Rundreise i India: Rajasthan – kongers hjemland

9. november: Avreise fra Gardermoen på ettermiddagen med Finnair via Helsinki, med ankomst Delhi neste morgen.

10. november: Vi lander i Delhi på tidlig morgen, og etter innreiseformaliteter blir vi kjørt til vårt hotell for en liten pust før vi går igang med å oppdage byen.

Indias hovedstad kunne fortjene mer enn en dag – den overvelder. Spennvidden er stor, fra det myldrende livet på gaten til de imponerende historiske monumentene og det hypermoderne, med den nyåpnede tunnelbanen som siste skudd. Tre epoker i denne eldgamle byens historie får spesiell oppmerksomhet: Moghulkeisernes by fra femten- og sekstenhundretallet, der den store moskeen med et myldrende basarliv rundt, og Det røde fort er de viktigste monumentene. Vi utforsker med sykkelrickshaw og glir inn i det lokale livet. Og den engelske vise-kongens by fra tidlig nittenhundretall, med paradegater og palasser som var hovedstaden i ”juvelen i kronen” verdig. Og som videreføres i det moderne Indias ekspanderende hovedstad. Det blir en dag full av inntrykk! Og på kvelden er vi hjemme på vårt hotell til en rolig middag og tidlig sengetid.

11. november: Først et stykke indisk motorvei, før vi tar landeveien fatt – og har ikke et kjedelig øyeblikk. Det indiske mylder overvelder oss nordmenn, og det fascinerer. Vi ser hvordan Delhi vokser, men etterhvert tar landsbygda over. Utpå dagen når vi fram til Shekhawati-regionen og den gamle by Mandawa. Dette var en by for handel, en by med kjøpmenn og handelshus. De hadde penger, de holdt seg med malere. Basarens butikker er som et kunstgalleri – og fyrstens malerier i byens palass er blant de eldste fresker i Mandawa, med en utsikt fra terrassen utenfor som kan ta pusten fra oss.

12. november: Formiddagen på landeveien fram til Bikaner, der vi innkvarteres vi på et av palassene til Sir Ganga Singhji, en av de mer spektakulære maharajaene rundt forrige århundreskifte. Byens gamle festning, Junagarh, har mange historier å fortelle – angrepet mange ganger, aldri beseiret. Og når skumringen senker seg, er vårt eget palass ideelt for ettermiddagens te eller en gin og tonic før middag.

13. november: På formiddagen kjører vi til Jaisalmer, med en stopp ved det heller spesielle Rottetempelet i Deshnok underveis, det eneste av slagsen i verden.

Og landet var øde og tomt, som skrevet står. Men ørkenen er fascinerende, her er tomhet og intethet, en monotoni man kan bli betatt av. Jaisalmer er reisen verd. Ut av ørkenens tomme intet stiger byen som en åpenbaring. Et Venezia mellom sanddyner, uten kanaler, men med utrolige rikmannshus med haver, balkonger hugget i sandsten med detaljer i barokk overdådighet. Et overveldende vitnesbyrd om den rikdom som har vært fraktet ad Rajastans karavaneruter – et utrolig syn!

14. November: En rolig dag – ”bykjernen” i Jaisalmer, denne praktfulle Kardemomme by, er så godt som bilfri, så vi gjør mye sightseeing til fots, kikker på rikmannshjem og templer, møter stenhuggere og andre håndverkere. Og mot solnedgang finner vi en fredfull plett der vi kan se byens murer og spir og de kongelige graver i et lys som blir stadig mer varmt gyllent og så svinner hen etterhvert som natten tar over.

15. november: Ørkenen glir langsomt over i mer fruktbare områder. Her er gjetere og dyreflokker, her er fastboende bønder i landsbyer, her er brønner der okser trekker vann, her er jorder og enger og skoglunder. Og så når vi fram til Jodhpur, engang hovedstad for den rajput-klanen som kalte seg rathore, i et rike de kalte Marwar, Dødens land. De kjempet til siste mann om krevet. Byen har en festning som vi vil huske fordi den ligger så høyt og flott. Og vi vil huske den for alle sati-stenene, håndavtrykk hugget i sten til minne om kvinner som fulgte sine avdøde ektemenn på likbålet.

