Kaffe med stil i 300 år

Hvorfor er kafébesøk blitt en så stor del av livet nettopp i Wien? La oss ta en tur tilbake til 1600-tallet, da det hele startet. Wienerne var faktisk ikke først ute. Det skal ha vært kaffehus i Mekka allerede på 1200-tallet, og både Venezia og England kunne skilte med kaffeservering på midten av 1600-tallet. Først i 1683 startet kaffe-eventyret i Wien, men om ikke wienerne var først, kan vi jammen si at de ble best!

Nøyaktig hva som er sannheten når det gjelder opprinnelsen, er nok forsvunnet i historiens mørke. En mye brukt versjon er at noen sekker med kaffebønner ble igjen etter at tyrkerne trakk seg tilbake fra et beleiringsforsøk i 1683, og en krigshelt fikk sekkene i belønning og begynte med kaffeservering.

Men det skal ha vært en armener ved navn Deodato som åpnet den første kafeen i 1685. Og selv om wienerne kanskje rynket på nesen av den bitre, svarte drikken, fikk pipa en annen lyd da de fikk den servert med melk og sukker. Kaffen fikk sitt gjennombrudd!

Å gå på kafé i Wien på 1700-tallet var nok ikke så forskjellig fra i dag. Her fikk du servert kaffen din med det berømte vannglasset til, og herrene (damer gikk ikke på kafé den gangen, så det er jo en vesentlig forskjell!) kunne hygge seg med et slag biljard eller kortspill. Men med sistnevnte måtte man riktignok være forsiktig, siden kortspill den gang var forbudt, og kaféeieren kunne få en saftig bot!

Så – på 1720-tallet kom det nok et element inn i wiener-kafeen: avisene. Enhver kafé med respekt for seg selv har dagens aviser til utlån. Hvordan det utvikler seg nå som avisene forsvinner mer og mer inn i digitale dingser, gjenstår å se ...

På 1780-tallet kom det igjen en nyvinning, nemlig konsertkafé! Med tanke på den rike musikkulturen i Wien, var slett ingen dum idé, og wienerne strømmet til konsertene og kafélivet. Selveste Mozart skal ha gått på konsertkafé for å kunne betrakte virkningen musikken hans hadde på folk, og også Beethoven skal gjerne ha spilt musikken sin på kafé.

På begynnelsen av 1800-tallet satte en liten mann med stor makt hele kafékulturen i fare. Napoleons handelsblokade av England gjorde at det ble nesten umulig å få tak i kaffe til en rimelig pris, og kafeene gikk helsvarte tider i møte. Å lage kaffe av erstatninger som plommesteiner, fiken, rug, bygg og sikori ble forståelig nok ikke helt det samme ...

Redningen ble at kafeene begynte å servere vin og varmretter i tillegg, og da blokaden ble opphevet i 1813, blomstret wienerkafeene som aldri før.

Utover 1800-tallet ble «wiener-stilen» kjent også ute i Europa. Til verdensutsillingen i 1873 kom besøkende fra hele verden til Wien, og ryktet om de fantastiske kafeene spredte seg. I Praha, Zagreb, Verona, Trieste og Venezia poppet det opp etablissementer med wiener-kafeene som inspirasjon, og romslige lokaler med røde fløyelsmøbler og lysekroner var typisk.

Nå begynte også damene å dukke opp på kafeene. Hittil hadde den slags vært forbeholdt menn, og damene holdt seg heller hjemme i stuene sine enn å befinne seg i røykfylte lokaler med kortspill og politiske diskusjoner. Men tidene var i forandring, og som en parallell kan vi også se samme utvikling her hjemme, da Oda Lasson (senere Oda Krohg) og søsteren Alexandra i 1884 viste seg på Grand Café for første gang, og dermed brøt en barriere for hva som sømmet seg for dannede kvinner.

Fra 1890 og utover begynte en gruppe unge forfattere - «Jung Wien» - å møtes på kafé, og det ble starten på en ny trend. Forfattere, kunstnere og andre intellektuelle fant sine favorittkafeer og diskuterte litteratur og kunst. Og akkurat som i dag, så var det stadig nye steder som ble de populære møtepunktene.

