Getty Images 1192927508

Byer langs Donau

Publisert: 23. januar 2020

Bratislava - en by etter min smak

Jeg har i flere år vært en lykkelig reisende på Donau. Når båten «min» legger til kai i Bratislava, kommer jeg til en by etter min smak. Malerisk og intim, rik på kultur og med en historie som går mer enn tusen år tilbake.

I min barndom var Bratislava bare en radiostasjon. Vår Radionette ga fra seg et bredt spekter av skurrelyder. Noen kom fra Bratislava. «Byen ligger bak Jernteppet», forklarte faren min. Jeg forsto ikke hva dette jernteppet var, men forestilte meg et finmasket teppe av jerntråd som delte Europa i to. Det var jo ikke så langt fra sannheten.

Getty Images 612479002

Noen deler av gamlebyen er som å bli satt flere hundre år tilbake i tid.

Getty Images 171377718

Også kumlokkene i Bratislava har slottsmotiv.

Nå er det forhatte teppet borte, og Bratislava er åpen for alle. Byen ligger noen timers båtreise fra Wien. Kanskje du bare har en dag til rådighet. Så hvordan fylle den med mening? Her er mine tips:

Slottet på høyden

Du går morgenfrisk i land, trekker pusten og løfter blikket. Med ett vil du feste det på Bratislava slott, en hvitkalket kjempe på byens viktigste høyde. Dit vil du. Ankommer du med en av Escapes båter, kjøres du til topps med et «leketog». Underveis vil guiden vår fortelle om byen. Er du passe sprek, kan du gå opp på ti til femten minutter.

I Stare Mesto, gamlebyen, er gatene ennå stille. Mange butikker åpner ikke før klokken ti. Dermed kan du vie deg fullt og helt til skjønnheten som omgir deg. Flere av de staselige bygningene er fra 1700-tallet. Kommunistregimet lot dem forfalle, men de siste tiårene har kunstnere og håndverkere gjenskapt den stolte fortiden.

Resultatet er ganske enkelt vakkert.

Getty Images 945446498

Morgenstille gater gjør at du legger ekstra godt merke til de vakre bygningene.

Mannen som alle elsker

På Bratislava-høyden ruver det det gamle slottet side om side med den langt nyere nasjonalforsamlingen. ”Her leker politikerne”, sier guiden vår etter at vi har forlatt leketoget. Hun kvier seg ikke for å snakke nedsettende om dem. ”De er noen kjeltringer alle sammen.” Men politikeren som har fått en byste på plassen foran bygningen, får passere.

”Vi elsker ham!” sier hun og hever stemmen.

I steinen står det skrevet: ”Alexander Dubček 1921–1992”.

Slovakene er stolte av ham. I 1968 ga han støtet til Praha-våren. Som leder av det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet tok han til orde for en sosialisme med et «menneskelig ansikt». Det ble i meste laget for de sovjetiske lederne. Alle Warszawapakt-landene minus DDR, Romania og Albania deltok i invasjonen som fulgte, og våren ble avløst av vinter.

Men som Dubček skal ha sagt: «Du kan rykke opp blomster med roten, men du kan ikke hindre våren i å komme.»

Dubček ble avsatt som leder av kommunistpartiet i april 1969 og erstattet med den Moskva-tro Gustáv Husák. De neste årene arbeidet han i den slovakiske skogforvaltningen. Utenlandske journalister som forsøkte å spore ham opp, ble møtt av en mur av uvilje. Han var for travel i sin nye stilling, ble de fortalt. Dessuten ønsket han ikke å snakke med noen.

Den etterlengtede ”våren” skulle komme i 1989. Berlin-muren falt, og land på land i Øst-Europa frigjorde seg fra Sovjetunionens favntak. I Tsjekkoslovakia ble dissidenten Václav Havel med ett den nye helten. Men massene ropte også på Dubček. Etter å ha levd i skyggenes dal under det forhatte Husák-regimet, ble han omfavnet av Havel og senere valgt til president i nasjonalforsamlingen.

”Om jeg hadde hatt en blomsterbukett …”

Alexander Dubček var slovak. Da tsjekkere og slovakere tidlig på 1990-tallet begynte å drøfte muligheten av å dele Tsjekkoslovakia i to, rynket han på nesen. Han likte det ikke. Men skilsmisseforhandlingene lot seg ikke stanse. Selv om de to folkene hadde mye til felles, ønsket de å gå hver sin vei. Slik oppsto Tsjekkia og Slovakia som selvstendige stater i 1993.

Året før omkom Dubček i en bilulykke. Mange mener at den skjedde under mystiske omstendigheter. Fem dager senere skulle han ha vitnet i en rettssak mot flere KGB-agenter. Ønsket noen å rydde ham av veien?

Ulykken ble gransket av slovakisk politi, som henla saken.

