Ørkenvandring
Publisert: 14. november 2019
Tett på ørkeneventyret i Marokko
Ørkenvandring i Marokko høres kanskje umiddelbart litt ensformig ut – man ser for seg endeløs trasking i uendelig, goldt terreng i ulidelig varme. Jeg ble med på jomfruturen, og det skulle vise seg å bli et rent eventyr!
Turen startet og sluttet i Marrakech, med det liv og røre det innebærer. Men det meste av tiden tilbragte vi i ørkenområdene sør for Quarzazate, mot grensen til Algerie. Og her kom vi virkelig tett på.
+ 2
Tett på naturen
Fra det øyeblikk jeg vandret opp det første passet mistet jeg mobildekningen. Samtidig sa vi farvel til asfaltert vei for de neste fem dagene. Uten motordur og impulser fra den ytre verden føltes naturen nærmere enn noen gang! Ute i ørkenen fant vi kløfter, steinsletter, oaser med palmer, store tørrlagte elveleier – og ikke minst de store duvende sanddynene.
Og rundt hvert hjørne kunne jeg se ulike planter som har tilpasset seg det harde livet her ute. Guiden vår kjenner naturen godt, og kunne fortelle meg alt jeg ønsket å vite om naturen vi passerte. Når mørket falt på, var det ikke annet enn teltduken som skilte oss fra stjernehimmelen, og kveldene ble fylt av lyden fra knitrende bål, berbersang, vind i buskene og kamelenes grynt.
Her er gjengen som var på tur! 14 escapere og et crew på ni supre ledsagere.
Tett på dromedarene
Vårt følge av dromedarer sørget for at vi kun trengte å bære vår egen dagstursekk. Men disse vakre skapningene var ikke bare transportmidler – de ble fort en del av familien. Majestetiske ruvet de over oss og gled gjennom landskapet.
Hver av dem hadde sin egen personlighet – én var sta, en annen var rolig og medgjørlig, en tredje likte å bli kost i pelsen. Sosiale var de alle sammen, enten de la seg rundt oss når bålet ble tent om kvelden, eller hadde lagt seg inntil teltene våre når vi våknet om morgenen. De satte stor pris på å bli foret med skallet etter våre lunsjappelsiner, og poserte gjerne for et bilde av kamel i solnedgang.
+ 2
Tett på nomadekulturen
Hvordan er livet i ørkenen? Dromedarførerne vi hadde med oss er folk av ørkenen, som selv har bodd som nomader i pakt med naturen. Sammen med guiden kunne de svare på alle mine nysgjerrige spørsmål om livet der ute.
På vandringen gjennom ørkenen kunne vi stadig se nomadenes dyr på vandring eller forlatte leirer – en kopp te hos en mor og hennes to barn ga meg et enda tydeligere innblikk i denne levemåten som er så annerledes vår egen. De lange dagene i ørkenen ga meg også tid til å lære noen ord og utrykk på berberspråket, og jeg fikk slik enda bedre kontakt med både gjengen som vandret med oss, og de vi møtte på vår vei.
Vil du være med til Marokko?
Marokko er et variert land, og eventyrene venter rundt ethvert hjørne. Vil du være med oss til ørkenen? Se under:
