Reiseleder Terjes tre Douro-tips

Jeg har reist mye i løpet av årene, sett ikoniske landemerker og fantastiske byggverk rundt om i verden. Det skal litt til for å få meg til å måpe, men det var akkurat det som skjedde da jeg trådte inn i Det arabiske rommet i Palácio da Bolsa i Porto.

Palácio da Bolsa, også kjent som Børsbygningen, er et av Portos mest kjente historiske bygg. Opprinnelig bygget på 1800-tallet som et symbol på Portugals økonomiske og kommersielle makt, har det blitt et viktig kulturelt monument som står som en hyllest til både byens og landets handelsarv.

Men det som virkelig gjør dette stedet spesielt er Det arabiske rommet, en overdådig sal som tar pusten fra de fleste.

Da vi skulle besøke de historiske hagene ved Mateus-palasset, like ved Vila Real, visste jeg at vi skulle få se noe spesielt. Men jeg var ikke forberedt på hvor magisk dette stedet skulle være.

Mateus-palasset er kanskje mest kjent for sin praktfulle barokkarkitektur og den ikoniske fasaden som pryder etiketten på den kjente rosévinen. Men det var hagen – en praktfull oase som omkranser palasset – som virkelig tok pusten fra meg.

Hagen er anlagt i tradisjonell fransk stil, og den er kjent som en av de vakreste i Portugal. Nøye planlagte blomsterbed, fontener, statuer og skyggefulle gangstier som alle gir deg følelsen av å vandre i en kongelig park.

Et av høydepunktene i hagen er den berømte tunnelen av sypresser, en lang, grønn korridor som nesten føltes som en portal til en annen tid. Å gå gjennom denne tunnelen var en nesten meditativ opplevelse – rolig, stille, med bare lyden av fugler og vinden som raslet i bladene. Det var som å ha et lite øyeblikk for seg selv, midt i en ellers travel reise.

Hagen ble utformet på 1700-tallet og har siden blitt vedlikeholdt med stor kjærlighet og omsorg. Det er som om hver sti, hver statue og hver hekk har en egen historie å fortelle.

Når du hører ordet «jernbanestasjon», regner du kanskje ikke med bli betatt? Et besøk til São Bento jernbanestasjon i Porto var en del av ekskursjonene på elvecruiset på Douro, og noen var kanskje litt skeptiske. En jernbanestasjon? Virkelig? Men vi skjønte raskt hvorfor denne stasjonen er så spesiell.

Allerede ved inngangen ble jeg møtt av et syn som tok pusten fra meg: mer enn 20.000 fliser – eller «azulejos» som de kalles – dekker veggene i den store stasjonsbygningen. Hver flis forteller en historie. De blå og hvite flisene skildrer alt fra dramatiske slagscener til hverdagsliv og viktige hendelser fra Portugals historie.

Stasjonen ble offisielt åpnet i 1916, og det er tydelig at den har vært et viktig knutepunkt for både reisende og lokalbefolkningen i over 100 år. Den ikoniske flis-utsmykningen ble designet av kunstneren Jorge Colaço og tok over ti år å fullføre.

Selve stasjonsbygningen, som tidligere var et benediktinerkloster, er et arkitektonisk mesterverk. Den kombinerer nyklassisistisk stil med elementer av Belle Époque, og hele stedet har en aura av tidløs eleganse som man sjelden finner på slike steder.

Det som også gjorde besøket spesielt, var den levende atmosfæren. Turister og pendlere om hverandre, alle stoppet opp for å ta inn de imponerende flisene eller knipse noen bilder. Det er et sted hvor historie, kunst og det moderne livet møtes på en helt unik måte.

For meg ble besøket til São Bento en påminnelse om at de største opplevelsene ofte skjuler seg der du minst venter det.