Drømmeslottet til den forrykte eventyrkongen

Ludwig var bare 18 år gammel da han ble konge, etter at hans far Maximilian døde brått. Noen lykkelig barndom kan nok ikke Ludwig og hans bror Otto ha hatt. Faren var streng og fjern og hadde lite med barna å gjøre. Moren Marie, en prøyssisk prinsesse, er blitt beskrevet som snill og godhjertet, men noe enfoldig – og heller ikke hun tilbragte mye tid med barna.

Man skulle kanskje tro at kongelige barn som vokste opp i prektige slott levde i overflod - men nei. Oppdragelsen var tøff. Opp tidlig om morgenen, lange dager med undervisning, enkel kost - og guttene fikk ikke engang spise seg mette! Søtsaker fikk de aldri. Tanken var nok å skape nøysomme og pliktoppfyllende unge menn som egnet seg til å styre et kongerike, men det ble ikke helt slik...

Da han besteg tronen ble Ludwig beundret av folket, og det er ikke så rart. Han var nok et syn, den unge kongen. Over 1,90 høy, slank med mørkt bølgete hår og drømmende øyne. Ikke rart at damene svermet for ham, og han kunne også være galant og flørtete og forærte damene både blomster og gaver. Men ikke mer enn det. "Bare psykisk kjærlighet alene er tillatt, mens den sanselige er forbannet", skrev han i dagboken sin.

Men en konge må naturligvis gifte seg. I 1867 forlovet han seg med hertuginne Sophie, søster av Sissi som ble gift med Keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn. Hun var også ung og vakker og elsket Wagners musikk, akkurat som Ludwig. Og Ludwig virket begeistret nok. Han overøste henne med gaver og lot henne til og med få prøve dronningkronen.

Men ettersom bryllupsdatoen nærmet seg, fikk Ludwig kalde føtter og utsatte bryllupet både to og tre ganger. Da fikk brudens far nok og avlyste forlovelsen - til Ludwigs store lettelse. Han skrev til Sophie at han følte nok mest "broderlig kjærlighet" for henne, så kanskje var det like greit...

Den ungdommelige skjønnheten til Ludwig falmet ganske raskt. Som voksen tok han igjen alt han ble fornektet som barn. Han fråtset i mat og søtsaker og ble temmelig overvektig, mistet delvis tennene - og han ble stadig mer eksentrisk.

Han ble nærmest folkesky, tålte ikke å bli beundret og sett på. Derfor sov han mye av dagen og levde mest om natten, der han gjerne red rundt i de bayerske skogene eller lot seg kjøre rundt i sin forgylte rokokkoslede, ikledd blå fløyel og hatt med hvite strutsefjær. Han drømte seg bort i bøker om fransk hoffliv, fikk diktere til å skrive skuespill som han lot oppføre med seg selv som eneste tilskuer og holdt middager med usynlige gjester som han konverserte og skålte med.

Politikk og statsanliggender, som faktisk var jobben hans, var han totalt uinteressert i. Han bega seg heller ut på vanvittige byggeprosjekter - som slottet Neuschwanstein.

Ettersom kongen forsvant mer og mer inn i en fantasiverden, brukte han også stadig mer penger på å fysisk skape eventyrverdenen rundt seg. I Linderhof-slottet lot han bygge en kunstig dryppsteinsgrotte med svømmende svaner, hvor han lot lakeiene ro seg rundt i en båt formet som et skjell med fargerike lyseffekter på veggene.

Omtrent samtidig begynte han å bygge Neuschwanstein - byggeperioden regnes fra 1869 - 1886, altså 17 år. Neuschwanstein skulle oppfylle drømmene hans om en borg fra riddertiden - snøhvit og mektig mot de steilende fjellene.

Ludwig var en ytterst krevende byggherre. Arbeiderne måtte jobbe omtrent døgnet rundt, veggmalerne malte til de falt ned fra stillasene av utmattelse, og sjelden var noe bra nok. Kunstnerne ble drevet til vanvidd av stadig nye krav om forbedringer av de helt utroligste detaljer. Men Ludwig fikk sitt drømmeslott. Som han faktisk bare tilbragte 172 dager i.

Ludwig var rastløs, og heller ikke i eventyrverdenen sin fant han ro. Og nå hadde også omverdenen fått nok av den enorme pengebruken fra en konge som ikke fungerte til det han skulle - å styre landet.

40 år gammel ble Ludwig erklært sinnssyk av den bayerske regjeringen, og arrestert. Han ble riktignok løslatt, og oppholdt seg sammen med sin lege på slottet Berg ved Starnbergersjøen. 13. juni 1886 gikk han og legen en kveldstur, og de kom aldri tilbake. Både Ludwig og legen ble funnet druknet i sjøen. Prøvde kanskje Ludwig å ta livet av seg, og legen ville redde ham? Legen hadde tydelige spor etter kamp, og rykter sier det var skuddsår i ryggen på kongen. Det blir sagt at en vakt som så kampen mellom disse to skal ha skutt mot kongen for å redde legen fra den gale kongen, men noe slikt kunne ikke offentliggjøres.

Svaret på gåten får vi vel aldri vite.

Ludwig etterlot seg i hvert fall slottene sine, og spesielt Neuschwanstein er blant Tysklands fremste attraksjoner. Om den sky Ludwig ville likt hordene av mennesker som daglig vandrer gjennom rommene hans, er vel heller tvilsomt.

Men nå er i hvert fall kongens vanvidd blitt lønnsomt – og slottets skjønnhet kan ingen av oss nekte for.

Kilde: Ludwig II und seine Schlösser - Die Traumwelt des Märchenkönings av Ludwig Merkle, Brukmann forlag