Ørkeneventyr og kosete kameler i Jordan

Hovedstaden Amman med et par millioner innbyggere er stor, summende og travel. Første møte er trafikken inn til byen, og det er en opplevelse i seg selv! Som sjåføren vår sa: "Røde lys er valgfritt!" Det var ganske fascinerende, for de småtuter på hverandre, men det er ikke aggressivt – det er mer som om de snakker med hverandre med hornene. Men Sadi, som var sjåføren vår hele uka, fikk oss trygt fram – og vi var klare for opplevelser.

Selve Amman er kanskje ikke det store trekkplasteret i seg selv, men det er et fint utgangspunkt for utflukter. Byen er bygd på syv høyder, den ene høyden er Citadellet, som også er et arkeologisk utgravingsområde. Herfra er utsikten over byen formidabel!

I ørkenen utenfor Amman ligger flere av de såkalte ørkenslottene. Veien øst for Amman fører gjennom sand- og steinlandskaper, flatt og endeløst. Her ute bygde omayyadene, det første muslimske dynastiet, jaktslott og landsteder. De var egentlig nomader, men utviklet en bykultur i Damaskus – og lengtet nok tilbake til ørkenens vide horisonter.

T. E. Lawrence brukte et av dem til base for sine raid mot ottomanenes stillinger i området og mot jernbanelinjen mot Mekka. Quseir Amra, et av de best bevarte monumentene, står på UNESCOs verdensarvliste. Innvendige vegger og tak er dekket med unike fresker, og to av salene er brolagt med fargerike mosaikker.

Mount Nebo har du nok hørt om, dersom du er litt bevandret i bibelhistorie. Det var her Moses skal ha stått og skuet utover «det lovede land», etter 40 års vandring i ørkenen. Hit opp ville vi, selvsagt. Vi ble kjørt helt opp på denne åsryggen, som ligger omtrent 700 m.o.h. og da vi kom ut av bilen var det en fantastisk utsikt, der du kan se utover Dødehavet, Oljeberget og Jordan-elven. Du føler virkelig historiens sus når du står der og tenker at her sto Moses – på akkurat samme sted – for mange tusen år siden og så det samme landskapet som oss.

Etterpå kjørte vi ned til Jordan-elva, hvor Jesus skal ha møtt døperen Johannes og blitt døpt. Nok en viktig hendelse i bibelhistorien. Nede ved elven kunne vi se over til israelsk side, og der var det full dåp. Det er også flere kirkesamfunn ved elva, den ene kirken på jordansk side er faktisk utsmykket av vår egen Håkon Gullvåg.

Det er nydelig å komme kjørende ned til Dødehavet der det ligger og glitrer i sola, her er du ca. 430 meter under havets overflate, og på jordoverflatens laveste punkt. Å bade i Dødehavet står på manges «bucket list» – også min!

Den berømte leiren fra Dødehavet skal jo være en fest for huden, og hotellet hadde hentet opp leire i store bøtter, så det var bare å smøre seg inn. Og det gjorde vi til gangs!

Så var det flytinga, da. Jeg fløt så det holdt. Men når du ligger det og flyter, prøv å sette beina under deg. Det går ikke! Så jeg lå der og duppet, og klarte ikke å vippe meg opp før jeg fikk padlet meg inn mot land og satt baken nedpå. Det ble litt ståhei og mye latter, men det var i hvert fall ingen fare for drukning!

Fra Dødehavet og opp i fjellene rykker det nok i turføttene for de som er glad i fjellturer. Landskapet i området King's Highway har fantastiske fjellformasjoner, og det er også fra Dana nasjonalpark mange starter når de skal gå Jordan Trail. Oppe på fjellet her kom vi over noe som kanskje kan kalles Starbucks «Jordan-style» – kanskje ikke det største utvalget i kaffe, men med fantastisk utsikt.

Jordanerne er så hyggelige, imøtekommende og gjestfrie at det er en fryd! Stadig blir du invitert på te eller kaffe, de inviterer deg gjerne til å spise med dem, og de vet ikke hva godt de kan gjøre for deg. Nettopp det opplevde vi da vi fikk besøke et veldig spesielt hotell ...

Ja, bildet taler vel for seg! Her sitter mor og datter i «hotelldøra», hotellrommet var rett og slett en liten folkevognboble hvor det var satt inn en dobbeltseng – og toalettet var inne i fjellsiden. Hotellet i Shobak ble drevet at far og sønn, og her fikk vi virkelig oppleve jordansk gjestfrihet på sitt beste.

De hadde en liten butikk inni grottene der, hvor de solgte blant annet vakre, enkle smykker. Det ble selvfølgelig kjøpt inn noen par øredobber.

