Landskap fra Helgeland i solnedgang

Nordlige Helgeland

Publisert: 1. november 2021

Støtt Brygge – Helgelands eget Saltkråkan

- På dag to eller tre, når du har kommet inn i «skjærgårdstempoet», og du går opp på den lille høyden på øya og setter deg ned for å se på midnattssola ... Det er unikt. Det er Støtt.

Det er min kollega Carl som snakker. Han har tilbragt mye av sommeren i dette lille paradiset i nordlige Helgeland. Nå sitter han på et møterom på kontoret vårt i Oslo en dag i oktober og maler bilder som får det til å rykke til i sommerlengselen.

Ehh... Støtt Brygge, sa du?

Det begynte egentlig i fjor. Koronaåret var ikke akkurat bra for business i reisebransjen (for å si det mildt), og slett ikke for oss som stort sett hadde turer ut av landet. Da gjaldt det å finne fine reisemål i Norge i stedet - og det gjorde vi! Mine dyktige kolleger hev seg rundt og laget den ene fristende Norges-turen etter den andre. Jeg jobber i markedsavdelingen og får fornøyelsen av å skrive fine tekster om reisemålene.

Men Støtt Brygge hadde jeg ikke hørt om. Det sa jeg ikke sånn med én gang, i tilfelle dette er et sted "alle" kjenner til, men som jeg ikke hadde fått med meg. Man vil jo ikke virke dum, heller. Skal helst være litt verdensvant i denne bransjen. "Støtt Brygge, ja", nikket jeg, og gikk og googlet i stillhet.

Gruppe går på stranden

Hvem trenger Hawaii når du har Helgeland? Ok, litt temperaturforskjell, men like spektakulære strender! Andres Duran

Tørrfisksuppa som slår det meste

Det ble turer til Støtt, ja - og med stor suksess. Gjestene var begeistret, reiselederne var begeistret, klart vi skal ha flere turer til Støtt! Og siden jeg ikke kom meg til Støtt i sommer, går jeg for det nest beste: Å snakke med de som har vært der. Jeg blir jo litt nysgjerrig på dette lille paradiset, og det viser seg at jeg er langt fra den eneste som ikke har hørt om Støtt før.

Her er Carls levende bilder fra i sommer.

Jeg begynner med reiseleder Wenche Samuelsen. Hun er fra Bodø, og kjenner selvsagt til Støtt Brygge, som bare ligger en drøy time med hurtigbåt fra Bodø.

– Det er jo et gammelt fiskevær, og det var en naturlig havn å stoppe i for fiskere på vei til og fra Lofoten i gamle dager. I Gammelbutikken har de laget et museum om fiskeværets historie, her kan du se bøker med opptegnelser om hvem som har vært det, og omtrent hva de spiste og drakk.

Og apropos spiste og drakk. Wenche blir nesten henført når hun snakker om maten.

– Kokken har lagt sin sjel i å lage maten fra bunn etter tradisjonene, så setter han sin egen spiss på det. Her får du alt mulig kortreist fra havet, du kan få hvalbiff, skalldyr, torsk og kveite, bacalao og boknafisk - og signaturretten er tørrfisksuppe.

– Tørrfisksuppe? Det hadde jeg vel neppe plukket ut fra en à la carte-meny, innvender jeg med et aldri så liten neserynk.

– Nei, det høres kanskje ikke så godt ut, men den suppa er helt vidunderlig, frister Wenche.

– En av dagene var vi på fiskeværsvandring og gjorde strandhugg i fjæra, og da kom Eva fra Støtt Brygge kjørende i båt med fiskesuppe til oss som vi spiste der i fjæra. Helt utrolig.

kvinne smilende i restaurant

Eva Ann Andersen forlot urbant liv på Østlandet, reiste tilbake til barndomsøya og ga nytt liv til Støtt Brygge.

