Kaptein på elvecruiseskip ser i kikkert

Møt de som jobber på elvecruiseskipet

Publisert: 13. mai 2022

Cruisekontrollørene

På cruise møter du en verden i miniatyr. Én ting er alle gjestene, men hva med alle de som jobber om bord?

Vi har snakket med noen av dem som jobber på elvecruise-skipet Vivienne på Donau. De sørger for at gjestene får en uforglemmelig reise – og har full kontroll.

Kvinne bak bar holder opp drink.

Barsjef Martina vil gjerne lage den perfekte drinken akkurat til deg. Bare spør henne når du kommer om bord!

Marina (30) fra Kroatia, barsjef

– Jeg elsker å lage cocktails, og min signaturdrink er Negroni. Jeg tilsetter Pelinkovac som er en kroatisk, bitter urtelikør fra 1860-tallet. Mange drikker den bar med en isbit og en skive sitron, men jeg ville fornye den tradisjonelle Negroni-oppskriften litt. Jeg er fra Kroatia, og jeg synes det er gøy å representere landet mitt med en Negroni som har en blanding av det bitre og det sure i seg. Jeg kaller drinken Anti Kovats, og jeg laget den første gang da jeg jobbet i baren på Praha Hilton. Den ble raskt en toppselger.

Jeg synes det er gøy å lage noe nytt og eksperimentere med smaker, og jeg jobber hele tiden med å perfeksjonere drinkene mine. Folk ønsker jo alltid å prøve noe nytt! De kommer ofte til baren og spør om jeg kan lage noe godt til dem. Da stiller jeg dem gjerne noen spørsmål om hva slags smaker og drinker de liker fra før, og så lager jeg en drink deretter. Det er gøy å vise kreativitet og finne den perfekte drinken til hver enkelt gjest. Når kunden smaker på drinken, kommer det gjerne en historie som «Åh, dette minner meg om den gangen jeg var på en fantastisk ferie i Spania». Da skjønner jeg at jeg har truffet blink.

«Å jobbe ombord på et skip som dette er en livsmulighet man bare må ta.»

Jeg har vært i denne bransjen i sju år, og jeg har jobbet ved ulike fem stjerners hoteller før jeg begynte på Vivienne. Det er utrolig gøy og lærerikt å jobbe med dyktige folk. Å jobbe ombord på et skip som dette er en livsmulighet man bare ta. Det er en perfekt mulighet til for meg til å reise, bli kjent med nye mennesker og jobbe med det jeg elsker. Å jobbe med mennesker er et gode, og crewet er fantastisk. Vi er tett på hverandre og vi skaper minner sammen hver dag. Det er gode minner som jeg samler i hjertet mitt.

En dag, når jeg skal stifte familie, slutter jeg nok å jobbe på båt. Da vil jeg gjerne utdanne andre mennesker, og videreføre min erfaring og min lidenskap for drinker og menneskemøter.

Portrett av kvinne foran resepsjonsdesk.

Elena fra Ukraina trives bedre med å jobbe på et elvecruiseskip enn på de store cruiseskipene.

Elena (40) fra Ukraina, hotellsjef

– Jeg begynte å jobbe som resepsjonist på et av de store cruiseskipene, men jeg må si at jeg liker meg bedre på litt mindre skip som dette. De store skipene er digre maskinerier, og gjestene er også forskjellige fra de som drar på elvecruise. Da jeg jobbet på et stort cruiseskip, hadde jeg for eksempel kunder som klaget over at de ikke fikk servert maten på lugaren, og som ble værende ombord da vi ankom byer som for eksempel Barcelona. Barcelona! Hallo? Man kan jo ikke sitte igjen på skipet når man er i en av verdens vakreste byer! På elvecruise er det noe helt annet. Det er mer intimt, og gjestene er imøtekommende, fornøyde og interessert – og de forlater skipet når vi ankommer nye steder.

Jeg studerte språk ved universitetet, og jeg har alltid vært nysgjerrig på å reise og praktisere de språkene jeg kan. Jeg har fått reise over hele verden – fra Asia og Alaska til små spanske øyer og den franske riviera. Jeg ble forelsket i livsstilen. Ja, og så ble jeg forelsket i mannen min. Vi møtte hverandre på jobb. Han var elektriker og jeg var resepsjonist.

