Bordeaux vingard Coutet

Mat og vin

Publisert: 28. mars 2019

400 år med vin og historien om en innpåsliten hund

Vi sykler oppover den humpete gårdsveien og stopper på et beskjedent gårdstun. Vi er framme ved vinslottet. Château betyr jo slott på fransk. Men hvor er slottet?

For ordens skyld: ”Vi” er en gruppe ansatte i Escape Travel på studietur i Bordeaux og omegn. Vi er her for å få inspirasjon og kunnskap til å lage enda bedre turer for dere som reiser med oss, og nå skal vi teste ut besøk på vinslott med vinsmaking. Selvsagt. Man er da ikke i Bordeaux uten å smake på vin.

Vindruer

Fra drue til vin. Det skal vi lære litt om nå.

Rødvin skjenkes i glass

Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bordeaux og omegn.

De av oss som er noviser i vindistriktenes verden, hadde kanskje ventet oss et – ja, et slott. Gjerne med tårn på. Men neida.

– Alle som driver med vinproduksjon kaller seg ”château”, om det så foregår i en garasje, forklarer Laila Thortveit fra Rendez-vous Frankrike, som er guide for oss på utflukten.

Château kan altså ikke oversettes direkte til slott på norsk, de fleste chateaux er herregårder eller vanlig hus på landet, forklarer hun.

Historisk sus

Greit nok, slott eller ikke – vi er her for å se hvordan vin blir laget, og for å smake på varene. Vi har syklet gjennom bølgende vinmarker og sett den idylliske franske landsbygda fra sin aller beste side. Etter å ha syklet forbi både slott og garasjer og gårder, er vi altså framme ved Château Coutet som ligger utenfor landsbyen Saint-Émilion, ca 35 km nordøst for Bordeaux.

Ved nærmere ettersyn er dette en både stor og staselig eiendom, med et flott gammelt hus og en ærverdig hage som nærmest ligner en park – hvor ender og gjess skvaldrer og plasker i den lille elven som renner igjennom. Men først og fremst er det en gård som driver med vinproduksjon, og det har de gjort i lang, lang tid…

Det er yngste generasjon som tar imot oss i et hyggelig lokale med pådekket bord og fyr i den digre peisen (det er en litt hustrig dag på tidligvåren vi er på besøk). Matthieu Beaulieu (28) bærer frem de lekreste retter til vingårdslunsjen vår, her er det spekemat og pølser, oster, salater og franske bagetter, selvsagt.

– Jeg er faktisk den 14. generasjonen av Beaulieu-familien som driver vingården, og historien til gården går helt tilbake til 1601, forteller han.

Château Coutet har altså tilhørt familien David Beaulieu i over 400 år! Det er unge Matthieus far, Alain, som er sjefen sammen med sin bror Xavier. Og deres far igjen bor også fremdeles her, så det er faktisk tre generasjoner på gården. Men det er nok naturlig at unge Matthieu, med sine gode engelskkunnskaper, tar imot gjester som ikke snakker fransk.

Erkefranske far

Midt i måltidet går døra opp, og far Alain kommer inn. Han skal bare hente noe, smiler og nikker – og forsvinner igjen. Han er en ”mann i sin beste alder”, som vi voksne damer liker å si, og han ser erkefransk ut.

– Så du hvem han ligner på, sier én av oss i det han forsvinner ut.

– Ja, han skuespilleren. Han… vent, jeg må google…

– Jean Reno!

– Jaaa!! Han er det. Han er så kjekk.

– Så du at det ligna?

– Ja, herregud ...

Vet du ikke hvem Jean Reno er, så kan du google, for ingen rakk å ta bilde av Alain…

Eventuelt ta en titt på denne lenken, her har du hele den mannlige delen av familien foran huset. Alain til venstre.

Vin og verdensarv

Men tilbake til vinen. Det er jo derfor vi er her. Her drives det organisk, altså helt uten kjemiske sprøytemidler. For vinkjennere kan det være interessant å vite at 60 % av druene er merlot, 30 % bouchet, 5 % cabernet sauvignon og for å gjøre det litt ekstra originalt, 5 % pressac (en lokal variant av malbec).

Landsbyen Saint-Emilion og vinområdet rundt står faktisk på Unescos verdensarvliste, og dette er vel verdt å ta vare på. Kommer du hit om våren, kan du få se vingården og markene rundt fulle av tulipaner og påskeliljer mellom de bare vinrankene, og om høsten kan du få smake på fiken, valnøtter, epler, pærer og fersken mens du vandrer rundt langs grønne ranker. Et nydelig sted, intet mindre.

Vi er ute litt for tidlig på året, selv for påskeliljer, men vin får vi smake på.

Matthieu skjenker vin til oss, og det smakes og bifalles. Vi har spist oss mette på godsaker fra det rikholdige lunsjbordet, og vinene vi har fått smaker vidunderlig.

Matthieu Beaulieu, Chateau Coutet

Matthieu forklarer litt om den 400 år gamle historien til vingården. Han tar godt vare på arven, ingen tvil om det.

Den innpåslitne hunden

Du får også kjøpt noen av dem på Vinmonopolet i Norge, og historien bak hvordan det kom i stand er litt morsom. Det er kanskje en noe forenklet versjon vi får servert fra Matthieu, men bakgrunnen for at vi kan kjøpe vinene deres på polet, skal være som følger:

For noen år siden hadde de en gårdshund som var kanskje litt vel nysgjerrig på fremmede (det er ikke hunden vi møtte på vårt besøk, han var bare rolig og kosete og elsker å bli klødd litt). Men uansett – en dag var det et par joggere som løp forbi, og hunden ville hilse på. Det viste seg at joggerne var litt engstelig for hunder, så de oppfattet hunden som skremmende og klaget til eierne på vingården.

I stedet for å bare beklage den innpåslitne oppførselen til bikkja, gikk Beaulieu-familien grundig til verks. For å vise at de var skikkelig lei seg, sendte de joggerne noen vinflasker som unnskyldning. De visste ikke da at joggerne faktisk var ansatte fra Vinmonopolet i Norge…

Og for å gjøre en historie som sikkert er litt lenger enn dette ganske kort, så er dette visstnok grunnen – eller i hvert fall den utløsende faktoren – til at du kan få kjøpt viner fra Château Coutet i Norge.

Men den aller beste vinen vi fikk smake får du ikke på polet, så da er det kanskje like greit å komme hit og smake den selv?