En fersking på yogatur

Litt skummelt er det jo. Selv om jeg VET at det kommer til å bli en fin helg, knyter det seg litt i introverte lille meg. De som melder seg på yogatur er sikkert erfarne folk som kan slå knute på seg sjøl uten problemer, og de har sikkert mye til felles og så skal liksom jeg komme der ...

Det som venter meg er en yogahelg Jotunheimen, med to dyktige damer fra YogaKi i Oslo som instruktører. Vi skal bo på Grønolen Fjellgard på Beitostølen, kjent for sin førsteklasses mat og gode atmosfære, og når bussen kommer til Beitostølen blir vi hentet (ja, det viste seg at det var noen flere på bussen i samme ærend som meg) av trivelige Tor Erik Grønolen – vert og turguide på Grønolen.

Ti minutter senere stiger vi inn i de lune og hjemmekoselige stuene på Grønolen. Her kommer jeg i prat med Eva-Lill som også skal på yogahelg. Hun har heller ikke noe særlig yogaerfaring – og hun reiser også alene (puh!).

Omsider sitter vi der hele gjengen på 12 stykker foran peisen på Grønolen. Johanna Fredriksson og Sunniva Egge Sipus fra YogaKi ønsker velkommen, og de er virkelig to nydelige damer. Hyggelige og varme, de går rundt og hilser på hver enkelt før de sier litt om programmet. Så en liten runde om hvem vi er og hva vi håper å få ut av helga.

– Jeg vil lære mer om yoga og forbedre praksisen min.
– Jeg vil gjerne finne igjen gnisten jeg hadde, har gjort yoga tidligere, men har falt litt av.
– Jeg er nysgjerrig på yoga, har ikke prøvd noe særlig før.
– Jeg vil gjerne komme litt bort fra hverdagen og slappe av sammen med en venninne.
– Jeg var med på forrige yogatur hit og likte det så godt at jeg ville tilbake en gang til.

Lett blanding av årsaker og forventninger der, altså.

Noen sier de har praktisert en del ashtanga før, en sverger til yoga nidra, noen liker best yin yoga. Jeg tenker at dette er nettopp grunnen til at jeg aldri har kommet meg opp på yogamatta i det hele tatt. Det er så mange forskjellige yogatyper, så mange anbefalinger, og jeg skjønner ikke helt hva som er hva og hva jeg bør begynne med.

Det fine er at denne helga skal vi innom flere yogatyper, forteller Sunniva og Johanna. Og det spiller ingen rolle hva du kan fra før. Og slett ikke hva andre kan fra før.

Dermed er det klart for første yogaøkt.

– Vi er heldige her på Grønolen, det er ikke alle steder vi har en så fin sal å praktisere yoga i, sier Sunniva.

Her er det virkelig god atmosfære. Salen er hyggelig og lun, med trepanel på veggene, gevirlysekroner i taket og gamle ting som veggdekorasjon. For ikke å snakke om at det er varme i gulvet! Det kommer godt med når du skal ligge på gulvet over lengre tid og reise inn i deg selv.

Så sitter jeg der da, på min lånte yogamatte (takk til kollega Gro!), klar til dyst. Den første økta vil jeg beskrive som litt variert. En rolig start, litt mer dynamiske øvelser midt i, og en rolig avslutning. Ingen av øvelsene var vanskelige, ingenting å være redd for.

Johanna og Sunniva går rundt og korrigerer litt underveis, kommer diskret bort og justerer litt på en arm der, en fot der, legg heller vekten der, gjør heller slik om du har vondt i knærne... Og det går opp et lite lys. Selv om jeg tror jeg utfører "hunden som ser ned" (en av de vanligste yogastillingene) helt riktig, kommer Sunniva og korrigerer ørlite - og plutselig kjennes det helt annerledes ut.

Det slett ikke bare jeg som blir korrigert, de mer drevne får også litt veiledning - og det er ingen som bryr seg. Alle er opptatt med sitt.

På Escapes yogaturer er det ikke bare yoga som er viktig. Det er viktig med mat også, og her er det ikke grønne juicer og vegansk kosthold som gjelder. Grønolen Fjellgard drives av brødrene Tor Erik og Øyvind Grønolen, hvor Øyvind er kokk. Og for en kokk! Jeg har hørt mye om maten her på forhånd, og kan bare bekrefte – dette er det HØY klasse over!

En treretters første kvelden og en femretters andre kvelden, med nydelige viner til (du kan kjøpe vinpakke som passer til alle rettene om du ønsker). Her er det ovnsbakt ørret, brunostpannacotta, den møreste hjortecarré, kaffemarinert andebryst – maten er så lekker og spennende at de trendy hovedstadsrestaurantene bare kan ha det så godt. Vi har det bedre.

– Jeg visste ikke at det var SÅ god mat her, sier Eva-Lill omtrent midtveis i hjortecarréen.

Selv om jeg har hørt flere kolleger skryte av maten her, har jeg tenkt: "Kan det virkelig være SÅ bra? Kanskje vi overselger det?". Det gjør vi definitivt ikke! Dra til fjells og spis dere mette, folkens - enten du driver med yoga eller ikke!

Det er nydelig å komme inn i yogasalen om morgenen. Det er vinter, det er mørkt ute i flere timer til, og inne i yogasalen er det halvmørkt med levende lys, det er en svak duft av røkelse og dempet musikk. Du begynner automatisk å hviske når du kommer inn.

Alle yogaøktene starter og slutter rolig. Morgenøktene går over i mer dynamiske øvelser i midten, og det er nok min favoritt. Ingen øvelser er vanskelige å få til (sånn som du ser på Instagram, hvor folk inntar de mest utrolige positurer), men det kan være utfordrende likevel. Noen ganger skal du sitte eller stå i en stilling over tid, og da kan det strekke og stramme både her og der.