I dag bor vi sammen i en leilighet i Varna i Bulgaria. Vi har ingen barn, men vi har to katter. Jeg er borte i flere måneder av gangen, og familien min vil selvsagt ha besøk og se meg mer. Det jeg savner mest er å lage mat hjemme på kjøkkenet mitt, og så savner jeg selvsagt de to kattene mine. Nå glemte jeg nesten mannen min – jeg savner jo han også!

«Drømmene mine for fremtiden er ganske beskjedne. Jeg drømmer om at vi kan bygge et hus og kanskje skifte ut bilen, akkurat som de fleste andre.»

Drømmene mine for fremtiden er ganske beskjedne. Jeg drømmer om at vi kan bygge et hus og kanskje skifte ut bilen, akkurat som de fleste andre. Men mest av alt drømmer jeg om at krigen i Ukraina skal ta slutt. Jeg er fra Ukraina. Flere i familien min har flyktet, men foreldrene mine er der fremdeles. De er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på når jeg legger meg.

Etter at krigen brøt ut, har jeg gått med en konstant klump i magen, og derfor er det så viktig for meg å jobbe. Når jeg jobber, er tankene mine et annet sted. Her må jeg konsentrere meg om mannskapet og gjengen min, og om å hjelpe gjestene. Jeg har ansvar for 26 personer fra mange ulike land. Noen har jobbet ombord i flere år mens andre begynte i forrige uke. Det er gøy å se hvor samkjørte og sammensveiset vi blir. Sånn blir det når man er sammen døgnet rundt i flere måneder!

Kokk på kjøkken med forrett.

Kjøkkensjef Klaus danderer retten slik han vil ha den, slik at alle kokkene kan se hvordan retten skal presenteres.

Klaus (55) fra Østerrike, kjøkkensjef

– Jeg er opprinnelig fra Østerrike, men jeg har kone, to barn, tre hunder og et svømmebasseng i Sør-Afrika - også bor jeg altså ombord på et skip på Donau! Jeg har jobbet om bord på flere ulike båter tidligere, men de siste fire årene har jeg vært kjøkkensjef på Vivienne. Når man bor på et skip i månedsvis, er det deilig å kunne gå i land noen ganger. Jeg elsker å gå på matmarkeder når vi kommer til en ny by, og matmarkedet i Barcelona er min definitive favoritt – helt perfekt. Det bugner av oster, skinker, grønnsaker, kjøtt, fisk og bakervarer. Jeg kan gå der i timevis!

Når man skal lage mat til mange mennesker samtidig, må man være god på planlegging. Vi gjør klart så mye som mulig i forkant, og vi begynner med middagen når lunsjen er ferdig.

Jeg anretter en tallerken der jeg presenterer hvordan alle rettene skal se ut når vi skal servere dem til gjestene, så kan alle kokkene se hvordan kjøttet, fisken, grønnsakene og sausen skal danderes og legges. Dessertene er gjerne litt kunstferdige, og det er mange gjester som blir imponert når de ser, og ikke minst smaker, på dem. Konditoren vår er utrolig flink, og noen ganger må han ut å hilse på gjestene og ta imot komplimenter. En gjest spiste nylig fem porsjoner med eplekake og karamellsaus. Haha! Det er jo ingen ting som gleder meg mer enn å se at gjestene liker det vi serverer.

«En gjest spiste nylig fem porsjoner med eplekake og karamellsaus. Haha! Det er jo ingen ting som gleder meg mer enn å se at gjestene liker det vi serverer.»

Kona mi jobbet også på båt, men hun sluttet da vi etablerte familie. Nå jobber hun innen eiendom. Det funker ikke at to jobber på båt når man har barn og er borte i lange perioder. Jeg er fire måneder om bord, og så drar jeg hjem til familien. Når jeg kommer hjem er det fullt kjør med barn og oppgaver som har hopet seg opp, så da er det rett inn i hverdagen igjen.