Under festningen ligger en by som også er uforglemmelig – ”alle” hus i Jodhpur er malt i isblått og turkis, det gjør virkelig byen til et syn oppe fra festningen.

Og så er det en snau time ut til den lille byen Chandelao, der vi skal bo i to netter i byens nyrestaurerte ”slott”, utviklet med støtte av det norske firma Basecamp Explorer, med prinsen selv – snarere en greve, hvis forfedre stilte en avdeling hestekarer til maharajaens disposisjon – som vår vert. Enklere enn på hotellene vi ellers bruker, men rent og pent, med virkelig hjemmelaget mat og familiestemning. Middagen serveres ofte under stjernene, i fakkelskjær på slottets tak.

16. november: Vi er prinsens gjester, og han legger opp et program for oss preget av at vi bor midt i en ekte indisk småby. Det gir en nærhet til hverdagsliv og befolkning som få turister opplever. Vi hører til her! Vi drar på landsbybesøk, vi besøker markedet i nærmeste by, og drar med kamel og kjerre for å oppleve en piknik under stjernene i ørkenen.

17. november: Gå ikke glipp av en liten morgentur gjennom landsbyen ved morgengry. Gå ned til vannreservoaret, se fuglelivet våkne, se kvinner komme for å hente vann, så farverike, med messingkrukker på hoften eller på hodet. Se solen stå opp over ørkenen! Etter hvert kjører vi ut av ørkenen og inn i et kupert landskap, med koller og skog. Vi ser jain-templet i Ranakpur, med all dets kjølige marmor og fine relieffer, og fortsetter til vårt hotell, nytt og praktfullt, men bygget av samlere, med elementer fra gamle bygninger.

18. november: Sen frokost og lat formiddag, og så har vi ettermiddagen til å utforske – og nyte – denne praktfulle byen ved bredden av Pichola-sjøen, Udaipur, hovedstad i det gamle Mewar, der herskerne sa at de nedstammet fra solen. De var besjelet av en enorm trang til frihet, og sloss mot moghuler fra nordøst og marathaer fra sørvest, og mot engelskmennene, som til sist beseiret dem med polokamper, tigerjakt og fine titler. Byen ligger som en oase på bredden av den knallblå lille sjøen, der fyrstens Lake Palace flyter som en hvit svane på speiloverflaten – et av de mest romantiske syn i denne verden. Grønnsvær på bredden, ørken og fjell bakenfor – i ett blikk rommer dette stedet all den skjønnhet og forunderlighet som vi opplever på vår vei gjennom Rajasthan.

Maharajaene hadde mange palasser til bruk for private og offisielle begivenheter, og Udaipurs City Palace er et av de vakreste, bygget på en høyde over Pichola-sjøen. Strålende saler med vegger dekket av speilmosaikker og prydet med dører av elfenben, vinduer med forfinede glassmosaikker, marmorbalkonger og en gårdsplass dekorert med farverike påfugler. Man tror ikke det er sant! Byen har vakre haver, fontener og springvann. Og interessante kunsthåndverkere. På ettermiddagen reiser vi ut på sjøen i båt, og ser byen heve seg over ørkenlandskapet mens solnedgangen legger sitt gylne skjær over kupler og spir.

19. november: Hotellet innbyr igjen til langsom frokost, før vi på sen formiddag kjører til Sardargarh, Vi når fram til lunsj og en ettermiddagsvandring i byen, der hotellet vårt er stedets store severdighet. Sardargarh-festningen ble innviet i 1743, som en fremskutt posisjon for kongen av Udaipur. Et imponerende kompleks, og et utmerket sted å tilbringe en fin kveld og en natt fylt av drømmer.

20. november: Blant de ting engelskmennene etterlot seg i India, er et fantastisk system av jernbaner – landet har idag 63.140 km jernbanelinjer og 1,6 millioner jernbaneansatte. Klart vi skal kjøre tog! Ikke et av de store togene, men et hyggelig lite smalsporet et. Det fører oss til små, ukjente landsbyer og gjennom vakre åslandskaper. Farverikt folkeliv og horder av apekatter.