Vertskapet bød oss på fersk geitemelk siden de nettopp hadde melket geitene, de kom med selvlaget drikkeyoghurt, ost og nybakt brød – for hvert minutt vi satt der kom de med noe nytt vi måtte smake. Og de var stolte over sitt lille hotell, kong Abdullah II hadde sågar vært på besøk, riktignok uten å overnatte. Dette besøket var faktisk et av de absolutte høydepunktene på turen!

Sjåføren vår tok oss med ut en kveld, i Wadi Musa, byen som er inngangsporten til Petra. Sadi hadde snakket om verdens beste kake i flere dager, så etter middag tok han oss med til en av byens bakerier hvor vi spiste nydelig og søt kake med de lokale, og etterpå bar det til kaffebaren, og der var det stemning! Noen danset, noen spilte brettspill, noen røkte vannpipe. Mye musikk og stemninga stod i taket, helt uten alkohol.

De fleste i Jordan er muslimer og nyter ikke alkohol. Som muslim skal du heller ikke selge eller servere alkohol. På 5-stjerners og til dels 4-stjerners hotell har de alkoholservering, men da skjenket av ikke muslimsk personale.

Den gamle steinbyen som ligger i en skråning i fjellet Jebel al-Madhbah ("Alterets fjell") er nok Jordans største attraksjon, og dette hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg har jo sett hundrevis av bilder, men det ER noe helt annet å oppleve det selv.

Petra er berømt for sin fantastiske arkitektur, hogd ut i fjellet, og for sitt system med vannledninger. For å komme inn til Petra går du cirka 800 meter fra besøkssenteret til du kommer til al-Siq-kløften (sjakten).

Det er en 1200 meter lang og smal kløft med som fører deg inn til Petra – og så! Du begynner å skimte det når du nærmer deg åpningen i kløften, og så åpenbarer det seg. Al Khazneh – The Treasury – hugget ut i fjellet, med morgensolen øverst, det er mektig!

The Treasury, eller Skattekammeret på norsk, har fått sitt navn fordi man tidligere trodde det skjulte en skatt. Konstruksjonen er hogd ut i sandsteinsfjellet, er 40 meter høy og har en fasade dekorert med søyler og figurer.

Det er nesten ubegripelig hvordan de kunne skape noe sånt med hjelpemidlene de hadde for tusenvis av år siden.

Det er nok Skattkammeret som er mest kjent, men du har hele dalen innover med blant annet et amfiteater og kongelige gravplasser. Her kan timene fly fort! Så har du selvsagt selgere på rekke og rad, men de var ikke spesielt masete.

Det finnes flere serveringssteder, så man kan ta en pause og bare ta inn opplevelsen av stedet. Det finnes også flere toaletter.

Om Petra innfridde? Åh ja. Det kan være mye stein i Jordan, og Petra var virkelig imponerende stein. Det er vanskelig å si så mye mer. Du må oppleve det selv!

Høydepunktene kom tett i Jordan, og etter Petra kom ørkenen Wadi Rum. Her er det beduinene som styrer butikken, de har enerett på å drive camper og kjøre der inne.

Vi fikk vår egen bil, en Toyota pick up, hvor vi satt komfortabelt på lasteplanet med polstrede seter og god ryggstø. Og for en kongeplassering! Vi hadde full oversikt over fantastiske fjellformasjoner, klipper, sand og beduincamper.

På veien møtte vi en kameloppdretter, og der falt vi pladask for en særdeles selskapssyk liten krabat. En av kamelbabyene var både tillitsfull og nysgjerrig, og han fikk nok av oppmerksomhet fra oss!

Vi hadde dessverre ikke tid til å få med oss en overnatting i ørkenen denne gangen, men vi kjørte forbi teltcampene til beduinene hvor du også kan tilbringe natten. Campene vi bruker til Escapes turer har god standard, teltene er utstyrt som hotellrom og med eget bad.

Det er nok noe helt spesielt å være ute i ørkenen om kvelden. Det skiftende lyset og stemningen som endrer seg. I campene har du også et ildsted hvor du kan sitte ved bålet om kvelden, og så er det selvsagt stjernehimmelen... Neste gang blir det garantert ørkennatt!

Feriens siste dager tilbragte vi i Aqaba ved Rødehavet. Vi var der i februar, deilig temperatur i sola, men fremdeles litt kjølig vanntemperatur. Men vi tenkte at om vi har badet i Dødehavet, skal vi jaggu bade i Rødehavet også!

Stranden var nydelig, og vannet slett ikke verst. Litt sånn sommerfrisk, norsk badetemperatur. Maten var også en opplevelse. Her fikk vi fersk sjømat, digre tigerreker fra grillen, fisk og frisk salat. Og de deilige hummusene de serverer, rødbethummus, kikerthummus – det er bare å glede seg til jordanske matbord.

Det er bare å glede seg til hele Jordan – fargespillet i fjellene, den varierte naturen fra grønt og frodig til gold ørken med gamle ørkenslott. Og Petra – et absolutt høydepunkt. Jordan innfridde så til de grader, jeg anbefaler det på det varmeste!