Mann i hovemesteruniform står i restauant

Slobodan har familien sin hjemme i Beograd, og selv om han er mye borte fra dem er han glad for å ha en trygg jobb.

Slobodan (54) fra Serbia, hovmester

– Da jeg var ung studerte jeg politikk og religion hjemme i Beograd, men da Balkan-krigen brøt ut, måtte jeg finne meg en annen, og tryggere, jobb for å kunne forsørge familien. Jeg har jobbet på mange ulike skip opp gjennom årene. I mange år jobbet jeg som servitør og hovmester ombord på de store cruiseskipene, men i 2021 begynte jeg på Vivienne. Det er på en måte som et stort cruiseskip i miniatyr, men en stor forskjell er at jeg ser så godt hvordan naturen endrer seg utenfor vinduene. På et elvecruise-skip er vi nærmere land, og for hver dag så kan jeg se hvordan omgivelsene og fargene forandrer seg.

Elvecruise-sesongen er vår, sommer og høst, så når vinteren kommer, reiser jeg hjem til familien. Jeg har kone og to sønner hjemme i Beograd. Når man jobber ombord på en båt, er man borte fra familien lenge ad gangen. Man går glipp av å se barna vokse opp, og kan ikke alltid være til stede når det trengs. Sønnene mine går til moren sin når de har spørsmål eller problemer, mens jeg er mer som en kompis som kommer på besøk. Det er prisen man må betale. Til gjengjeld har jeg en trygg og godt betalt jobb, og jeg kan forsørge familien min på en god måte.

«Så fort jeg har noen ledige timer, finner jeg fram en bok. Jeg er veldig glad i å lese og har mange bøker på lugaren min.»

Når jeg går i land i en ny by, liker jeg å gå ut å få litt frisk luft. Jeg er jo over gjennomsnittet opptatt av god mat og god service, så noen ganger spiser jeg lunsj på en restaurant med noen kolleger. Jeg besøker gjerne også et museum eller en bokhandel. Så fort jeg har noen ledige timer, finner jeg fram en bok. Jeg er veldig glad i å lese og har mange bøker på lugaren min. Jeg fyller opp kofferten med bøker når jeg reiser på jobb, og bytter dem ut når jeg kommer hjem igjen. De store og tunge bøkene som krever mye konsentrasjon, lar jeg ligge. Det passer best med de litt lettere bøkene etter en lang og hektisk dag på jobb i restauranten.

Kaptein i styrhuset på elvecruiseskip

Kaptein Aleksandar er veldig glad for å kunne seile på Donau igjen etter to år med pandemi.

Aleksandar (57) fra Serbia, kaptein

– Jeg har seilt i nesten 40 år både til sjøs og på elver, og jeg har styrt alt fra store fraktskip og passasjerskip til mindre elvecruise-skip som Vivienne. Under koronaen ble det plutselig helt stille og jeg kunne ikke jobbe. Jeg følte jeg meg som en fisk på land. Jeg er vant til dette livet, og jeg er så glad for å være om bord igjen.

På Vivienne er vi et mannskap på 46 personer fra mange ulike land. Jeg snakker fem språk, og kan prate med de fleste kollegene mine, men engelsk ... Jeg forstår det godt, men jeg snakker det helst ikke.

«Under koronaen ble det plutselig helt stille og jeg kunne ikke jobbe. Jeg følte jeg meg som en fisk på land. Jeg er vant til dette livet, og jeg er så glad for å være om bord igjen.»

Alle kollegene mine har viktige roller i forskjellige deler av skipet, og min jobb foregår i styrhuset. Der har jeg alt jeg trenger, og jeg har full oversikt og utsikt. Det er stor forskjell på å styre en båt på havet og på en elv som Donau. På denne turen reiser vi gjennom syv land og stopper både i store byer og små landsbyer. Noen ganger kjører vi på natten for å komme frem til en ny destinasjon på morgenen, og enkelte steder er det sluser som vi må gjennom. Rett utenfor Wien kjører vi inn i Freudenau-slusen som senker båten over 20 meter ned til neste vannivå. Det er fortsatt like fascinerende.