Poenget mitt er ikke at det er kjempeenkelt, men at dette er øvelser alle kan gjøre, selv om du ikke er spesielt godt trent eller myk i kroppen. Det går ikke fort, det er ikke vriene kombinasjoner, men likevel blir jeg skikkelig svett i løpet av de dynamiske øktene. Deilig!

Så har vi roligere økter med meditativ yoga, og det synes jeg egentlig er mer utfordrende. Å klare å roe tankene som raser rundt i hodet er ikke så lett.

– Tenk på tankene dine som en villhest, sier Johanna.

– Stenger du en villhest inne på et lite område, vil den bli enda villere. Gi den rom. Avgrens området, men gi den rom til å bevege seg.

Jeg skjønner (tror jeg). Du kan ikke skru av tankevirksomheten, men du kan prøve å roe den.

Så er det pusten, som jeg glemmer stadig vekk. Den dype pusten som er viktig i yoga er jeg flink til når Johanna og Sunniva minner oss på det, men før jeg vet ordet av det er jeg tilbake til min overfladiske, vanlige pust.

Men plutselig skjer det noe likevel. Det føles som om jeg ikke kan røre på hendene, som om de er så avslappet at de ikke vil bevege seg. Kanskje var det fordi jeg var på reise inn i meg selv, jeg også, i et lite øyeblikk?

På forhånd har jeg lurt litt på hvordan både nybegynnere og viderekomne kan få noe ut av de samme øktene. Britt-Elise og Lise Maria har begge holdt på en del med yoga, de er kolleger og venninner. Lise Maria har sågar tatt yogautdannelse, hun kan også undervise i yoga.

– Det er helt topp å være her, bare å komme seg vekk fra hverdagen litt og få tid til å holde på med yoga. Det er ikke så lett å få til i det daglige, sier hun.

Hun har kjent Johanna i YogaKi i flere år, men bor et stykke unna Oslo så det blir ikke så ofte hun kan komme dit og praktisere yoga. Da er det gull med en helg som dette.

Da Britt-Elise hørte at venninnen hadde meldt seg på, sa hun bare: "Jeg blir med!"

Når jeg snakker med dem på slutten av helga, er de storfornøyde.

– Vi hadde en helt fantastisk tur, det ga veldig påfyll og vi fikk definitivt lyst til å dra på flere turer.

Om du trodde at yoga og mat var alt på Escapes yogaturer, må du tro om igjen – det er andre aktiviteter også, for den som vil. Nå er vi midt i indrefileten av fjellnorge, og da vil vi gjerne ut en tur!

Noen har med ski og drar på skitur, mens en gjeng blir med Tor Erik på trugetur. Truger er helt nytt for meg (og flere av oss), men du verden så gøy det var! Vår lille topptur tar bare en times tid, og trugene er lette å gå med, her klarer alle å komme seg både opp og ned uten problemer.

– Dette var en liten overraskelse, veldig god service fra Grønolen å tilby trugetur som egentlig ikke sto i programmet, sier Eva-Lill.

Selv om vi bare er ute i et par timer, er det gøy å oppleve hva det gjør for stemningen i gruppa. Det er sosialt, vi blir litt bedre kjent, og under middagen den kvelden sitter latterkulene løst rundt bordene.

– Det var en veldig hyggelig og fin gjeng som det var lett å bli kjent med, ikke noe problem å reise alene», sier Eva-Lill.

Hun har vært på mange gruppeturer gjennom flere år, så hun vet hva hun snakker om.

Etter yoga og frokost søndag formiddag er det slutt. Det er rart å tenke på at denne gruppa møttes bare for halvannet døgn siden. Så mange opplevelser, både på utsiden og innsiden, jeg er glad for at jeg har fire timer på bussen tilbake til Oslo å fordøye inntrykkene og gå inn for landing før jeg kommer hjem.

Eva-Lill og jeg tar en liten oppsummering på bussen. Vi to som begge var nybegynnere og som reiste opp til Valdres alene.

– Dette ga mersmak. Det var fint at de viste ulike typer yoga, og som nybegynner ble jeg motivert til å gå videre, sier hun.

For ikke å snakke om yogalærerne våre, Johanna og Sunniva.

– De var førsteklasses! Virkelig fra øverste hylle, de utfylte hverandre så bra. De er helt nydelige, sier Eva-Lill.

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Også Grønolen scorer høyt, både på mat, atmosfære og service.

– Jeg drar gjerne tilbake dit, kunne tenke meg å oppleve Grønolen om sommeren også. Og hvis de tilbyr trugeturer, så kommer jeg gjerne tilbake for en vintertur også, mener Eva-Lill.

Jeg er så enig. Og hva er min konklusjon etter å tuslet litt ut av komfortsonen og prøvd noe nytt?

Det er så deilig! Både å ha gjort det, og ha fått en så god introduksjon til den litt forvirrende verdenen av yoga. Visst har jeg godt av det, kanskje særlig å roe ned sinnet litt.

Jeg har allerede sjekket timeplanen på YogaKi.

1. Gjør det. Det går helt fint å være nybegynner, bare du har interessen og et åpent sinn.

2. Du bør ha med egen yogamatte, og gjerne et pledd/sjal. Om du har utstyr som yogaklosser, yogastropper, yogapute, etc, er det fint å ha med. Jeg hadde ikke noe av dette (visste ikke hva det var heller), og jeg fikk låne litt ved behov.

3. Du trenger ikke spesielle klær, jeg hadde bare vanlige treningsklær. Ha på noe som er behagelig og ikke strammer.

4. Om du ikke har noen å reise sammen med, ikke vær redd for å dra alene. Det er sosialt på tur, og instruktørene er superhyggelige og inkluderende.