon først fant sted i Armenia, og at nabolandet Georgia må nøyte seg med andreplassen i dette henseende.

Armenia er landet der Noah ankom med arken, ifølge fortellingen om syndefloden i Bibelen. Ja, arken landet sågar på armenernes hellige og myteomspunnete fjell, Ararat, etter 40 dager og 40 netter på vei over vannmassene som lavet ned da himmelens sluser ikke var til å stoppe.

Da vannet trakk seg tilbake, befant arken seg på Araratfjellet. Noah slapp dyrene løs, tok med seg vinplanter og aprikostrær og plantet dem i den frodige Araratdalen. Noahs oldebarn, Hayk, er ansett som armenernes stamfar. Derfor kaller de seg selv hay og landet sitt for Hayastan.

Det lille fjellandet Armenia, som ikke er stort større enn Hedmark fylke, kan i tillegg til en unik og storslått natur tilby en enorm buffet av kultur, arkitektur, minnesmerker og tradisjoner. Her finnes urgamle kirker og klostre i samme forfatning som de var for mer enn 1500 år siden.

Her kan du nyte utsøkte spa-bad i vakre fjellandsbyer, utforske armenernes utsøkte brandy som er i verdensklasse og som Winston Churchill nøt hver eneste dag i resten av sitt liv etter at Stalin hadde skjenket ham noen glass under forhandlingene i Jalta etter 2. verdenskrig.

Restauranter med khoravats, den helst spesielle grilltradisjonen i Armenia, med fisk fra Sevansjøen, med dolma og en rekke andre spesialiteter er aldri langt unna i hovedstaden.

Til syvende og sist er det flotteste i dette landet menneskene. Etter å ha besøkt flere folkeslag enn land, der jeg har elsket de fleste, kan jeg med hånden på hjertet si at armenernes gjestfrihet, åpenhet og interesse for besøkende og andre kulturer slår fullstendig knock-out på det meste jeg har opplevd.