Vivienne er et førsteklasseskip med alle fasiliteter. Skipet ble totalrenovert i 2020, og er topp moderne. Ved hjelp av moderne hydraulikk, kan jeg også senke deler av båten for å komme under lave broer.

Familien og kona mi bor utenfor Beograd. Barna har flyttet ut, og jeg har et barnebarn på fire år. Noen ganger må jeg se på bilder og filmsnutter av henne, og vise dem til kollegene mine. Hun er så nydelig og morsom.

Portrett av kvinne i uniform bak resepsjonsdesk.

Olgica er helt fersk i jobben som resepsjonist på MS Vivienne.

Oligica (28) fra Montenegro, resepsjonist

– Jeg har en master i turisme og jeg begynte på Vivienne for en uke siden. Jeg elsker å reise så det er helt perfekt for meg å jobbe på en båt der man ankommer et nytt sted nesten hver dag. Når jeg har fri, går jeg ut i byen og gjør som turistene gjør; jeg går på sightseeing!

Under studiene var jeg på utveksling i Finland i fem måneder. Jeg var der fra januar til mai, og jeg fikk med meg både en bitende kald vinter og en fin vår. Jeg studerte turisme i byen Kotor i Montenegro og den har en natur som kan minne litt om den norske. Jeg vil gjerne se flere nordiske land, men øverst på ønskelista står Japan. Japan er så ulikt alle andre land jeg har vært.

«Når man ikke skal ut å reise selv, er det jo gøy at verden kommer til arbeidsplassen min og at vi kan oppleve noe sammen.»

Jeg synes det er gøy å jobbe på et skip fordi jeg får møte mennesker fra så mange land og kulturer, og høre så mange språk. Når man ikke skal ut å reise selv, er det jo gøy at verden kommer til arbeidsplassen min og at vi kan oppleve noe sammen.

Portrett av mann

Nicolae er cruisemanager, og den jobben er aldri kjedelig!

Nicolae (44) fra Romania, cruisemanager

– Jeg har nok vært på over 150 cruise, og ingen cruise er like! Noen ganger må man kaste seg rundt og finne raske løsninger på ting som oppstår. Det skjer alltid noe nytt, og er aldri kjedelig. Denne turen er spesiell fordi vi får oppleve syv land og fem hovedsteder på 11 dager. Det er en kulturreise som tar deg gjennom forskjellige land og språk, og hvor man får møte ulike mennesker og kulturer. Jeg har bakgrunn som lærer og jeg spesialiserte meg innen språk, så jeg synes denne turen er spennende. Landene i øst og Sentral-Europa har mye å by på og er rike på historie og opplevelser. Flere av landene var bak jernteppet i mange år.

«En mer ukjent by som jeg også vil nevne er Novi Sad. Mange blir positivt overrasket over denne byen nord i Serbia, av vakker arkitektur og et stjerneformet fort.»

Dette er en lang reise med 1500 kilometer seiling, og det er vakker utsikt uansett hvor du ser. Ett av høydepunktene på turen er når vi seiler gjennom Jernporten, som er det smaleste punktet på Donau. Og hvis jeg trekke fram en favorittby så må det bli Budapest med sin vakre arkitektur og spennende historie. En mer ukjent by som jeg også vil nevne er Novi Sad. Mange blir positivt overrasket over denne byen nord i Serbia, av vakker arkitektur og et stjerneformet fort.

Livet som cruisemanager er delt i to. Livet på jobb og livet hjemme. I den kalde sesongen mellom november og mars, er jeg hjemme med kone og to barn i Romania. Da lager jeg nye cruise-programmer, setter nye ideer ut i livet og tar meg av kontorarbeid. Og ikke minst må jeg gyve løs på en to do-liste som kona har klar når jeg kommer hjem. Når man er borte fra hverandre i perioder, må man inngå noen kompromisser. Vi savner hverandre selvfølgelig, men samtidig så tjener vi godt ombord på skipet, noe som gjør at vi kan opprettholde en god levestandard. Det er en motivasjon, og noe som gjør det enklere å dra.

Bli med oss på elvecruise!

Oktober 2022

November 2022

Desember 2022

Februar 2023

Mars 2023

April 2023