Elvecruise i Provence – mellom lavendelåkre og steinbyer

Dette var vårt første elvecruise, og siden det var en helt ukjent reiseform for oss, visste vi ikke helt hva vi gikk til. Jeg var litt spent, siden jeg er en skikkelig pyse på vannet, men det var det ingen grunn til! Elvecruise er en nydelig måte å reise på, og ikke minst ble vi tatt godt imot av verdens blideste crew. Kunne ikke fått en hyggeligere start!

Skipet MS Voyage tar maks 152 passasjerer og har 36 ansatte om bord. Og hvilke ansatte! Jeg skal komme tilbake til dem. Men først: Skipet har blant annet et stort og koselig loungeområde, en fransk bistro og vinbar og restauranten Riverside.

Skipet var fint og nytt, føltes veldig trygt og hadde delikate interiørvalg. Vi bodde på en 19 kvm lugar, og hadde sjøen og naturen tett på med fransk balkong – en visuell reiseform. Sengen var god å ligge i, og her kunne man nyte utsikten med en god bok eller bare litt tid for seg selv.

På dekk var det både sofagrupper, cafesett, boblebad og solsenger for late soldager, eller man ville følge med på utsikten når vi kom til disse eventyrlige slusene. Det var til og med et lite golfområde på dekk for dem som ønsket det. Et velværesenter med badstue og steambad kunne nytes på nedre dekk, noe vi aldri rakk å prøve.

Men altså – det kanskje aller beste var jo maten. Jeg har hatt matkrise etter at vi kom hjem! På skipet var alt inkludert, det var stor fleksibilitet i henhold til måltider – og det var helt genialt.

Den ene deilige retten etter den andre trillet inn på bordet med nøye valgt vin ut fra vindistriktene vi seilte gjennom. Det var så stemningsfylt å spise måltider mens skipet seilte, og utsikten forandret seg.

Det var fantastiske desserter og mye god snacks til kvelden. Det stod alltid tilgjengelig mat, så her gikk man ikke sulten til sengs. Det var «high tea» en gang i løpet av uken, og da var kapteinen, direktører, chef og crew alle til stede. Alle var pent kledd og flygelet satte stemningen, som det ofte gjorde hver kveld.

Vi var på tre utflukter i løpet av cruiset, og det var virkelig høydepunkter – neste gang vil jeg være med på enda flere. Første utflukt var til våtmarksområdet Camargue, sør for byen Arles. Her fikk vi se hvite hester, okser, ulike fuglearter (tenk, over 400 ulike fuglearter i dette området) og de fascinerende flamingoene. Gøy å høre og se hvite flamingoer, og at jo mer kreatin (skalldyr) de spiste, jo mer rosa ble de i løpet av sesongen.

Vi stoppet ulike steder med buss for å se dyrene, men holdt de på avstand for å gi dem fred. Fantastisk tur. Videre dro vi til strandbyen St. Maries-De-La-Mer. Her var det marked med frukt, grønnsaker, oster, oliven, lavendel, krydder og klær. Byen var pittoresk og sjarmerende med egen strandlinje.

På neste utflukt besøkte vi et pittoresk lavendelmuseum med en vakker lavendelåker i Viviers. Lavendelblomsten er i full blomst i midten av juni, så litt tidlig for full blomstring ennå, men en stor opplevelse. Jeg hadde pyntet meg med hvit kjole, og siden jeg har drømt om å danse og bli båret gjennom en lavendelåker i åresvis, måtte det jo gjennomføres.

Da min Mats bar meg i hvit kjole i lavendelåkeren, begynte alle å ta bilder og det var umulig å forklare på fransk at vi ikke giftet oss. Så vi levde på bølgen, takket for alle gratulasjoner og humret med lavendel-is i hånda. Før vi gikk, tok vinden hele kjolen opp og et Marilyn Monroe-øyeblikk ble et faktum. Alle klappet igjen, og en fransk herre med bart og sigar i 80-årsalderen med sixpence på snei sendte et smellkyss. Ikke bare trodde de vi var gift, men vinden gjorde sitt ytterste for å underholde også.

Og jammen så vi ikke en blå lavendelåker i full blomst lenger ned i dalen, sukk, for en dag – som en fransk, rar komedie.

I tillegg til utfluktene var det et par byer som virkelig traff meg midt i hjertet. Avignon blir også kalt «perlen i Rhône» – og dette var virkelig en perle! Vi ble helt starstruck. Her yret det av liv, det var pittoreskt og autentisk – akkurat som vi drømte at en fransk småby skulle være. Jeg ville ikke dra fra Avignon, byen traff meg rett i hjertet.

Et annet nydelig minne er det vi opplevde i Lyon. Frankrikes tredje største by regnes som en av Frankrikes mathovedsteder, og byen er i to deler av eleven Rhône, hvor den ene delen er pittoresk med smale sjarmerende gater, trange smug og middelalder preg. Den nye delen er mer moderne. med restauranter, butikker og brede bulevarder. Midt i alt dette sildrer eleven Rhône, som vi cruiser oss gjennom.

Vi tok taubanen opp til basilikaen i Lyon, som er kjent for sin fantastiske arkitektur og panoramautsikt. I basilikaen kom vi til en messe med et vakkert barnekor som sang fransk liturgi med sakrale stemmer og vakre øyne, her rant det nok en tåre både hos meg og Mats. Det var vakkert, og vi kjente på en ordentlig høytidsstemning.

Noe av det som virkelig overrasket oss, var hvor romslig skipet var. Vi var spente på om det kom til å føles altfor tett på andre mennesker, men det føltes veldig avslappende.

Vi ble også helt målbundet av servicen og kvaliteten på hele oppholdet fra start til slutt. Kofferten ble båret til rommet, og fra første sekund var man i en egen verden av velvære, gastronomiske matretter, pittoreske byer og naturopplevelser på nært hold.

Hva som var aller best? All inclusive, maten, vinen, de ansatte og utfluktene. Det blir jo egentlig alt! Jeg anbefaler absolutt elvecruise – også for landkrabber.