Verdens vakreste skitur på vår egen hvite vidde

– Jeg har alltid vært tiltrukket av vidda. Jeg hadde min første ukestur på Finnmarksvidda da jeg var litt over ett år, og det har vært mange turer i oppveksten, sier Liv Engholm.

Hun driver firmaet Turgleder og jobber blant annet som guide på skiekspedisjoner på Finnmarksvidda.

– I voksen alder har jeg også fått gleden av å dele opplevelsen med gjester fra alle verdensdeler, både på ski, med hund og med reinsdyr, sier hun.

I Escape er vi så heldige å ha Liv eller en av hennes dyktige kolleger med som guide på våre skiturer på Finnmarksvidda. Disse turene har vi hatt i noen år nå, og de har vært veldig populære – enkelte år har vi måttet sette opp ekstraavganger for å få plass til alle turlystne. Villmarken kaller, bokstavelig talt!

– Dette er jo noe av den siste villmarken vi har i Europa, og samtidig så tilgjengelig, sier Liv.

Så hvordan er det å gå på ski over Finnmarksvidda – blir det ikke litt monotont i lengden?

– Vi følger skutersporene på denne turen som gjør at vi gjerne treffer både andre skigåere, hundespann og folk som ferdes på skuter. Så har du utsikten over vidda, små og store vann, små åser som bølger seg i landskapet og små bjørketrær som titter opp av snøen. Stopp opp og trekk inn den rene gode lufta, la tankene fly mens du tar steg for steg og sklir fremover på snøen. Kjenn hvor deilig det er å bare være, sier Liv - som jo vet hva hun snakker om.

Og når vi går flere sammen, er jo det også sosialt i seg selv.

– Det kan bli mange gode samtaler når man går ved siden av hverandre over vidda. Kanskje vi også er heldige og møter på noen reinsdyr som er på vinterbeite eller en flokk som er på tur mot sitt sommerbeite og kalvingsområde ved kysten. Ryper, harer og rev kan også være mulig å se og kanskje spor etter jerv eller gaupe, forteller Liv.

Så monotont? Nei, det er det slett ikke.

Landskapet er dessuten flatt og det er lett å gå, så de fleste med normal kondis vil fint kunne klare denne turen. Det er fint med litt erfaring med lange skiturer fra før. Dagsetappene er 25-30 km, så det er jo en god distanse. Men du bærer kun dagstursekk, bagasjen blir fraktet med skuter til fjellstuene hvor vi skal overnatte.

Fjellstuene, ja. De har mye historie innenfor sine solide vegger.

– Jotka, Mollisjok og Ravnastua fjellstuer ble etablert på midten av 1800-tallet av den norske stat for at embetsmenn skulle kunne ha et sted å sove når de var tur mellom bygdene på sine ærend, forteller Liv.

Så her er det mange vandrere og skiløpere som har veltet seg slitne opp i sengene før deg. Fjellstuene eies fortsatt av staten og drives av oppsittere, og det er en jobb som gjerne går i arv.

Jotka Fjellstue er et eksempel på det. I dag er det Steinar og Lisa Kristensen som driver fjellstua, og de har tatt over etter Lisas foreldre som var oppsittere på fjellstua, så dette er faktisk Lisas barndomshjem. I 2003 overtok hun og ektemann Steinar, så dette er hjemmet til deres familie, fast sjekkpunkt for hundespannene under Finnmarksløpet – og ikke minst et hyggelig sted å komme for turfolk, enten det er til fots eller på ski.

Fjellstuene har enkel standard med 4-5 manns rom og utedo. Før middag er det mulighet for en god varm tur i badstua og et eventuelt snøbad for den som vil. Følelsen etterpå et uslåelig!

En helst spesiell opplevelse får vi det siste stedet vi skal overnatte. Da har vi nemlig kommet til Engholm Husky Lodge, som ligger ca. 6 km fra Karasjok. Her møter det oss et herlig hundekor av ca. 50 flotte huskyer, og etter å ha hilst på ivrige firbeinte får vi se hyttene - og det er ganske så originalt!

Det er Liv Engholms far, Sven Engholm, som i hovedsak har laget hyttene. Hvis navnet lyder kjent, er det nok fordi han var med på å starte Finnmarksløpet, og han er fremdeles den som har vunnet løpet flest ganger.

– Mine foreldre hadde en lidenskap for naturen og ville skape et sted hvor gjestene kunne bo før og etter hundesledeturene, forteller Liv om lodgen.

Det startet med at hotellet hadde stengt i lengre periode på vinteren tidlig på 80-tallet, så de måtte skape noe selv for å kunne utvikle vinterturismen og ha et overnattingstilbud til gjestene som kom langveis fra. Det første huset ble sto ferdig i 1986, og så har hyttene kommet en etter en.

– Det er i hovedsak min far Sven som har laget interiøret i hyttene og er multikunstneren. Det er alltid spennende å komme hjem, da jeg alltid oppdager nye ting som han har laget eller ting han har utbedret med nye løsninger. I tillegg til at det er estetisk, skal det også være praktisk. Det er en lidenskap han har, og det private hjemmet er akkurat likedan innredet, sier Liv.

Liv Engholms turer har fått anerkjennelse både i National Geographic og The Rough Guides. Hva er hemmeligheten bak slike suksesser?

– Vi har tatt utgangspunkt i oss selv, vår lidenskap og våre verdier i utvikling av turene. Vi har kanskje turt å tenke litt annerledes og gjøre ting på vår måte og holdt fast på det. Ikke tatt lette løsninger, men holdt fast på det som vi tror på innerst inne, og det har gitt resultater i lengden, tror hun.

Og vi kan vel ikke si annet enn at det må være en suksessoppskrift. Så om du har lyst til å oppleve dette unike stykket uberørt natur, er du hjertelig velkommen med på tur. Nordlyset kan vi være så heldige å få se fram til første uka i april – etter det blir nettene for lyse. Men det gryende vårlyset kan være magisk nok i seg selv.

Blir du med?