Fra stasjonen er det en kort kjøreetappe der vår buss klatrer opp en dramatisk fjellvei til landsbyen Aodhi. Her strekker vi på bena – strekker godt ut, og vandrer opp til Kumbhalgarh-festningen, bygget av Rana Kumbha på 1400-tallet. Ringmurene er 36 km lange, og brede nok til å ta åtte hester jamsides. Festningen sto seg gjennom mange slag, men måtte til sist gi seg – på grunn av vannmangel. I hjertet av festningen ligger Badal Mahal – Skyenes palass, og vi har en fantastisk utsikt over Aravalifjellene.

21. november: På formiddagen kjører vi til Pushkar, gjennom hele året et viktig pilegrimssted for hinduer. På bredden av den lille sjøen ligger verdens eneste tempel viet guden Brahma. Ved fullmåne i november er det tempelfest, en utrolig trengsel. Og samtidig er det kamelmarked, fesjå og martnan. Her er mange kameler, utrolig mange! Her er mange rajputter i flagrende gevanter og turbaner, de utroligste historier fortelles rundt leirbålene. Og over virvaret henger en full og stor måne, og kaster et trolsk skjær over landskapet.

22. november: Hele dagen til å oppleve pilegrimslivet og kamelmarkedet, og kanskje en tur ut i sanddynene for å lytte til ørkenens fred og stillhet.

23. november: En siste morgen sammen med kameler og kamelfolk, vanskelig å bryte opp fra dette stille mylder av folk og dyr og rotfestede tradisjoner. Ved lunsjtid når vi fram til vårt hotell, Samode Palace, der vi skal bo i to netter. Hotellet ligger litt utenfor byen, virkelig en turistattraksjon i seg selv. Samode Palace var hjemmet til en familie av ”landadel” under Jaipur i generasjoner, og er omdannet til hotell for få år siden. Vi vil ikke ønske å reise derfra…

24. november: Mens de fleste kongene i Rajasthan utmerket seg i sin motstand mot de muslimske moghul-herskerne i Delhi og Agra, gikk maharajaen av Jaipur i deres tjeneste og var Akbars ledende general. Sånt lønner seg! Det legendariske Vindenes palass er fort sett, det er bare en tom fasade, men flott i morgenlys. Så fortsetter dagen med å se fyrstens strålende slott Amber, fint oppe i sandstensåsene nord for byen, der det voktet veien mot Delhi og Nord-India. Maharajaenes ”bypalass” er ikke mindre imponerende. Se blant annet vannkarene som maharajaen brakte vann i da han reiste til England for hundre år siden, vann fra Ganges til et halvt års forbruk! Lunsj i den siste maharajas residenspalass, Rambagh. Han ble kalt Bubbles, og bodde og levde i stil med sitt sprudlende navn.

25. november: Vi kjører ut av landskaper med åser og koller og kommer til flatere lende. Farvel til kamelenes land! Vi ser Chand Baori, en imponerende sisterne for å sikre vann for folk i et tørt landskap. På ettermiddagen skal vi se Fatehpur Sikri, den store keiser Akbars forsøk på å bygge en ny hovedstad. Den ble knapt nok tatt i bruk, men er en utrolig kulisse for et hoffliv preget av en blanding av hinduisme, islam og kristendom. Og så er vi fremme i Agra!

26. november: Vi har hele dagen til disposisjon for å oppleve byen og monumentene over moghulkeisernes styrke og skaperkraft. De store keiserne hadde sin hovedstad her, og de etterlot seg så mye, festninger, mausoleer Og så, naturligvis, det fineste monument av dem alle, Taj Mahal, ”palassets krone”, bygget av Akbars sønnesønn, Shahjahan, som gravkammer for sin kone da hun døde i barselseng etter sin fjortende fødsel. Utallige dikt og lovprisninger er skrevet om Taj Mahal – og det er et uforglemmelig mesterverk. Aller finest, kanskje, ved soloppgang, når disen viker for solvarmen, og lyset stadig blir sterkere og farger den hvite marmoren i stadig skiftende nyanser av rødt.

27. november: Ganske snart forvandles det myldrende landeveislivet til den moderne tids motorveier. Vi opplever kontrastenes India, og forstår at dette landet er på full fart inn i en ny tid. I Delhi blir det om ønskelig litt tid til å se steder vi ikke nådde ved første besøk, og en rolig kveld på hotellet.