Pilegrimsvandring – årtusener på veien

Her er et lite utdrag:

– Ååhh, vil så gjerne...
– Har gått fra Pamplona til Santiago de Compostela. Et minne for livet.
– Anbefales til de som vil oppleve noe helt spesielt
– Ei flott vandring. Anbefaler St. Jean Pied de Port til S.de Compostela, samt videre ut til Finsterre
– Har gått pilegrimsvandring både i Norge, England og fra Porto til Santiago. Alle turene har vært flotte. Minner for livet!

Det er kanskje ikke så rart at stadig flere får øynene opp for pilegrimsvandring. Du kommer tett på både natur og lokalsamfunn, rutene passer for de fleste med gode sko og som er i normalt god form, du trenger ikke være fjellgeit for å legge ut på vandring. Og dessuten følger du en lang tradisjon, du går i fotsporene til tusenvis av mennesker som gjennom tidene har vandret i søken etter noe større enn seg selv.

Definisjonen på en pilgrim er en person som foretar en reise av åndelige årsaker. Ordet pilegrim kommer fra det latinske ordet peregrinus, som betyr "fremmed" eller "utenlandsk". Alle de store verdensreligionene har pilegrimssteder, så mennesker har vandret til hellige steder i uminnelige tider.

I kristendommen har det eksistert pilegrimer helt fra de første kristne. Jerusalem og Betlehem var viktige pilegrimsmål, de kristne ville selvsagt komme så nær Jesus som mulig.

I middelalderen vokste dyrkelsen av helgener og relikvier fram, og dermed også nye pilegrimsmål. Ikke alle kunne valfarte helt til Palestina, da ble nærmere pilegrimsmål gode erstatninger. Blant de mest kjente er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakob den eldres grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. Her i Norge er Olav den Helliges grav i Nidarosdomen et viktig pilegrimsmål.

I tidligere tider var en viktig grunn for pilegrimsferden å bli helbredet for sykdommer. Andre dro for å gjøre bot for sine synder. En slik bot kunne være pålagt av en prest eller biskop etter skriftemål, og angrende syndere kunne vandre i årevis til Roma, Nidaros eller Santiago. Noen gikk også pilegrimsferden på vegne av andre som var for syke eller gamle til å gå selv.

Det er kanskje lett å romantisere middelalderens pilegrimsvandringer, men det kan nok ikke sammenlignes med våre dagers vandringer. Mens vi har gode tursko, gnagsårplaster, regntøy, penger til en seng for natta og gode måltider underveis, var det nok for mange av fortidas vandrere heller et blodslit og mye fattigdom med potensielle farer bak neste sving.

Røvere kunne ligge på lur og ta fra dem det lille de hadde, landstrykere og andre av samfunnets utstøtte kunne utnytte dem, tåke kunne lede dem vill på fjellovergangene, flomstore elver kunne være livsfarlige å krysse. Det var ikke alltid det var husly å få, så mange sov nok utendørs i all slags vær eller i enkle herberger. Regn, hagl, snø, stekende sol, såre føtter, sykdommer – vi kan jo bare forstille oss...

Men likevel var det nok en spennende reise for mange – lite bereiste som folk var i forhold til i vår tid. Det var sikkert også et eventyr å få se andre land og møte andre mennesker ute i samme ærend. Vi får tro det ble knyttet en del gode vennskap i dette fellesskapet.

Etter middelalderen avtok pilegrimsferdene, mye på grunn av kriger, epidemier og naturkatastrofer. Men de siste tiårene har de fått sin renessanse. I dag er det nok ikke alle vandrere som har religiøse eller åndelige årsaker til å vandre. En fin vandrerute, naturopplevelser, historisk interesse, nye bekjentskaper, sosialt samvær og kulturopplevelser underveis er gode grunner til å begi seg ut på vandring. Noen bruker turen til å vandre litt inn i seg selv. Eller kanskje er det litt av alt dette som trekker stadig nye mennesker ut på veien?

I vår hektiske, tekniske verden kan pilegrimsvandringen muligens også representere en slags motvekt – en lengsel etter det åndelige og det enkle. Selv om vi har all slags komfort sammenlignet med tidligere tiders vandrere, er det likevel en lang vandring med tid til både ettertanke og fellesskap.

Uansett er det ingen som har noe med årsaken til at du legger ut på pilegrimsvandring å gjøre – bortsett fra deg selv.

Den mest kjente pilegrimsvandring i Europa er den som ender i Santiago de Compostela i Nord-Spania. Dette er imidlertid ikke én rute, men mange ruter – som et nettverk av små bekker fra ulike steder som strømmer sammen til en større elv og ender i den spanske byen i Galicia. Det er nemlig her levningene etter Jakob, en av Jesu disipler, skal ha blitt bragt.

På 1000- og 1100-tallet var Jakobs relikvieskrin i Santiago de Compostela et av de største valfartssteder i kristenheten. Folk begynte vandringen fra der de bodde, og dermed vokste de ulike vandringsrutene frem. Med folkestrømmen vokste det etter hvert frem sykehus, kirker, kloster og byer opp langs ruten.

Den mest kjente ruten er nok den Camino Francés - den franske veien. Den starter i den lille franske landsbyen Saint Jean Pied de Port, rett nord for grensen til Spania. Herfra er det ca 778 km til Santiago de Compostela, og i gjennomsnitt tar det mellom fire til seks uker å gå hele veien.

Om det blir i lengste laget, er det selvsagt mulig å starte vandringen nærmere målet – kanskje vil du bruke to uker, ti dager eller en uke?

Vandrer du langs Camino de Santiago, vil du underveis se skilt med bilde av et kamskjell sammen med gule piler som viser veien videre. Eller kanskje er symbolet med skjellet malt eller støpt på veien langs ruten. Hvorfor er skjellet blitt symbol for pilegrimsvandringen?

Det fins mange legender som kan forklare sammenhengen mellom apostelen Jakob og skjellet, en versjon er at en mann og en hest ble blåst på sjøen da apostelen Jakobs levninger var på vei til Spania. Men både mann og hest ble slynget opp på land igjen, som ved et mirakel, og da var de dekket med kamskjell. Dermed ble skjellet forbundet med Jakob.

Middelalderens pilegrimer bar med seg et kamskjell, gjerne festet til hatten. Stripene på kamskjellet er sagt å skulle symbolisere alle de ulike veiene som fører til Santiago. Men skjellet hadde også en praktisk funksjon. Det veide ikke mye, så det var lett å bære med seg å bruke som til å ha mat eller drikke i på veien. Ganske smart, egentlig!

Det krever en del planlegging å dra på pilegrimsvandring. Etapper, overnattingssteder, bagasjetransport (om du ikke vil bære med deg alt selv). Det kan vi i Escape hjelpe deg med. Ta kontakt med oss og fortell hvilken vandring du vil legge ut på, hvor lang tid du vil bruke og hvor langt du kan tenke deg å gå hver dag, så legger vi opp en passende rute for deg.

(Kilder: katolsk.no, snl.no, santiago-compostela.net, caminoways.com)