Mange ærverdige, gamle wienerkafeer påberoper seg å ha vært stamkafeen til berømtheter. Café Landtmann skal ha vært favoritten til Sigmund Freud og Gustav Mahler. På Café Central skal Leo Trotzky ha foretrukket å drikke sin kaffe, og på Café Museum skal Gustav Klimt ha vært av de faste gjestene. Det er nok berømtheter i historien til å fylle mange kafébord i Wien!

Forfatter og poet Peter Altenberg (1859-1919) skal ha skrevet de fleste av sine verker på kafeer i Wien, og i dag hylles han med en figur av seg selv som sitter ved et bord på sin favorittkafé Café Central.

Hvem skulle trodd at espresso skulle kunne velte de veletablerte kafeene i Wien? Men med de intense kaffedråpenes popularitet på 1950-tallet, ble det faktisk en alvorlig trussel.

Med små kopper man kanskje drakk stående i baren, ble de store kafeene rett og slett umoderne. Bedre ble det ikke utover på 1970-tallet. Mens kafeene i århundrer hadde vært som en ekstra stue hvor man kunne møte venner og kolleger, fikk folk flest nå både mer plass – og TV. Underholdningen foregikk mye mer hjemme, og mange av de store, kjente kafeene måtte gi tapt.

Men med 300-årsjubileet i 1983, skjedde det noe. Flere ble klar over hvilken kulturarv kafeene representerte, og hvor høy kvalitet det faktisk var på kafeene som de hadde brukt 300 år på å perfeksjonere.

I dag er kafeene blant Wiens fremste turistattraksjoner – og med god grunn! Så når du besøker Wien, er det faktisk et must å gå på kafé.

☕ En kaffe, takk? Nei, holder nok ikke. Her er en kjapp oversikt over den vanligste kaffe typene du finner på en wienerkafé:

• Kleiner Schwartzer = en enkel mokka
• Grosser Schwartzer = en dobbel mokka
• Verlängerter Schwarzer = mokka blandet ut med kokende vann
• Kleiner Brauner = liten mokka servert med melk og fløte
• Grosser Brauner = dobbelt mokka med fløte
• Verlängerter Brauner = en mokka blandet ut med kokende vann og en skvett fløte
• (Wiener) Melange = stor mokka blandet med varm melk med et lag melkeskum på toppen
• Franziskaner = en melange med pisket krem i stedet for melkeskum
• Einspänner = mokka i glass med pisket krem og strøsukke
• Kapuziner = dobbelt mokka med pisket krem.

👉 Mokka her er altså den svarte, sterke basisen de komponerer de ulike drikkene på.

Det er altfor mange til å nevne alle de gode, tradisjonelle kafeene, men her er en liten startliste:

☕ Café Central, Herrengasse/Strauchstrasse, 1010 Wien. Åpnet i 1876, ble et kjent samlingssted for forfattere og kunstnere. Pianomusikk og godt utvalg av kaker.

☕ Demel, Kohlmarkt 14, 1010 Wien. Imponerende kakeutvalg, som også skal ha vært keiserinne Elisabeths favoritt.

☕ Café Hawelka, Dorotheergasse 6, 1010 Wien. Legendarisk kunstnerkafé med navn som Henry Miller, Andy Warhol og Grace Kelly i gjesteboka.

☕ Café Museum, Operngasse 7, 1010 Wien. Rundt bordene her har det vært kort mellom celebritetene, malerne Gustav Klimt, Egon Shiele og Oskar Kokoschka var stamgjester, det var også arkitektene Otto Wagner og Adolf Loos.

☕ Café Sperl, Gumpendorfer Strasse 11, 1060 Wien. Åpnet i 1880, og med nærmes uforandret interiør får du den typiske wiener-kafeen slik den ble verdensberømt rundt århundreskiftet.

Kilder: wiener-kaffehaus.at, østerrikespesialisten.no,wien.info