Slovakias spektakulære fjellheim

Med direktefly til Krakow og en kjøretur over til Slovakia med innlagt lunsj på veien, gikk reisen fram til den lille fjellbyen Vysoké Tatry veldig greit. Og hvilket sted å komme til!

– Det var en idyllisk liten fjellby, og hotellet var virkelig staselig, forteller Jofrid.

Ærverdige Grand Hotel Starý Smokovec skriver sin historie helt tilbake til 1904, og var det første store hotellet i Tatra-fjellene.

Nesten som et slott troner det i den lille byen – med elegante tårn på sidene og fantastiske designdetaljer, som de runde glassdørene som går ut fra lobbyen til terrassen.

Det ble bygget som et luksuriøst kurhotell, og prominente gjester har bodd her, som britenes statsminister Harold Wilson og Fidel Castro. Så her er det historie i veggene, og standarden er fremdeles høy.

– Det var veldig delikat, rent, ryddig og fint, og alle var veldig fornøyde med rommene. Det var flere ærverdige, gamle bygninger rundt på området, og overalt var det velholdt, ja – helt strøkent!

Maten var det også klasse over.

– Vi hadde fast bord i restauranten, med hvit duk og elegant pådekning. Og maten var helt nydelig. Disse dessertene... Kanelsyltede kirsebær med sjokoladekrem den ene dagen, tiramisu den neste, forteller Jofrid.

Kanskje greit å få beveget seg en del på dagtid med en kveldsmeny som dette...

Er du glad i kjøttretter – og poteter som tilbehør – er du kommet til riktig land, ifølge Jofrid. – Jeg har vel ikke spist så mye poteter siden jeg vokste opp på Vigra på Sunnmøre, ler hun.

Og det var nydelige retter, alt fra kylling til hjortekjøtt. Det sto også fisk på menyen i løpet av turen, og potetene var tilberedt på forskjellig vis, så maten var både allsidig og velsmakende.

Mat og overnatting var altså på stell – men hva med selve fjellturene?

– Den første turen startet med kabelbane, som lå kun tre minutter fra hotellet. Derfra var det en fint steinlagt løype oppover, sier Jofrid.

Med to lokale guider i følget, gikk det veldig greit å dele gruppa. De sprekeste fulgte fjellguiden Oleg i front, mens lokalguide Marta gikk sammen med de som ville ta det litt mer med ro.

Vel oppe var det fjellhytte med servering, hvor folk kunne få seg en øl og nyte utsikten, forteller Jofrid.

– Vi møtte også en rev på veien. Den var ikke særlig folkesky – og veldig klar for mat. Et artig møte!

Et fjellhotell som dette ligger jo midt i smørøyet for fjellturer. Kun 10 minutters gåtur fra hotellet ligger togstasjonen, og neste dags tur startet med en halvtimes togtur, til Strbske Pleso, 1355 moh. Derfra gikk det fine, steinlagte stier innover i fjellet.

– Oppe på nesten 2000 meters høyde kan været for snu, men vi var veldig heldige, og gikk først ca. 5 km innover til et fjellvann. En del av gruppa gikk rundt vannet og ned igjen, mens vi andre gikk videre oppover og inn i et goldt fjellområde inne i en dal.

En skikkelig høyfjellsopplevelse dette, hvor man virkelig får kjenne på det ville og uberørte. Men med snøen fremdeles liggende i fjellsidene ned mot vannet, var det ingen som ble fristet til en dukkert denne gangen...

Besøk i isgrotte er også en del av turprogrammet. Dobsinka-grotten er en av de vakreste i Slovkia, og den står også på UNESCOs verdensarvliste. Grotten er en del av et enormt hulesystem, og her har isen ligget i hundetusener av år. Ganske fascinerende!

– En flott opplevelse, med fine farger, sier Jofrid.

Det er lagt opp en løype inne i grotta, som går i en sløyfe. Belysningen gjør at formasjonene av kommer godt fram, det er både trolsk og stemningsfullt. Den tykkeste isen her inne er hele 26,5 meter! Og tanken på den lange tiden isen har ligget her inne er nesten svimlende ...

På en av turens aller mest minnerike opplevelser var værgudene absolutt i godlune. Det var søndag, og værmeldinga var usikker. På programmet sto først en tur med gondol, så videre med skitrekket oppover for å komme skikkelig høyt til fjells.

– Det kunne godt ha vært tåke, men vi tok sjansen – og det er jeg glad for. Vi fikk DEN utsikten da vi kom opp. Med knallblå himmel og fjellene rundt – det gjorde inntrykk. Det er absolutt spektakulært, forteller Jofrid.

Bildet taler vel for seg... 👇

Siste turdag betyr også en liten tur ut av landet, over på polsk side og nasjonalparken Pieniny.

– Vi gikk over elva til polsk side, og derfra opp på en fjelltopp. Det var nydelig og varmt vær, og på toppen kunne vi nyte utsikten over elva vi skulle seile på flåter på etterpå.

Flåtene er laget for å fløte tømmer, og er satt sammen av flere deler – enkelt å ta fra hverandre og sette sammen ved å løfte ett og ett skott.

– Flåteførerne hadde tradisjonelle drakter, og foran var det festet granbar, så vannet ikke skulle sprute opp. Det var lite strøm i elva, og en riktig så idyllisk tur i flott natur, sier Jofrid.

Du kan altså godt bli imponert over de slovakiske fjellene og naturen – selv om du er både nordmann og attpåtil sunnmøring, som Jofrid er.

– Lokalguide Marta hadde fått spørsmålet fra slovakere som undret seg over at folk fra fjellandet Norge ville komme til Slovakia for å oppleve nettopp fjell, siden vi jo har flotte fjell hjemme. Men vi får jo også innblikk i en annen kultur, og på de små togturene våre fikk vi også sett litt av landet, sier Jofrid.

Og slovakerne tok imot gjestene sine med åpne armer og interesse. De er stolte av landet sitt og vil gjerne vise det fram.

En av fordelene med denne turen er også at man bor fast på ett hotell. Da trenger du bare å pakke en liten dagstursekk hver dag, det var flere som syntes var fint.

– Vi beveget oss jo i samme område fra øst til vest, pluss at vi fikk sett to andre nasjonalparker i tillegg til den vi bodde i. Så det var fin variasjon på turene, forsikrer Jofrid.

Og det mange satte ekstra pris på, var den flotte spaavdelingen på hotellet. Her er det både basseng, boblebad og du kan kjøpe spabehandlinger, om du vil.

– Det var deilig å sitte i boblebadet og svømme litt etter vandringen. Det var god restitusjon for beina. I resepsjonen sto det forskjellige kremer du kunne forsyne deg av, med duft av alt fra lavendel til mint. Det tok jeg i et lite beger opp på rommet og satt der med nysmurte bein med lavendelduft. Så jeg hadde ikke gnagsår eller noe som helst på denne turen.

– Om jeg vil tilbake til Tatra-fjellene? Ja, absolutt! Naturen var flott, maten var god, og noen av gjestene var så fornøyde med hvitvinen fra Sør-Slovakia de fikk servert, at de kunne tenke seg å reise tilbake for å smake mer på den, avslutter Jofrid.