Bærebjelken på Støtt

Eva, ja. Nå er det på høy tid å introdusere Eva i historien, for du kan ikke fortelle mye om dagens Støtt uten å komme inn på Eva. Eva Ann Andersen er oppvokst på Støtt, og hun er fjerde generasjon på øya. Men hun har ikke bodd der i hele sitt liv, i 2011 forlot hun lederjobb og urbant liv i Bærum, tok med seg sine tre barn og dro hjem til Helgelandskysten for å gi nytt liv til barndomsøya. Som en "Himmelblå"-historie fra virkeligheten, for de av oss som husker tv-serien. Det har vært 10 år med beinhard jobbing, og gradvis har det Støtt vi får oppleve vokst fram.

Det er blitt restaurant første etasje i Gammelbutikken, og museum i andre etasje og rom for overnatting i stabburet, rorbua og bakeriet. Her er det moderne komfort, men i historisk innpakning.

«Det er litt samme sommerfølelsen som du får på Saltkråkan.»

Carl Filip Olsson, Escape-kollega og svenske

Kollega Carl Filip Olsson kom til Støtt for første gang i sommer, og det var mektig:

– Støtt ligger ytterst i fjordlandskapet, så du er omringet av bare fjelltopper og hav. Det er litt samme sommerfølelsen som du får på Saltkråkan. Du kommer til en liten plass med en liten vei - nei, ikke en vei en gang, mer som en sti. Så blir du møtt på kaia av det som ER øya, og det er Eva og hennes familie som har bodd der i generasjoner.

Hjerte for service

Når du sjekker inn på rommet ditt, er det gjerne Eva som hjelper deg, og kanskje vil du også handle litt i den lille dagligvarebutikken – da er et ofte Eva som står der også. Eller broren Svenn, som også kan ta deg med på en lokalhistorisk vandring på øya og vise deg bunkersene og fortelle levende om krigshistorien.

– Når du kommer hit, handler det om at du og reisefølget skal få oppleve denne øya. Du blir møtt med et stort smil, og Eva har et hjerte for service og opplevelser. Eva er Støtt. Du bør møte henne. Hun er annerledes, hun er helt rå, sier Carl.

Og jeg merker at nysgjerrigheten har steget flere hakk.

Sykle, padle, leve

Hva gjør man så i et idyllisk sommerparadis? Jo, man senker skuldrene.

– Hele poenget med å komme dit er å skru ned tempoet, sier Carl.

Men selvsagt er det ting å gjøre her – omringet som du er av denne fantastiske naturen.

– Du kan låne sykler av Eva, og sykle rundt på øya. Dessuten er det helt magiske forhold for å padle kajakk, du padler jo rundt i et øyparadis. Noen ganger kan du også se hele toppen av Svartisen og bare sitte der og padle i strålende sol – det blir ikke bedre. Vannet kan være kaldt, men det er fantastiske farger og du har de idylliske strendene og småøyene. Har du flaks når du padler, kan du også se havørn, sier Carl og viser meg bilder.

Han overdriver ikke, for å si det sånn.

«Noen ganger kan du også se hele toppen av Svartisen og bare sitte der og padle i strålende sol – det blir ikke bedre.»

Fjellturer, fisketurer, skjærgårdssightseeing, fiskeværsvandring med historiefortelling, det mangler egentlig ikke på ting å gjøre. Og kanskje har du hørt om Myken, den lille øya i havgapet hvor ildsjeler har fått til både restaurant, eksotisk overnatting i det gamle skolehuset, eget whisky-destilleri og til og med bygget en egen katedral hvor de edle dråper skal lagres? Det er både værhardt, forblåst og eksotisk - og et levende bevis på at det går an å drive business så langt ut i havgapet som det er mulig å komme. Fra Støtt Brygge er Myken bare en RIB-tur unna.

Men likevel, ifølge Carl er kanskje det aller beste med Støtt er at du bare kan slappe av - "chill the f... down", som han (med litt mer ungdommelig vokabular enn meg) sier.

En digital titt i fuglereiret

Reiser du til Støtt neste år, kan du også få med deg det nyeste prosjektet på Støtt - direkteoverføring fra fuglereiret!

Tidlig i sesongen vil det bli montert kamera i flere fuglereir, så kan gjestene følge med på eggene fra de legges til de klekkes og ungene forlater reiret.