I 2021 er det 100 år siden Dubček ble født. Slovakene forbereder seg på en verdig markering. Han var et barn av sin tid som lenge fremsto som en hard kommunist. Det var jo derfor han klarte å stige til topps i kommunistpartiet. Men han var også en følsom mann som evnet å lytte til andre og fange de nye signalene i tiden.

”Hadde jeg hatt en blomsterbukett, ville jeg lagt den der”, sier guiden vår og peker mot sokkelen som bysten står på.

Bro til kjærlighetens pris

Bratislava-høyden har vært bebodd i godt over tusen år. Romerne, som en gang styrte på disse kanter, anså byen som en del av Romerrikets nordlige forsvarslinje. Borgen og slottet som etter hvert ble reist, ble ødelagt og gjenreist gang på gang.

Det massive slottet som turistene i dag besøker, ble restaurert på 1950-tallet. Med sine fire tårn er det lett synlig fra alle himmelretninger. Men turistene er vel så opptatt av utsikten fra slottshøyden. Under oss puster byen, mens evige Donau glir stille forbi. Europas nest lengste elv har sitt utspring i de tyske fjell. Ved Bratislava har den fullført tredjeparten av sin 2800 kilometer lange reise fra fjellene til Svartehavet.

Fra slottshøyden tar vi leketoget tilbake til gamlebyen, som nå har våknet til liv. Vi begynner vår vandring med å krysse den lille ”Kjærlighetsbroen”. Forelskede par har festet talløse hengelåser til jerngjerdet, symboler på evig kjærlighet. På mange av låsene leser vi navnene til de forelskede. Tradisjonen med kjærlighetsbroer sies å stamme fra Serbia. Vi finner dem i flere små og store byer i det østlige Europa.

Vi fortsetter gjennom den 51 meter høye Mikaelsporten, som opprinnelig ble bygd på 1300-tallet. Dagens utgave er atskillig yngre. I klokketårnet finner vi et museum med byens gamle våpensamling. Herfra nyter vi utsikten over byen. Selv fester jeg blikket på St. Martins katedral, Rådhuset, Det slovakiske nasjonalteateret og ikke minst det 250 år gamle Primatens palass. Palasset tjente lenge som residens for landets president og er kjent for sin imponerende speilsal.

Getty Images 531916156

Mikalesporten med sitt karakterisktiske klokketårn.

Getty Images 531913550

Slottet troner over den hyggelige gamlebyen.

Dagens president utfolder seg i Grassalkovich-palasset, også det en skjønnhet fra 1700-tallet.

”Se”, sier guiden vår og peker på rekkene av edle bygninger. ”Det var ikke billig å restaurere dem, men vi gjorde det allikevel!”

Hun har rett. Ikke bare Slovakia, men også de andre forhenværende ”østblokklandene” har strukket seg langt for å gjenskape sin store arkitektur.

Getty Images 474985605

I St. Martins-katedralen er hele ti konger og én dronning i habsburger-dynastiet blitt kronet gjennom katedralens snart 600 år lange historie.

En by uten fiender

Som reisende med Escape får du litt tid for deg selv i byene langs Donau, også i Bratislava. Selv elsker jeg å rusle gatelangs, utforske trange smug, studere menneskene, stikke innom et antikvariat eller se på en eller flere av gamlebyens kirker.

St. Martins katedral ligger i byens vestlige hjørne, ved foten av Bratislava slott. Det 85 meter høye spiret gjør det lett å finne den. Helligdommen ble innviet i 1452. I århundrenes løp har den vært åsted for store begivenheter, både geistlige og verdslige. Fra 1563 til 1830 var den kroningskirke i Kongedømmet Ungarn, som Slovakia den gang tilhørte.

Ama Lyra Bratislava 1920x1280

Elvecruiseskipene legger til kai rett ved bysentrum, det er bare å rusle ut.

En annen helligdom, Fransiskanerkirken, sto ferdig så tidlig som i 1297. Jeg fant den like tom som vakker, men kvinnen jeg møtte på trappen, sa den ble brukt regelmessig. Blant de nyere nevner jeg Elisabeth-kirken, bedre kjent som Den lille blå kirken på grunn av sitt lyseblå eksteriør. Også i Slovakia har kirken opplevd en renessanse de siste tiårene, og i byens forsteder bygges stadig nye gudshus. Flertallet av slovakene er romersk-katolske kristne.

Bratislava har en halv million innbyggere, gamlebyen bare førti tusen. I flere hundre år ble den omsluttet av en tykk mur. Nå er bare restene tilbake, først og fremst Mikaelsporten og en to hundre meter lang strekning nær St. Martins katedral.

”Greit nok”, sier guiden vår. ”Før i tiden kjempet vi mot alle slags fiender. Romere, tyrkere, habsburgere, russere – you name it. Nå har vi ingen fiender. Så alle er velkommen.”