Dette er ikke bare for de som er spesielt interessert i fugler, men et tiltak for å få folk til å forstå at vårt nærvær på øyene er sårbart og at det skal utrolig lite til for at fuglen forlater reiret.

Da kan gjestene heller følge med «live» fra Gammelbutikken og holde avstand når de er ute og vandrer eller padler.

Middag i gyllent lys

Det gode livet på øya henger selvsagt sammen med maten, som vi har vært inne på før. Men det er ikke bare maten i seg selv, det er selve matopplevelsen.

Når du går inn døra til restauranten for første gang, og den knirker litt og du ser hvordan det ser ut der inne, da er det som å komme inn i en annen tid. Om kvelden skinner sola inn gjennom vinduene så det blir helt gyllent i lokalet, du har havet utenfor det ene vinduet og fjellene utenfor det andre, og rundt deg er alle de gamle tingene fra fortidens båtliv. Alt er gjennomtenkt og kortreist, og det er maten sammen med opplevelsen, servicen og vinen som gjør det.

Han vet å sette ord på det, Carl.

gammel bokhylle

Andre etasje over restauranten er innredet som museum. Andres Duran

vintage verktøy på bordet

Utrolig mange detaljer fra svunne tider. Her er det bare å ta seg tid. Andres Duran

Regn, vind og nordlys

Men skinner sola alltid på Støtt? Nei, den gjør jo ikke det. Vi snakker tross alt om en øy i havgapet i Nord-Norge.

– Det vil jo være dager hvor det blåser og regner. Men da går du inn i den gamle fiskebua som er restauranten, så går du opp i andre etasje hvor du lytter til været og at det knirker i veggene. Kanskje leser du en bok, eller du får Eva til å fortelle historien til stedet. Det er ferie det også! Så ikke vær redd for å få dårlig vær, det er en del av Nord-Norge. Det er bare å omfavne det, sier Carl.

Dessuten bør du være forberedt på å bli overrasket. Det ble også nordlendingen Wenche da hun var på Støtt:

– Vi var der i august, og plutselig ser jeg at det er et flammende nordlys! Det er veldig uvanlig så tidlig på året. Da løp jeg rundt og banket på dører og varslet: «Dere må stå opp og komme ut, det er nordlys!» «Næh, nordlys - nå?!» «Ja, nordlys!» Så fikk vi en fantastisk nordlysopplevelse i august, helt uventet. Sånn er det der oppe.

Tilbake til Støtt

Støtt er et sted du kommer tilbake til. Det har vært en naturlig havn å stoppe i i mange århundrer - og det er det ennå. Hit kommer folk for å finne roen, for å hilse på.

Carl vil også tilbake.

– I koronaåret skulle vi jo oppleve Norge, og Støtt er liksom svaret på det. Hvis du kommer hit, så oppdager du virkelig en ny plass i Norge. Alle har hørt om Helgelandskysten og Lofoten, men du har ikke opplevd det før du har vært på et slikt sted som har all denne historien og den naturen og de menneskene og det været. Så ja, Støtt vil jeg tilbake til.

Jeg tror jeg må be Eva holde av et rom til meg også til sommeren. Dette lille stykket Norge høres bare for bra ut til at jeg skal nøye meg bare med ord og bilder. Dette krever handling. Jeg kommer!

Historien til Støtt i kortversjon

  • Støtt er omtalt skriftlig i erkebisp Engelbrektsons jordebok fra 1530, så her har det bodd folk i mange hundre år.
  • På slutten av 1700-tallet fikk stedet status som handelssted
  • Støtt er kjent for sin plassering langs leia hvor fiskerne lå på vent før de skulle til Lofoten
  • Familien Sørensen overtok stedet i 1897, og Eva Ann Andersen som driver stedet i dag er 4. generasjon
  • Hun flyttet hit med barna sine i 2011, da var besto Støtt av et ulønnsomt fiskemottak og en aldrende og synkende befolkning
  • Handelsstedet ble erklært bevaringsverdig, og de siste 10 årene har Eva og familien hennes lagt ned en uvurderlig innsats i å restaurere det gamle handelsstedet.

(Kilde: stott.no)